Flomkatastrofer i Øst-Afrika, Etiopia – og løsningen

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no24.08.06

 

Dagen hadde den 18. august et femspalters oppslag med denne overskriften – bortsett fra at flomkatastrofe var formet i entall og jeg skriver i flertall. Jeg kommer tilbake til det.

Den verste flomkatastrofen Dagen melder om nå, har foregått i Omoelven hvor 14 landsbyer er oversvømmet og 20 000 mennesker har mistet hjemmene sine. Omoelven er en stor flod langt vest mot Sudangrensen – vestenfor Konso, Gidole og Arbaminsh som er kjente misjonsstasjoner. Her finner man store deler av nedslagsfeltet som samler vannet til floden og oversvømmelsene. Men hvorfor går det slik - det er hovedsaken. Dagen melder videre at i de siste flommer er det omkommet ca 870 mennesker i Etiopia. I tillegg er landet – sammen med landene på Det afrikanske horn rammet av tørke og sult. Det dreier seg om titalls millioner som kan dø – om man ikke gjør det riktige og noe som virkelig monner.

 

Oversikt over katastrofeområdene

I 1974/75 var jeg tilsatt som Development sekretær i Syd Synoden ved Synodesenteret i Awasa og hadde ansvaret for å bygge opp kontoret og planlegge 3 større utviklingsprosjekter for Syd-Etiopia etter den første store hungerskatastrofe som bl.a. førte til keiserens fall – og revolusjonens blodbad.

Det var en forferdelig tid – hvor jeg tross alt fikk rikelig anledning til å tråle landet på kryss og tvers i småfly med Gustav von Rosen, i større fly og pr Landrower i mye uveisomt terreng.

Denne praktiske oversikten både i fugleperspektiv og i detaljer på bakken samt lesning og samtale med en rekke eksperter ga meg en unik innsikt i hva som skjedde med livsgrunnlaget for folket og bærekraften til landet. Bl.a. hadde jeg grundige turer inn i Omo området. Jeg ble fløyet av Gustav von Rosen og hans sønn Erik von Rosen i deres effektive Saabmaskiner, samt en helikoptertur med Helimission. Det var avsatt 3 dager og de skaffet meg en fabelaktig oversikt med sine  - til dels dristig lavtflyvninger både over nedslagsfeltene til Omofloden og ned i selve floden. (Se bilder ”For Media” til sist)

 

Årsak og virkning

Folket i Etiopia – som i mange andre u-land med sårbare områder – hadde overbelastet landet med hogging, beiting og brenning til jorda lå åpen og rød som en slaktet dyreskrott uten evne til å ta vare på nedbøren eller skape miljø og produksjon av mat og råstoffer. ”Uten skog – intet liv”. Skogene i Etiopia er redusert – til og med regnskogsområdene - ned til 2-3%, ikke minst i dette tett befolkede nedslagsområdet til Omoelven. Dette får enorme konsekvenser på en rekke områder av naturens bærekraft for land og folk. For disse over 70 millioner lutfattige stakkarer hjelper det lite med milde pengegaver og nålestikk av hjelpeprogrammer med brønner etc. Ofte kan det bare gjøre galt verre ved ytterligere overbelastning av naturgrunnlaget.

 

Det man aldri må glemme, er at når man fjerner vegetasjonskåpa fra naturen kommer hele skaperverket i ubalanse. En meteorolog i Addis Abeba fortalte meg at det i 1974 ikke var kommet mindre regn i landet totalt, men det var så galt fordelt. Årsaken var at de lavere områdene var avskoget og albedoen (varmeutstrålingen fra jorden) var øket og drev regnskyene høyere opp og lengre inn før de kondenserte og regnet falt. Og da skjedde det i de områdene som var nedbørrike fra før Dermed hadde vi storflommene som bl.a. raser med 8 meter vannvegger nedover mot Somalia og nå i Omo området. Når skogen er fjernet, blir knapt ¼ av regnvannet tatt vare på – resten, ¾, renner vekk og skaper katastrofeflommer. Vannveggen kommer – pga avskogingen - uhyre fort og farlig. Jeg har sett konsekvensene i en mindre elv utenfor Konso. Ingenting av skog og røtter holder vannet igjen. I tillegg er det heller ikke noe skog og røtter som tar vare på vannet og lar det synke ned i grunnen for å danne nytt grunnvann. Fordampning fra trekronene settes også ut av spill og dermed en del av transporten og fordelingen i landet. Derfor synker grunnvannet på de store plan over hele verden. Jeg opplevde det selv i Mali hvor grunnvannet i løpet av få år var sunket 10 meter. Økologer hadde i den store tørken i begynnelsen av syttiåra observert at et 1000 Km2 stort området som var forvaltet rett, ikke ble utsatt for tørke, mens resten var hardt rammet.

