Fellesskap eller samfunn i Kristus?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no23.11.06

 

Man opplever for tiden – stadig oftere – en forkynnelse og et møteopplegg som minner mer om ”social gospel” enn vekkende evangelisk forkynnelse som fører folk på kne for Gud til omvendelse og fornyelse. Det triste med dette er selvsagt at det gir intet for evigheten – og aldeles ikke det man tror man får – et sant fellesskap.

Det blir et sosialt fellesskap med lite og tynn tale og sang, men med kos og mat og det man i slike sammenhenger godt kan klare seg uten – fordi vi har nok av det i våre velfødde hjem om det er aldri så koselig.

Dette er langt unna det Bibelen omtaler om å ha samfunn med Kristus og hverandre. Den solide kosten i forkynnelse av Guds Ord med lov og evangelium hører man lite til – og sangene er stort sett av det tomme, moderne slaget med dårlig noe monotone melodier og lite Bibelsubstans. De figurerer stort sett på overheader og de virkelige matnyttige sangene av Luther, Brorson, Landstad m.fl. gode læresalmer – er overhode ikke med - ikke engang utdeling av sangbøkene.

 

Min mor fortalte meg fra de gryende krisetider i England – da hun studerte der borte i begynnelsen av trettiårene at sangen hadde noe av det samme preget – med tynne sanger og stadig repetisjon av enkle rytmiske kor – som opplevdes som et forsøk på en musikalsk rus. I tillegg er det en del fiffige påfunn med bønnevandringer fra stand til stand. En undres om det er en begynnende trening til katolske pilegrimsvandringer? Dette er samlet sett noe helt annet enn en samling av Guds Ord som skaper sant fellesskap med syndenød og frelsesfryd og hvor sjelen opplever å ha hatt en mettende møte med Gud og hverandre.

Johannes taler om dette i sitt 1. brev. kp. 1. v. 7: - men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”

Og hvilke lys taler Johannes om her? Jo, selvsagt – ikke en hvilken som helst Jesus som doseres mange steder i dag, men dette verdens lys som kommer med ”lov og evangelium” og med bud fra en Gud som elsker oss således at Han ga oss Sin egen sønn for at hver den som tror på Han ikke skal fortapes men ha evig liv. Han som er lovens ende til rettferdighet – ja nettopp etter Hans gode lov som Han har oppfylt for oss ved Sin soningsdød på korset - og som overlater hele Sin seier til hver den som tror på Ham. Dette skaper samfunn med Han og med hverandre.  Derfor burde møtene kalles ”Samfunn i Kristus” og ikke bare Fellesskap – og dermed fylles med innhold deretter.

 

Men budskapet fra Han skaper ikke uten videre sosialt fellesskap. Det setter også skille som da Jesus talte sterke sannhetsord om den sanne tro og kjødet som gagner intet – for da ble resultatet dette: ”Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til meg, uten at det er gitt ham av Faderen. Derfor drog mange seg tilbake og gikk ikke lenger sammen med ham. Jesus sa da til de tolv: Vi også I gå bort.”  Joh. 6,65-67.