Jørgen Høgetveit om strømkrisen, EØS og EU:
- La EU oppheve EØS-avtalen ved et veto til Tjenestedirektivet

 

Intervju i Norge IDag med Jørgen Høgetveit, i AKF29.11.06

 


 - EØS-avtalen er så uheldig for kraftsituasjonen – samt en rekke andre forhold her i landet, at jeg mener at Stortinget bør legge ned veto mot EUs Tjenestedirektiv slik at man får slutt på EØS-avtalen. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit. Gjennom mange år har han vært svært opptatt av kraftutbygging men også andre ressursspørsmål for at folk her i landet skal ha et bærekraftig livsgrunnlag bl.a. få nok strøm til en rimelig pris.

I 2003 fikk vi sjokkmeldinger om enorme strømpriser som rystet hele den norske befolkning. For noen måneder siden kom lignende signaler. Det er uklart om man i løpet av kommende vinter får enorme strømpriser som følge av knapphet på strøm.

Overordnet prinsipp
Jørgen Høgetveit viser til at Norge helt fra kraftutbyggingen her i landet startet for cirka 100 og siden og fram til for cirka 15 år siden, har hatt som overordnet prinsipp at kraften skulle brukes på en slik måte at folk hadde rimelig strøm og at man hadde rimelig strøm til industri og annen virksomhet i et mørkt og kaldt land. De som bygget ut skulle ha rimelig fortjeneste, men det skulle ikke være slik at man tok ut stor profitt av vannkraftressursene - og lot den norske befolkning «blø». Kraftutbyggingen var finansiert av folket og utbyggingen skulle tjene folket. I 1991 forlot man dette gamle prinsippet og fikk Energiloven til fordel for prinsippet, gjorde kraftselskapene om til A/S og noterte dem på børsen. Nå er man bundet opp til EØS med Energiloven og to direktiver slik at det er EU som styrer energiproduksjonen og forbruket også i Norge. Det fører til full nedtapping av de store og mindre vannmagasinene sommerstid mot kontinentale priser

og så må man håpe på høstregnet. Kommer det ikke – er vi i krise og må ta inn forurensende kraft fra utlandet til høye priser. Dette kan selvsagt føre til store problemer for de mange tusen store og små forbrukere rundt om i landet – som det gjorde det forrige gang.

 

Energilov
Han viser til nevnte energilov vedtatt av Stortinget som må endres for at vi skal få orden må energiprisene igjen, men at energiloven ikke kan endres

på grunn av at to EU-direktiver som knytter hele loven om energi opp til EUs indre politikk.

- Poenget med EU og EØS er jo at man skal ha de fire friheter – bl.a. fri flyt av også energitjenestene for at man kan tappe maksimal profitt ut av vassdragene - i stedet for det gamle norske prinsippet om rimelig strøm til den norske befolkningen - og da har man etter mitt syn ikke noen annen vei å gå enn å oppheve EØS-avtalen, sier Høgetveit. Vi har lovhjemmel og økonomi til å komme oss ut.

Han viser til at EU-ambassadør Percy Wetserlund advarer Norge mot å legge ned veto i saken om Tjenestedirektivet ­ for et slikt veto kan avvikle hele EØS-avtalen sier han.  Jeg mener at man her kan slå to fluer i en smekk ved at man for det første slipper tjenestedirektivet som vi er imot og for det andre slipper EØS-avtalen som har skapte store problemer både forkraftforsyningen, fiskeriene, landbruk og andre deler av norsk infrastruktur som er avgjørende for vår

nasjonale bærekraft, sier Høgetveit.

I tillegg vil vi komme oss ut av det stormaktsspillet som vi nå ser utvikle seg mellom Russland, EU og delvis USA. Russland legger nå opp til en bruk av sine store energiressurser som et kraftig pressmiddel i det internasjonale politiske spillet. Det ser vi bl.a. av at Putin bruker Norge charter nekt som pressmiddel mot EU. Vi har nevnt at EU innlemmer Norges energi- og andre ressurser sterkere og sterkere som et annet trekk i dette storpolitiske spillet. Det kan bli farlig for oss.

- Kan Norge stå utenfor EØS?
Ja, vi kan stå utenfor EU med vår velfungerende nasjonalstat, store ressurser og la en frihandelsavtale ta over – slik som Sveits har det. Og så bør vi huske på at vi ideologisk hører hjemme i den anglo-amerikanske sammenheng og har gjort det gjennom lang tider. Vi hører ikke hjemme i en kommunistisk (Russland) eller katolsk (EU) sammenheng. Interessant er det i denne sammenheng å se Aftenposten.no siterer fra ”The Economist” som viser at det er de protestantiske nasjoner med Norden i spissen - samt de anglo-amerikasnske nasjoner - som har de beste folkestyrer. Der hører vi hjemme som nasjon, sier Jørgen Høgetveit avslutningsvis.