En sang som hjalp i døden

 

 

Tekstboks:  Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no22.12.06

 

Det var året 2004 og førjulsvinter. Vi hadde møteuke på det lokale bedehus, og Kjetil Fredriksen talte og sang for oss. Samtidig lå en ung kvinne, kone og mor for døden. Hun var svært musikalsk og dirigerte flere kor i bygda – så det berørte mange at hun nå var alvorlig syk. Vi ble bedt om å be for henne under møtet og det ble gjort av en av møtelederne.

 

For første gang hørte - i alle fall jeg - sangen som Kjetil sang for oss:  

Jesus så alltid på syndere først 

det ble meg min redning og fred

Synden var stor men hans nåde var størst

og jeg fant min frelse i det,- - ” 

 

 

Koret lyder med Jobs ord slik:

”Jeg vet min gjenløser lever, 

og når mitt livsverk til grunne går,

Han som den siste på støvet står

- og da skal jeg skue min Gud.”

(Tekst og melodi er av Jorunn Dubland Tendeland og grep oss sterkt. Kjetil ble bedt om å synge den mange ganger den møteuka. Hør lydspor her.)

 

Så døde den unge kvinna fra mann og barn, og mange fra bygdene møtet til begravelsen og minnestunda etterpå. Den ene av møtelederne ble bedt hjem til foreldrene som forestod begravelsen, og da fortalte mor hennes følgende. Hun satt ved sykeleiet dag og natt og den syke var urolig. Hun visste at hun var glad i sang og musikk. Så fant hun fram noen kassetter blant annet med denne og en annen sang som jeg ikke husker. Og da de ble spilt falt, jenta til ro.

 

Møtelederen fra bedehuset som fikk høre dette under den forberedende samlingen i hjemmet, tenkte med en gang på møteuka og ble sterkt beveget. Da minnestunden kom, fortalte moren det for den tallrike forsamlingen og da fikk jeg høre denne mektige og underlige minnelsen om noe som skjedde i åndens verden. En kveld med forbønn og sangen ”Jesus så alltid til syndere først, det ble meg min redning og fred, Synden var stor men hans nåde var størst og jeg fant min frelse i det,-” Det er to steder Herren vil bo – i det høye og i det sønderbrutte hjerte sier Skriften.

 

Så fikk vi alle synge sammen med en sjel på vei til himmelen. På tross av hvor vond og tragisk døden og atskillelsen her på jord var og er – så var dødens brodd brutt. Og i og med at sangens betydning for kvinna i dødsskyggens dal ble fortalt offentlig, fikk troens barn være med å vitne for sambygdingene: ”Jeg vet min gjenløser lever og når mitt livsverk til grunne går, Han som den siste på støvet står, og da skal jeg skue min Gud.”


 

Jeg vet min gjenløser lever

 

Tekst og melodi av

Jorunn Dubland Tendeland

 

Jesus så alltid på syndere først

det ble meg min redning og fred

Synden var stor

men hans nåde var størst

og jeg fant min frelse i det

Men i blant tårer rant

jeg så forsakelsens drømmer forsvant

men ett fikk jeg møte det med

 

Kor:

Jeg vet min gjenløser lever

og når mitt livsverk til grunne går

Han som den siste på støvet står

og da skal jeg skue min Gud

 

Dagen vil komme da alt svinner bort

og ingen kan følge meg mer,

alt blir til støv

det som før syntes stort,

vil smuldre og så falle ned

Alt jeg fant - er et navn

klynger meg til det

og hvisker det fram

Og da vil han komme hit ned.

 

Kor:

Jeg vet min gjenløser lever

og når mitt livsverk til grunne går

Han som den siste på støvet står

og da skal jeg skue min Gud

 

En gang skal gåtene finne sitt svar

hver tåre skal Gud tørre bort

Lovsang vil stige forunderlig klar

i takk for det Jesus har gjort

Jeg ser han - ser Guds lam

jeg er i Sion og elsket av han

fullkomment er det Han har gjort.

 

Kor:

Jeg ser min gjenløser lever

merket av nagler og tornekrans,

ser Han i seierens stråleglans,

og vet at jeg skuer min Gud.