Kristningen av det norske folk

 

 

Svein Willy Sandnes i Norge IDag intervjuer Jørgen Høgetveit - Juli 2006

 

1. I 1030 falt Hellige Olav på Stiklestad. Dette er vel den første kristningsbølgen her i landet. Hva betydde dette for kristningen av det norske folk?
Vi hadde jo hatt rike tider før Hellig Olav trådte fram. Han var jo en del av kristningsættaYnglingeætta – som i flg. Tor Heyerdal synes å ha sine røtter over i Sverige og til Kaukasus og mot Midt-Østen og kristendommen derifra. Et uhyre interessant perspektiv  som faghistorikerne steiler overfor – men som jeg tror har svært mye for seg. Mye i Norges historie tyder på sterke bånd og påvirkning i  Østerled. Og påvirkningen derifra kom også fra Vesterled som både Snorre og sir. W.Churchill påpeker. Dette var ikke katolsk påvirkning, men en vesentlig sannere kristendom – som i lange tider stod i kraftig opposisjon mot katolikkene helt fram til Kong Sverre som ”talte Roma midt i mot.”

 

Hellig Olav kom jo tilbake fra Russland da han red til slaget på Stiklestad i 1030, men lenge før det holdt han et avgjørende slag på Nesjar i 1016. Og da knesatte han sin makt som gjorde at han kunne begynne å bygge Den norske kirke med prester og prestestyre over hele landet. Det ga forkynnelse, og landet ble styrt på basis av Hellig Olavs lov fra Moster i 1024 som begynte slik: ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må holde landet vårt bygd og drotten vår med helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.” Dette ble tatt inn i en rekke landslover og hele Olavs påvirking ble – på tross av stor motstand og død – kraftig befestet ved alle de undre som fulgte etter hans fall på Stiklestad i 1030. I løpet av ca. ½ år snudde stemninga totalt i Norge, og de sendte folk til kong Jaroslev i Novgorod/Russland for å hente Olavs sønn Magnus hjem og krone han til barnekonge. Dette innevarslet det ”store sædskifte” slik at det ble slutt på å sette ut barn, ha friller, ofre træler og mye annet. Senere fikk man også i Norge to gode bibeloversettelser til gammalnorsk og uhyre viktig for kristningen.  Jo, han stod for en viktig del av kristningsarbeidet og oppbyggingen av vårt folk – og også utover i Norden.


2. For noen hundre år siden skjedde det en vekkelse gjennom Læstadius. Hva var dette?

Det var den store vekkelsen på Nordkalotten som en del av det mektige åndens vær på evangelisk – luthersk grunn som Gud lot skje over hele Norden i det nittende århundre. I nord med Lestadius, Pavo Rustalainen i Finland , Rosenius i Sverige og Hans Nielsen Hauge i Norge. En ufattelig rik tid som la et grunnlag for kristenliv og nasjonsbygging som kulturhistorikere fremdeles stiller seg undrende overfor. Vi som kristenfolk   aldri glemme å takke Gud for denne arven og arbeide for å fornye den!

3. Hvilken betydning har dette hatt for kristningen av det norske folk?
Det la grunnlaget for store og stadig voksende folkevekkelser i hele det nittende århundre fram til Norges Frigjøring i 1905. Det er også fundamentet for norsk verdensmisjon.  Det var etter hvert en mektig skare av et omvendt lekfolk og bønnefolk med ”ei tenaste stor for Gud, frå dag til dag i det stille” som bar fram en ny og gjenreist nasjon i menighet og samfunn – som ble ufattelig godt for kvinne og mann og barn. En velstandsnasjon knapt en drømmer kunne forestille seg. Denne arven må fornyes – og Gud er den samme i dag som den gang. Hans nåde er uendelig og rik for oss alle, ja hele nasjonen – slik at vi igjen kunne bli et folk som vandret på Hans stier – i Hans lov etter et omvendt og villig hjerte.


4. For noen hundre år siden skjedd det en vekkelse gjennom Hans Nielsen Hauge. Hva var det som skjedde?
Ja, det har jeg allerede vært inne på – og en fyldig gjennomgang av det kan man lese seg til i boka mi ”Norges Frigjøring. Jørgen Løvland og 1905”. Det var egentlig et foredrag og ikke et bokmanus, men de lange linjer og perspektiver er veldokumentert.  Men kort fortalt så var Hauge grepet av Den Hellige Ånd så sterkt at intet stoppet han i hans kamp for sjelene og Norge. På tross av 11 fengslinger i han 8 årige virke og mye annet ondt, la han og hans et folk et grunnlag for en fullstendig restaurasjon av kristenliv og samfunn. Kristenretten fra Hellig Olav ble fornyet på ”evangelisk – luthersk” basis og Norge gjorde en ”pakt” med Gud som man kalte Restaurasjonen eller Konstitusjonen – altså Grunnloven. Et unikt frihetsbrev for land og folk!


