Forente Nasjoner – United Nothing – på Forargelsens berg

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no04.09.06

 

Av alle ting er F.N.s hovedkvarter plassert på den høyden i Israel som kalles Forargelsens berg i Jerusalem. Ikke langt unna der skal Josafats dal ligge, hvor verdens nasjoner en dag skal måtte møte opp og stå til regnskap for hva de har gjort mot Guds folk.

 

At de er plassert på dette berget er meget talende fordi det var der haremet til Salomo lå – der hvor han hadde sine 1 000 kvinner, foreninger delvis inngått for å danne allianser med nabostater. Men det var også disse kvinnene som drog med seg sine avguder. Kvinnene og avgudene fikk etter hvert plass i Salomos sitt hjerte og drog han vekk fra Abraham, Isak og Jakobs Gud. Disse avgudene dyrkes av disse verdens nasjoner som befolker Forargelsens berg, avguder av stein og tre og uten makt i forhold til Israels Gud. Og det har vi jo så tydelig fått demonstrert helt fra dens start.

Vi husker Folkeforbundet før siste verdenskrig. Da Mussolini fra Italia overfalt Etiopia i 1935 og Haile Selassie talte i Folkeforbundet og ba om hjelp. Delegatene kikket alle veier og ingen hjelp var å finne mot overfallsmakten – før Churchill fra de troendes England – innsatte Montgomery og slo Rommel i Nord Afrika i 1941. Men da keiseren gikk ned fra talerstolen, mumlet han hen for seg: I dag oss - i morgen dere. Og det fikk han til fulle rett i der han kunne observere det hele fra orkesterplass som landflyktig i England – der hvor han også møtte kong Håkon og knyttet vennskapsbånd som fikk stor betydning etter krigen for norsk misjon til Etiopia!

 

Så etter krigen – da store deler av verden lå i ruiner – prøvde man å gjenreise Folkeforbundet – nasjonene fortsatte å rase. Nå kalte de det De forente nasjoner – og kommunistene ga dem en minneplate hvor de skal ha skrevet inn ordene fra Skriften om å smi sine sverd om til hakker og spyd til vingårdskniver (Mika 4) – nok et utspill fra den kanten for å starte sitt gigantiske fredsskuespill  - mens de hadde helt andre planer. Planer som ganske snart utviklet seg til masse og store okkupasjoner verden rundt fra Sovjet, fra Kina og flere andre kommunistiske stater. De som virkelig kunne demme opp mot disse destruktive krefter, var ikke FN – men de to gamle herremenn som underskrev Atlanterhavspakten ute på Prins of Wales i Nord Atlanteren i 1941 – Roosevelt og Churchill. Det ble en god og kraftig pakt som kjørte barbariet over ende og utviklet seg til NATO – men som etter hvert drog inn katolsk fasistiske land som Franco`s Spania og etter hvert flere uten en rett åndelig basis. Og FN fikk stadig flere nasjoner med seg til det til slutt hadde flere – over 60 % - totalitære nasjoner med seg enn demokratiske. Ikke noe rart at man innen de angloamerikanske nasjoner igjen begynte å drøfte mulighetene av å lage en ny demokratisk organisasjon.

 

Og FN pratet videre – akkurat som Folkeforbundet – og Arnulf Øverland raste mot dem da de ikke gjorde noe da kommunistene overfalt Ungarn i 1956. Da betegnet han FN som ”samvittighets vaskeriet FN” – der man drev på med retorikken sin mens folkene gikk under. Og slik har det fortsatt – og Norge har pøst inn kapital og talt FNs sak i årtier – enda man klart og tydelig måtte se at det var ingen beskyttelse å finne her – snarere tvert imot.

Det ene landet etter det andre ble rent overende av diktatorer i Øst og Vest og Afrika. FN så på, skrapte sammen til litt humanitære hjelp – men skulle det gis hjelp som monnet – måtte USA og England på banen. Og skulle det gripes inn med våpenmakt – var det de samme nasjonene som måtte stille opp – som i 1940-45.

 

Bare kikk dere rundt i verden så ser en fort hvem som kjemper hvor med ungguttene sine. Mens FN pratet videre og samlet seg mer og mer om å fordømme Israel i resolusjon etter resolusjon – men heller ikke her maktet de stort annet enn å prate. Og en dag skal de måtte møte opp i Josafats dal – ikke langt unna Forargelsens berg - med sine representanter - for å få sin dom av Herren. Er det rart nasjonene raser og Kofi Annan igjen ber jødene forsvinne fra Libanon som FN selvsagt ikke hadde ryddet opp i i flg. deres resolusjon nr. 1559. 

Skal jødene - etter å være angrepet med store offer – igjen la hatets makter fylle opp våpenarsenalene og igjen angripe Israel med deres kvinner og barn og ungt soldatblod? Nei, Israel blir stående inntil det blir slutt på pratet og rettferdig handling begynner å skje. Men det skjer nok ikke fra FNs side – et forenet ingenting kan knapt vente seg annet enn et oppgjør i Josafats dal.