 

Selv om den urbane uforstand stadig glemmer at vi lever i og av skaperverket – så må vi repetere det igjen og igjen til det sitter. 58 % av fotosyntesen foregår på landjorda – og dette produserer alt av mat minus fisk, alt av råstoffer minus mineraler. Dette er igjen basis for mennesker og dyr og den økonomiske prosess som foregår i et hvert land. Arne Garborg forstod forskjellen mellom pengekapital og realkapital (naturressurser) ved å si at: du kunne ha lommene fulle av penger, men svelta, tyrsta og frosa i hel om det ikkje var mat, drikke og klede å få. Vi kommer aldri til å leve i en etterkulturell landbrukskultur, selv om vi forlater de fleste andre kulturer. Kort sagt, som en gammel ordfører uttrykte det: Det blir aldri upopulært å ete – og i tillegg trenger vi råstoff og miljø som bærer oss og ikke dreper oss som tørken og flommene gjør i Etiopia.

 

Hva må gjøres?

Ja, jeg prøvde å risse noe av dette i de nevnte utviklingsprogrammer. Noe ble gjort, men det ble satset alt for lite - delvis på grunn av at man kanskje ikke forstod problemene til bunns, selv om jeg hadde understreket betydningen av skogreisning og flere senere gjorde det samme. Dessuten gjorde ikke revolusjonen og de mange krigene mot Eritrea mulighetene bedre for å få gjort noe. I tillegg tok staten den flott landbruksskolen Wondo Gennet - som sivilagronom Trygve Haugeland (Lyngdal) hadde bygget opp litt nord for Awasa. Det var et stort tap, og Haugland var meget skuffet da han kom ut i 1975 og sammen med meg skulle se over mine planer for anbefaling til NORAD.

Jeg skal i denne sammenheng ikke gå inn på hvilke muligheter misjonen og kirka hadde til å beholde skolen eller evt. nå få den igjen. Det positive tross alt - og i denne sammenheng - er det jeg nylig fikk opplyst fra en som hadde vært innom skolen. Staten hadde nå gjort landbruksskolen om til Universitetet for skogbruk i Etiopia. De hadde 600 studenter og skulle øke med ytterligere 200. Med den rette undervisning er det å håpe at det etiopiske folk selv vil ta hånd om gjenreisningen av landet sitt - om Gud gir tid. Jødene har gjort det på en grunnleggende og fabelaktig måte etter at de kom tilbake til Israel - og har nå plantet ca 250 millioner trær i det lille landet og skapt miljø, mat- og råstoffproduksjon som bærer en stadig voksende befolkning. (Araberstatene er stort sett omgjort til ørkenstater med oljemakt og er destruktive på mange måter)

Intet mindre enn jødenes kunnskap og praksis må til i det lidende etiopiske folk. Men de har jo før fått evangeliet og masse løfter i Skriftene fra jødene – så hvorfor skulle de ikke nå også få del i deres store kunnskap om forvaltningen av skaperverket som Skaperen har gitt oss som vår bolig.

 

 

*************

 

For Media

Følgende bilder kan sendes som JPG-filer om det er ønske om å bruke artikkelen:

 

  1. Utmagret barn i Mega med tørrmelkspose ved siden av
  2. Kvinne med utmagret og sykt barn
  3. Gustav von Rosen i sin Saabmaskin som bl.a. ble brukt til matbombing
  4. Avsvidd landsby og arealer
  5. Foran Saabmaskinen i Arba Minch. Gustav von Rosen t.v. Jørgen Høgetveit i midten og Erik von Rosen t.h.
  6. Lavtflyvning i Omofloden med Gustav von Rosen
  7. Stammefolk i båter av trestammer i Omofloden