Relatert stoff:

Hva er katolisisme?

Protestantismen lærer oss ”nåden alene”

Enhet med Rom, eller frelse fra Fortapelsen?

Rettferdiggjørelsens betydning

Vatikanets dødsmesse

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no – 07.04.05

Fredagens dødsmesse (8.04.05) over pave Johannes Paul II skal i følge media ledes av kardinal Joseph Ratzinger, 78 år. Han er leder av avdelingen i Vatikanet som var kjent som den hellige inkvisisjonen, og som har stor innflytelse i den katolske kirke. Ratzinger er opprinnelig tysk, og har gjennom arbeidet skaffet seg tilnavnet ”Pavens torpedo”. Han er også blitt beskyldt for å forsøke å bringe dissidenter til taushet. Han er i dag den rangeldste kardinalbiskop og er dekanus for kardinalkollegiet.

Hvem disse herrer i den katolske indre sirkel er og driver med kan Olav Valen-Sendstad best utrykke i heftet ”Moskva-Rom - 14 epistler om den verdenspolitiske situasjon.” i kapittel 10 om ”Jesuitter i Norge”: ”Den jesuittiske motrevolusjons strategiske mål er opprettelsen av den totalitære (autoritære) statsmakt i intimt samarbeid med den absolutte pavemakt i Rom. Dette mål innebærer en sosial, politisk, og ”åndelig” gjenopprettelse av ”middelaldersystemet” (pavemaktens glanstid). ( ) ”Den første store krig, som ledd i denne motrevolusjon, var verdenskrig II 1939-45, satt i scene av den Berlin-Rom-Tokio-akse hvori paven (jesuittene) var en hovedfigur.” Det skal legges til at Valen-Sendstad utdyper temaet meget grundig utover disse sitater. Det skal også legges til at det, etter hukommelsen, var en pater (Stampfel) som i stor grad førte Hitlers ”Mein Kampf” i pennen – hvilket svært få snakker om i dag.

Dødsmesse og skjærsild, men hvor blir nåden av?

Fredagens seanse i Vatikanet er et rekviem som kommer av det latinske requiem, som betyr hvile. Dette er en katolsk sjele- og dødsmesse som begynner med ordene Requiem aeternam dona eis, Domine, Evig hvile gi ham, Herre. (www.caplex.no) Paven, sammen med andre katolikker, får altså en sjanse nr. 2 til å ”tekkes Gud” og vinne yndest. Denne Skjærsilden, det at man ”får en ny sjanse” etter døden til å komme til himmelen er en alvorlig gal lære. Guds Ord skriver til oss: ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den;” Matteus 7,13. Røveren på korset fikk også Jesu Ord på at han i dag skulle bli med til paradis og ikke veien om en skjærsild!

Den Katolske Kirke er ikke tuftet på ”nåden alene”, men de lærer at det må et lite bidrag til av mennesket for å bli frelst. Dette er vranglære for det står: ” For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave,” Efeserbrevet 2,8. Og så utledes gjerningene fra nåden i Kristus, men nåden kommer først og det er den som frelste oss ikke gjerningene.

Menneskedyrking praktiseres også av pavekirken og Mariadyrkelsen der hun er mellommann mellom oss og Jesus er her sentral. Guds Ord lærer oss der i mot:

”For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid…” 1. Timoteus 2,5-6

Det er kun Jesus som vi har å sette vårt håp til og Han er mellommannen mellom mennesket og Gud! ”For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.” 1.Korinterbrev 3.11

Ingen vet om pave Johannes Paul II gikk evig fortapt, det vet alene Gud Fader i Himmelen. Men om paven trodde det han offisielt bygde den katolske lære på da han døde gikk han fortapt – det viser de siterte bibelversene oss.

Kjell Magne Bondevik

Statsminister Kjell Magne Bondevik skriver bl.a. i sitt minneord om paven: ”18. september 2003 ble jeg mottatt av pave Johannes Paul II i hans sommerresidens i Det apostoliske palass i vakre Castel Gandolfo utenfor Roma. Nå er han borte. Han har lyst sin siste velsignelse og lagt hyrdestaven ned. Jeg møtte en sterk åndelig og moralsk kraft i en fysisk svekket mann. Det kjentes vemodig å se ham slik. Men håndtrykket var fast, og blikket klart.” ( ) ”Med meg til paven hadde jeg den nye boken om kirkeprovinsen Nidaros, "Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537". Boken er NTNUs markering av 850-årsjubileet for opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros. At dette jubileet i Trondheim sommeren 2003 kunne feires av katolikker og lutheranere fra hele Norden, og med kardinal Walter Kasper som Vatikanets representant, er løfterikt for det viktige arbeidet for større enhet mellom kirkene. Johannes Paul IIs besøk til Norden i 1989 var i seg selv et viktig bidrag til kirkelig enhet. Derfor kan også vi i Norge - i hovedsak lutheranere men med nær 50.000 katolske trosfeller blant oss - i dag takke for Johannes Paul IIs lange tjeneste som kristenhetens mest synlige lederskikkelse. Vi lyser fred over hans minne.”

Dette er dramatiske ord fra en statsminister som er pliktet på Grunnlovens § 2:

”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.” (Norges Grunnlov i tiden før 1956.)

Økumenikk som Bondevik her prøver på er den sikre vei til forfallet i en nasjon der man bytter bort evighetsalvoret og nåden alene ved troen på Jesus Kristus den oppstandne! Det er et annet ”evangelium” Bondevik her taler og ikke det evangelium som kan frelse meg og deg, fordi den katolske kirke altså ikke tror på Jesus alene til rettferdiggjørelse og er derfor ikke trosfeller. Hvilket de gjerne skulle vært, men ikke er i følge Guds ord om saken.

Felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren

Statskirken i Norge har ved sin underskrift av ”Felleserklæring (joint declaration) om rettferdiggjørelseslæren” inngått et alvorlig læreavvik som er så alvorlig at man i praksis har satt en strek over læren om rettferdiggjørelsen av tro alene. Det var bl.a. dette Luther fikk på plass i sin kamp mot den katolske lære som bygget på menneske- og menneskeverk.

Dokumentasjonen på dette finner du her:

”Katolsk/luthersk felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren. På Kirkemøtet i Trondheim 9. - 14. november 1997 ga Den norske kirke sin tilslutning til et historisk dokument. Dokumentet er resultatet av flere års samtaler mellom Vatikanets råd for fremme av kristen enhet og Det Lutherske Verdensforbund. Man konkluderer med at de to kirkefamiliers teologiske uenighet om rettferdiggjørelseslæren, som var et av reformasjonstidens sentrale stridstema, er så liten at ingen av partene har grunnlag for å fordømme den andres lære.” Teksten i sin helhet finner du på www.kirken.no/Moteplasser/jointdec.cfm .

Jesus er den samme i dag!

Så minnes vi Jesu Ord: ” Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?” Lukas 18, 8b.

Men vi minnes også Hans Ord i Esaias 1, 18: ”Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” Her er det altså, for hvert et menneske, åpnet veien like inn til Gud ved troen på Jesus Kristus – han som i Johannes 3, 16-18 sier: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulde bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.” Det er dette www.kommentar-avisa.no prøver å peke på i sitt stoff.

Så møter altså Gud oss verken gjennom våre gjerninger eller Maria, men gjennom sin sønn Jesus Kristus og Ham alene!