Luft, vann og mat!

 

 

Av siv.agr. Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no01.11.06

 

Mennesket klarer seg få minutter uten tilførsel av luft, noen dager uten vann og noen uker uten mat. Så sentralt er altså luft, vann og mat for deg og meg.

Likeledes er mennesket et skjørt system, får man tarmslyng lever man normalt ikke lenge om det ikke blir utført en operasjon som gjenoppretter tarmfunksjonen. Slutter de elektriske signalene og kommer fra hjertets sinusknute dør vi raskt. Et nyfødt barn lever heller ikke mange dagene uten omsorg.

Synes noen å glemme disse livsens viktige forutsetninger for livet? Vi fylles daglig av begreper og uttrykk som for eksempel BNP (brutto nasjonal produkt), innovere (forandre, innføre noe nytt), inflasjonsmål etc. Disse begreper hviler alle på det faktum at en nasjon må ha nok tilgang på luft, vann og mat ellers faller alt annet i grus meget raskt.

 

Aftenposten melder 29.10.06 om mulige konsekvenser ved fortsatt global oppvarming, sitat: ”Rapporten, som legges frem for den britiske regjeringen i morgen, sier at det kan koste verden nærmere 50 trillioner kroner om ingenting blir gjort, og at så mange som 200 millioner mennesker kan drives på flukt på grunn av tørke og oversvømmelser, blant annet i Bangladesh, India og Egypt.” En kan anta at dette regnestykket ikke er det endelige, siden vi kjenner alt for godt blant annet avskogingen i verden og dets konsekvenser.

 

En journalist spurte engang hvor økonomien hadde sitt opphav/fundament. Svaret var ganske enkelt: fotosyntesen og det den produserer for oss av luft og mat. Uten fotosyntese får vi ingen økonomi. Ordet økonomi kommer fra det greske oikos (husholdning) og nomos (lov) det vil si husholdningens lov som også har noe med økologi (læren om husholdning) og bærekraft å gjøre. Økonomien henger nøye sammen med naturforvaltningen eller vår husholdning om man vil.

 

Så ser man at ringen er sluttet den dagen vi oppdager og forstår at K. Bjørnebo har aldeles rett i at: ”Da vi ble tro-løse mot Himmelen, forrådte vi jorden”.

Det gir seg altså også et utslag i hvordan vi behandler naturen og ser på økologien. Dyrker vi egoet, dyrker vi ikke naturen.

Menneskets første og egentlig eneste oppdrag som vi fikk av Gud i Edens have var kort: ”Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.” Altså var gartneryrket vårt eldste yrke – men etter Syndefallet skjedde det mye på dette området.

 

Vi kan oppsummere ved å lese Johannes 1. brev 2, 15-17 :

”Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.”

 

”Og verden forgår og dens lyst;” står det – det er det vi ser rett for våre øyne i dag!