5. Hva har dette betydd for kristningen av det norske folk?
Hans virke kan ikke overvurderes. Og det har virket langt utenfor Norges grenser. Jeg vet at avdøde gen.sek i Mekane Jesus kirken i Etiopia  Guddina Tumsa var grepet av Hauge og det samme var Kagawa i Japan. Vi har Hauges venner i USA osv. Om vi gjenriser den historiske kunnskap om hva våre fedre skapte – vil det igjen gi kraft og forståelse for hva som må til for vår fremtid om Gud gir tid. Gud er den samme!


6. Hva har dette betydd for å få folk til å arbeide?
Familienheten var fundamental både som ”det første riket” villet av Gud og som arbeidsfelleskap. Synet på Guds gode skaperverk – naturgrunnlaget og respekten for kroppslig arbeid i trofast hverdagsslit – var noe helt nytt. Gudsfrykt med nøysomhet la grunnlaget for kapitaloppsparing og fin veloppdradd ungdom som ga grunnlag for videre oppbygging av nasjonen. Sosiologiens grunnlegger, Max Weber sier at kapitalismen (ikke ekstrem liberalisme) ble skapt av protestantene i Holland. Velstand og misjon fulgte i deres fotspor.


7. Radiotalen til Hallesby i 1950-årene oppleves av mange som en milepæl når det gjelder kristningen av landet. Hva var budskapet fra Hallesby?
Han satte folket på skarpt valg: evig liv eller evig fortapelse, og det skapte et veldig opprør å få presentert sannheten så klart og skarpt på riksnettet så tilhørerne ikke kom utenom. Han forkynte ”lov og evangelium” for at munnene skulle lukkes og mennesket stå skyldig for Gud, men også få høre nådens budskap ved tro på Jesu Golgataverk alene.  Det førte også til at livet igjen ble alvor for folk, og mange ble omvendt. Men det førte også til en fast sensurtjeneste av taler og andakter i NRK, og mange ble redde for å svinge Ordets tveeggede sverd – dyppet i kjærlighetens olje. Men Guds Ord er ikke bundet om vi igjen kan be fram frimodige vitner som også er villige til å lide! Men det er Ordet og bønnen som må gjøre det: Det gjorde Gud! (Rom. 8,3) Vi ser Hans finger i vår historie og det er Hans inngripen vi roper etter!

 

8. Hvordan ser du på reaksjonene etter denne radiotalen og hva betydde denne talen for vekkelsesarbeidet her i landet?

Det har jeg vel allerede vært inne på. Virkningen var tosidig. Og den redselen som grep mang en kristen for å forkynne livsalvoret etter den intense helvedsdebatten, må vi be Gud om å bli kvitt så vi igjen kan tale som Guds Ord taler. Det nytter ikke med alle slags metoder og midler. Det er kun Guds Ord ved Gudgrepne vitner som kan sprenge det hedenskapets mørke som nå sniker seg over land og folk.

9. Evangelist Steinar Harila er en av flere som har stått i vekkelse her i landet i de ti siste årene - i tillegg til at han også har stått i vekkelser
i Russland. Hvordan ser du på dette arbeidet?

Jeg tror det er et svært viktig arbeid – for både å bygge og styrke den åndelige misjonsbasen som Norge har vært i over hundre år, og som er meget truet i dag. Og arbeidet mot Russland med kombinasjon av åndelig og materiell hjelp i en god enhet – er uhyre viktig for de som får hjelpen, men den er også viktig for Norge. Russland er i elendig forfatning og er fremdeles en trussel mot Norge. Men som med Nansens hjelp og det Samemisjonen driver inne på Kola nå – medvirker det til å svekke denne faren for overfall som klart er til stede. Et annet åndelig folk gjør ikke fort onde ting – og det ligger noe underlig i dette at man slår ikke den hånd som viste barmhjertighet og ga en godt budskap og mat.


10. Hva kan gjøres for at det skal bli mer vekkelse og at flere skal ta imot Jesus her i landet?

Først av alt må det bønn til – ydmyk bønn som vi ser det hos Daniel, Nehemias og flere. Vi har syndet – vi har ikke æret Guds navn og vist Han takknemlighet som vi skulle og burde. Så må vi bli et bibellesende folk igjen – daglig – så Bibelen får prege vår tankegang og Gud selv fått adgang til hjerte og sinn med dom over synd og nådig tilgivelse og hjelp til livsstriden. Og så trenger vi å be fram forkynnere som med frimodighet forkynner en hel Bibel – og da mener jeg en hel Bibel, ikke at bare de sentrale frelsesdeler er Guds Ord. Deretter må det skikkelig folkeopplysning til så tankeverdenen blir kristnet igjen. Og på denne basis et enig kristenfolk som slutter opp i bønn og arbeid og ikke lar seg skremme av mediabråk m.m. – mens ”Jerusalems murer” igjen reises i landet vårt. Bønneløftene er rike – og Gud er den samme!