Hatikva – Håpet, Israel er ikke alene!

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no17.07.06

 

Israel trakk seg ut av Libanon i 2000, ”Vestbredden” (den såkalte) er langt på vei fri for jøder og fra GAZA trakk jødene seg ut av i 2006 – hvorfor stopper da ikke terrorismen? Skal de ut av hele sitt land? Hvorfor tillater Libanon (les Syria) at Hizbollah opererer fra Libanesisk territorium?

 

Etter 1948 forlot dette antall jøder sine naboland:

Marokko 250 000, Algerie 150 000, Irak 125 000, Tunisia 110 000, Iran 80 000, Egypt 75 000, Jemen 61 000, Syria 45 000, Libya 40 000 og Libanon 20 000.

Israel består i dag av 0,178 % av det PLO charteret kaller ”det arabiske hjemland”, altså mindre en Hedmark fylke og er ca 50 mil langt og kun 1,7 mil på det smaleste.

De tidigere kriger har vært: Uavhengighetskrigen i 1948, Sinai-felttoget i 1956, Seks Dagers-krigen i 1967,Udmattelseskrigen (ved Suezkanalen) i 1968, Yom Kippur-Krigen i 1973, Litani-operasjonen (i Libanon) i 1978, krigen mot PLO i Libanon 1982 - og nå to-fronts krigen i syd mot Hamas i Gaza-området og mot nord mot Hizbollah i Libanon og nå ”Rettferdige belønninger” (på engelsk: ”Operation JustRewards”).

Det er de samme islamister jødene har møtt og møter på hjemmebane som vi i Vesten møter bl.a. i Europa og som også tar livet av sine egne i for eksempel GAZA. Islamister som har kontakter også til Kina, Iran og Russland i et geopolitisk storspill!

 

Den bibelske vinkling på Midt-Østen konflikten er flere, men bl.a. kan vi lese profeten Sakarias 12, 1-3:

”Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.”

 

Jerusalem er en av de byene i verden som samler flest journalister – hvorfor? Jo, man senser å være midt i verdenshistoriens sentrum der Gud er hovedaktøren og der Han nå er inne i sluttfasen for å sette en endelig stopper for denne verdens fyrste, Djevelen. Det er ikke til å undre seg over at Den onde da raser i sine krampetrekninger.

 

USAs utenriksminister, Rice, uttaler at en våpenhvile ikke vil løse Midt-Østen krisen. Dessverre er nok det rett observert, krisen er langt dypere en vi nordmenn forstår. Men hvorfor flertallet av norske media nå støtter opp om det arabiske ønske om å kaste alle jøder på havet kan man undre seg over. Hvorfor NrK og Den norske regjering fronter et slikt syn nå føyer seg bare inn i rekken av tidligere utspill. Dette syn er omtalt i en 60 minutters video med tittelen ”Mediamakt” (bestilles fra www.norskisraelsenter.no) der bl.a. NrKs dekning av Libanon krigen i 1982 i detalj gjennomgås. Odd Karsten Tveit mistet der sin troverdighet som journalist. NrK syntes ikke å like og presentere Sannheten om konflikten og ville dermed heller ikke endre beviselig usann informasjon sendt på statskanalen NrK. Lite er endret siden 1982, selv om Sannheten til tider er så åpenbar at man ikke tørr fullstendig å forvrenge den, siden vi i Norge på flere områder fremdeles befinner oss i et demokrati som bl.a. gir oss muligheten for alternative nyhetsinformasjon.

Hatikva (Håpet) er Israels nasjonalsang og den lyder: “1. So long as within our breasts, The Jewish heart beats true, So long as still toward the east, To Zion looks the Jew. 2. Our hopes are not yet lost, Two thousand years we cherished them, To live as a free people in our land, Land of Zion and Jerusalem.”