Den protestantiske verden har de beste demokratier

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no26.11.06

 

Det er Aftenposten nett som bringer denne informasjonen fra ”The Economist” og deres index for demokratier. Listen ser slik ut:

 

”De beste
1. Sverige 9,88
2. Island 9,71
3. Nederland 9.66
4. Norge 9,55
5. Danmark 9,52
6. Finland 9,25
7. Luxembourg 9,10
8. Australia 9,09
9. Canada 9.02
10. Sveits 9.02
17. USA 8,22
23. Storbritannia 8,08”

 

De skriver videre: ”Til grunn for indeksen ligger 60 indikatorer fordelt på fem brede kategorier: (Norges karakter i parentes)

·  Valgprosess og politisk mangfold (10)

·  Sivile rettigheter (10)

·  Myndighetens funksjon (9,64)

·  Politisk deltagelse (10)

·  Politisk kultur (8,13)

De siterer ”The Economist” bl.a. slik:
”Demokrati er mer enn summen av sine institusjoner. En demokratisk politisk kultur er avgjørende for at demokratiets legitimitet, funksjon og opprettholdelse. En kultur med passivitet og apati, med lydige og føyelige borgere er ikke forenlig med demokrati.”


Som de mer grundige leser av vår nettavis har merket seg – så har NKA hatt liggende på et av sine innvalg sitater av den dyptloddende teolog og tenker Olav Valen-Sendstad. Han peker nettopp på det faktum at det var ”den evangelisk-lutherske” tro som skapte denne respekt for enkeltmenneske og dermed de frie velordnede gode folkestyrte kulturer. Han skrev bl.a. slik omlutherhuset” (nasjonene) i heftet ”Moskva-Roma, Fjorten epistler om verdenspoli-tikken og det 20de århundres motrevolusjon.”:

”Å komme over i den protestantiske verden fra de to nevnte er å komme til en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal, demokratisk, sosiologisk sett svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme og de frie nådegavers utfoldelse.  Nå kom et nytt menneskesyn og en ny frihet og orden i begge regiment.

I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privat-kapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot ekstrem sosialisme og kollektivisme. Både i Norden, i det vestlige kontinentale Europa, England og USA ser man” - at Europa finner sin egen vei ”Velferdsstaten” ”i forhold både til kommunismen (Moskva) og fascismen (Rom).” (uth. av red.)

Så lenge de protestantiske folk kjenner seg bundet til sin historiske arv, tradisjon, kristendom og kultur, kan disse innflytelser og den megen forvirring ikke få nevneverdig betydning. Helt annerledes blir det fra den tid disse folk åndelig og mentalt taper kontakten med sin fortid. Da dukker ikke bare Moskvas og Roms ”5te-kolonner” opp i ly av den politiske og religiøse frihet (som de selv er svorne fiender av), men deres ideer og idealer søkes omplantet i vår jord – ”både på det politiske og det kirkelige område”.  Og han fortsetter: ”Med den ateistiske materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske" teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende.” (uth. av red.)

 

Se også: Rettferdiggjørelsens betydning. og les mer om temaet i: Guds to riker og Guds to sverd.