”Takken låg blodlaus som bøn –”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.12.05

 

 

Det er dikteren Tor Johnsson som skriver dette i diktet ”Til ein namnlaus”. Han lærte aldri denne ”namnlause” å kjenne – så langt jeg har forstått ut fra artikler og hans egne dikt – og han avsluttet meget tragisk.

Enda verre blir det nå når makten i Norge tar fra barna kristendommen og vil nekte foreldre og barn å takke Herren for maten. Den urolige sjel – som lengter etter mening, sant liv og salighet – blir som Tor Johnsson – stående i den dypeste ensomhet overfor den ”namnlause”.

 

Tor Johnsons vare sinn så skaperverket rundt seg – det vakre – det velsignede – som vitnet om en Skaper og ga det gode gaver som skapte takknemlighet som gjensvar i sinnet – men ingen fortalte han navnet og bønneveien til alle gode gavers giver – så skriver han:

 

”Kven skal eg takke – for det eg fekk sjå – sola gå under – og berga dei blå? Kven skal eg takke for all denne æra – i dette å gå her – og vera og vera -.

 

Kven skal eg takke – for det eg fekk li – så gleda fekk grunn – å røta seg i? Skogen har gøymt meg – og jord har eg femnt – men kven eg skal takka  - har ingen nemnt.

 

Det bleka mot blånar – i nattsvarte brunnmen takken låg blodlaus – som bøn i min munn. Kven er du gjevar? - - - -  Du namnlause gjevar – eg får ikkje fred – før eg kan takka – for alt som laut skje –.”

 

En gjennomgang av Tor Johnsons samlede dikt vitner til fulle om et vàrt og djupt sinn som ble lukket inne blant opprørere og – så langt jeg kan tolke diktene hans – etter hvert kjempet med andre åndskrefter og tapte.

Men poenget mitt nå, er å peke på hvilke uhyrligheter man begår når man vil rydde bort fra vår gamle kristne kultur Herrens navn og takken til Skaperen som gir alt liv og holder det oppe til Herrens dag den store og forferdelige - om en ikke kjenner Jesu navnet i tro.

De rød-grønne og flere med dem, påtar seg et uhyggelig ansvar!