Araberne har erklært krig

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no17.07.06

 

For mange år siden – i 1968 ved den russiske invasjonen av Tsjekkoslovakia rykket pansret kjøretøy fram mot Grense Jakobs elv. Styrkene på Porsangermoen ringte Otto Grieg Tidemann som da var forsvarminister om hva de skulle gjøre. Det blir ”plakaten på veggen” var det konsise svar. Hva betydde det? Jo, at etter våre erfaringer fra 2. v.k. så skulle en ikke nok en gang se fremmede uniformer på norsk jord uten at enhver soldat øyeblikkelig løsnet skudd til forsvar.

 

Araberne har igjen og igjen beskutt og invadert Israelsk jord, skutt soldater og kidnappet andre. Om man ikke har avgitt en formell krigserklæring – så er det som har skjedd – krigserklæring god nok – og gir Israel full dekning for full mobilisering. De billige unnskyldningene om at jødene okkuperer arabisk jord – vet alle som vil vite det – at er tøv. Videre sier man at om bare jødene gir mer land for fred – blir det fred. Hele historikken fra 1948 taler imot slik propaganda.

 

Så klandrer man dem for at de slår for hardt tilbake. For det første kan intet land la sine soldater i nød – oppleve at forsvaret ikke gjør sitt ytterste for å knuse fienden og redde dem uten at de undergraver sitt eget forsvar. Noe annet ville demoralisere de samlede styrker og gi en langt mindre slagskraftig styrke.

 

Når så fienden forstår at nå har de gått for langt – så er det til å be om våpenhvile og rope på internasjonal hjelp – og de kommer. Tåketale kommer fra våre statsledere. Undrer meg på om ikke vår ledelse i dag ville gjøre det samme som man ga ordre om i 1968, men man kan aldri vite, kanskje ville de overgi oss uten sverdslag. Det gjør ikke jødene – og de er i sin fulle rett.

 

Og ropet lyder til internasjonale organ – og de starter sine uttalelses- og resolusjonskverna som A. Øverland i sin tid kalte ”samvittighetsvaskeriet F.N.) . Nasjonene reiser seg i tur og orden i hatkampanjer mot jødene – igjen og igjen er de på ”onde tunger” over hele verden. Og i dypet trenger djevelens onde tanker fram:

kom la oss utslette dem så de ikke mer er et folk.

 

Men vi som kjenner Skriften vet at dette ikke vil nytte. Riktignok vet vi at jødefolket i dag kunne vært over 250 millioner om det ikke hadde vært for verdens dødelige ondskap, men den bibelske rest har alltid blitt igjen. Og Skriften vitner kun om to utdrivelser av landet – og to tilbakekomster – så verdens nasjoner har Skriften mot seg - og da har de Gud mot seg!

Og jødene har lenge ventet på Gog-krigen som er skildret i Esekiel 37-39 – en regional krig – som har latt vente på seg. Men det underlige er at når den kommer - er alle de kjente nasjonene rundt Israel borte. De nevnes ikke i Skriften – bare nasjoner som ligger fjernere. Det kan tyde på at nasjonene som nå er randstater til Israel er utslettet og borte. Og mangt kan tyde på at det er nettopp det som skjer i den første krigen som nå synes å være under oppseiling og skal være ledet av Sydens konge – som gjennom hele Skriften er Egypt. Videre tyder mye på at Egypt skal bli dømt med både krig og tørke og spredt i Midt-Østen i 40 år. En profeti som er nevnt flere steder i GT og enda ikke oppfylt. Så nasjonene kan vel rase – men mennesket spår og Gud rår!