”Filosofen” J. Gaarder, Israel  og Gudsopprøret

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no07.08.06

 

”Filosofen” Gaarder – mannen bak ”Sofies verden” solgt i ca. 20 millioner på 54 språk – har kastet seg inn i Israel debatten godt hjulpet av Aftenposten. På god kronikkplass samt et stort helsides oppslag på s. 8 den 5.8. d.å. legger han etter min mening det ”filosofiske” fundament for å oppheve og rasere jødestaten og deres åndelige basis i Bibelen. Og med tilleggsintervjuet på s. 8 lar Aftenposten han på en finurlig måte fri seg fra skylden av sin forferdelige kronikk. Noe mindre kunne man selvsagt ikke gjøre det av en slik berømthet! Hans budskap er i kortversjon følgende (med korte kommentarer):

 

-  ”Vi tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk”

-  Han slår dagens Israel i hartkorn med div. apartheidregimer.

-  ”Å opptre som Guds utvalgte folk  - - -  er en forbrytelse.”

-  Han tror ikke på at Gud ”har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem

    morsomme steintavler, brennende busker,- - -”

-  ”Vi kaller barnemordere for barnemordere -” men tydeligvis ikke norske politikere o.a. for

    det samme!

-  Han forkynner at vi er ved ”et vannskille” og sier at ”de får ikke fred før staten legger ned  

    sine våpen”. ”Måtte ånd og ord blåse Israels apartheidmurer overende. Staten Israel

    eksisterer ikke. Den er uten forsvar nå, uten hud.” Han omtaler sine utsagn som en

    ”domsprofeti” mot Israel – og har profeten Amos`s form som forbilde. Problemet hans er at

    profet betyr Guds munn – og ”profeten” som her opptrer, har allerede fornektet Gud og

    Hans ord skriftlig flere ganger i sin kronikk. Hans videre utgytelser er om mulig enda verre

    hvor han bl.a. omtaler Gud i svært krenkende ordelag.

 

To ting renner meg i tankene om denne filosofens storhetstanker i relieff:

  1. Misjonshistorikeren O. Handeland forteller om en solid bonde fra Heddal som het Håve. Han hadde besøk av prof. Monrad. Håve gjorde seg litt dum og spurte prof. : ”Kva er det du gjer inne i Kristiania?” Prof. svarte at han var prof. i filosofi ved Universitetet. ”Kva er filosofi for noko”, undra Håve. ”Det er et forsøk på å ettertenke, tenke etter de tanker som Gud har tenkt forut”, svarte den lærde. ”Nei, er det det,” svara Håve. ”Men hender det då ikkje at du kjem til å tenkja slikt som Gud aldri har tenkt?” Slik tenker lekfolket som den urbane stupiditet harselerer med i så mange saker etterhvert.
  2. Europa hadde en filosof som også drev med store mennesketanker. Han het Friedrich Nietzsche. Min lektor i historie fortalte at da de ryddet opp offisersbrakkene i Norge da krigen var slutt – lå det på hvert nattbord: ”Also so sprach Zarathustra” – Nietzsche`s bok om over og undermennesker og gode med røtter ned i Darwinismen. Boken var en viktig del av Hitlers tenkning og praksis. Filosofen hadde jo først avsatt Gud og forkynte visst at når Gud er død, er allting tillatt. Vi vet jo hvem som er døde av de to!

Vi vet også hvem som menneskelig talt reddet oss – sir Winston Churchill – ”den  

vestlige sivilisasjons redningsmann” – mannen med kraftige røtter ned i den åndelige virkelighet som hadde bygget Storbritannia og U.S.A. og fridde oss fra dette barbariet som nå grep Europa. (Flere av hans mektige utsagn kan man gjerne skaffe om ønskelig.)

 

Gud står den stolte imot – men den ydmyke gir Han nåde. Hybris – hovmodet - sa også de gamle grekere er livsfarlig – og det regnes også som ursynden i Skriften.  Endog de gamle romerske keisere skal ha hatt en mann som stod bak på vognen da de toget inn i Rom i triumf etter seierrike slag. Hans ord til keiseren var: Husk du er støv. Husk du skal dø!

Noen også i Aftenposten og på Universitetet hadde gjort klokt i å minne også denne ”filosofen” om en del av disse sannheter – for hans utspill kommer ikke til å gå upåaktet hen. Han kan selvsagt si og skrive så mye han vil at Gud er død – og at jødene har ”noen morsomme steintavler” og slå seg i lag med statsråd Djupedal som ville hugge sin nye skolelov ”i stein” – som en ny liten ”Moses” – men fremdeles er det latterlig. Og Gud har etter mitt syn - møtt slike karer før og omtaler dem slik: ”Den ugudelige sier i sitt overmot. Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker” Salme 10,4, og ”Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.” Salme 14,1.

 

Så ”visdommen” som falskelig kaller seg så (1.Kor. 18-28) – har aldri imponert det sant troende lekfolk i Norge gjennom hundreårene – det vitner bl.a. Håves samtale med prof. Monrad om. Lekforkynnernes forhold til naziregimet i Norge, forteller det samme – man bøyde ikke av for uretten, men stod på Ordet.

 

Holberg har også noen interessante ord til datidens Erasmuser som hadde mistet ”bakkekontakten” og måtte bringes tilbake med ganske hardhendte midler etter å ha plaget folket representert med sine gode og arbeidende foreldre, med sin dårskap.

 

At Israel er ved et veiskille, det vet vi - for det sier Guds Ord, men ikke det veiskille som ”filosofen” innbiller seg. Det han tydeligvis ikke vet og burde ha advart mot er at verden og etter hvert Norge er ved et veiskille som kan berede vår egen undergang som nasjon. Det taler Ordet om – og ”filosofen” får ha meg unnskyldt – men jeg stoler mer på det Ordet som har båret mine fedre og vårt folk i mer enn tusen år – enn en berømthet fra Oslogryta – som jeg virkelig nå frykter hva vil skje med.

Når Mona Levin uttaler at ”Det er det styggeste jeg har lest siden Mein Kampf” og at ”Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lese noe som dette” – så er det et sannhetens ord. Hun gjør narr av disse ”modige” mediafolk som logrer for muslimene, men angriper jøder. Hun tilføyer på spørsmål om Gaarder som ”jødevenn”: ”Hva skal man med fiender hvis man har slike venner? Det er synd at et presumptivt intelligent menneske kaller de ti bud for ”morsomme steintavler” og sparker bein under det som både den kristne og jødiske sivilisasjon er bygget på. Jostein Gaarder er en internasjonalt kjent person, og bør føle et tilsvarende stort ansvar. Han går i sin egen felle, når han går fra å snakke om staten Israel i et avsnitt til å angripe det jødiske folk i neste. Han angriper dermed hver eneste jøde i verden, i USA, Norge eller Midtøsten. Det er svært alvorlig, og hvis Gaarder ikke innser det er han veldig dum. Han vet hva han gjør.” (Uth. av meg)

 

At Aftenposten – som har en tidligere Vårt Land red. og søndagsskolelærer Matre som redaktør - setter slikt blasfemisk sludder på trykk – er et kapitel for seg. Aftenpostens opptreden før siste verdenskrig i forhold til jødene – og deres skriverier samt karikaturtegninger mot jødestaten nå – gir dem etter min mening et mer en frynsete rykte som ”jødevenn” sammen med denne ”filosofen” og hans radikale portefølje.