Francis Shaeffer og den nye nyortodoksien

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.09.06

Til tider ”fronter” godt utdannede mennesker som mener seg å holde seg etter Bibelen blant annet en ”kombinasjonsteologi” der Darwinisme og Bibels Skapelse prøves integrert. Nå er det slik at Bibelen ikke lar seg integrer på denne måten, enten tror man det som det står eller så følger man onde åndsmakter bevisst eller ubevisst. Den nye vinklingen nå er et forsøk på å introdusere ”ID-Bevegelsen” til Norge altså de som jobber med Intelegent Design. Det kan være på sin plass og igjen minne om noen setninger ført i pennen av Francies Shaeffers.

Francies Shaeffers ”Skjebnetime” (ISBN 82-503-0715-1, Ansgar, 1986) er på mange måte hans boklige testamente. Det er interessant det som skrives i kapittelet ”Den nye nyortodoksien” på side 35:

”Det er bare èn måte å beskrive dem som ikke lenger tror at hele Bibelen er ufeilbarlig: På tross av at mange av disse fremdeles blir kalt bibeltroende kristne, er vi nødt til å kalle deres syn en form for nyortodoks, eksistensialistisk teologi. Det sentrale for denne type teologi er at Bibelen gir oss en religiøs opplevelse, men at den inneholder feil der den handler om områder som vi kan kontrollere – dvs. historie og vitenskap. Dessverre må vi si at dette synet nå også har fått innpass blant konservative kristne. Denne nyortodokse, eksistensialistiske teologien blir nå faktisk ofte presentert som bibeltro teologi.

Spørsmålet er om Bibelen sier oss meningsfylte og kommuniserbare sannheter når den omtaler historien og universet; historien helt tilbake til tiden før Abraham, tilbake til de første 11 kapitlene av 1. Mosebok. Eller om den bare er meningsfull der den taler om såkalte religiøse ting.

T.H. Huxley var biolog, en venn av Darwin og bestefar til Aldous og Julian Huxley. Han skrev i 1890 at han så for seg en tid ikke langt inn i fremtiden da tro skulle bli skilt fra alle fakta, spesielt fra historien før Abraham, og at troen ved hjelp av dette skulle gå seirende gjennom alle problemer. Dette er en overraskende uttalelse til å være i 1890 før eksistensialistisk filosofi eller teologi hadde dukket opp. Huxley så virkelig tydelig hva som kom til å skje, men jeg er sikker på at han og hans venner så på denne uttalelsen som en god vits. For de forsto godt at dersom troen blir skilt fra fakta, og spesielt fra skapelseshistorien, blir den ikke noe annet enn en slags opplevelse av rus.”