Sjokktall om vold i skolen

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no13.10.05


Dagbladet.no ved Anne Marte Blindheim melder 10.10.05: ”En nasjonal undersøkelse som utført av Utdanningsforbundet i samarbeid med kanalen viser at én av seks lærere er blitt fysisk angrepet på arbeidsplassen én eller flere ganger i løpet av de siste fem åra. Én av fem lærere er blitt utsatt for trusler på en slik måte at han eller hun opplevde det som ubehagelig.
Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, mener at det i tillegg finnes store mørketall.” Enkelte elever benevnes av lærere også som ”tikkende bomber”. Helga Hjetland i Utdanningsforbundet sier at Utdanningsforbundet har gjort mye for å redusere slik vold og jobber med nulltolleranse for vold, trakassering og trusler.
Men hun tilføyer at ” - Vold og trakassering handler ikke om enkle løsninger og disiplin og orden. Dette er ikke et pedagogisk problem, det er mye større. Det handler om elever som trenger mer hjelp, sier lederen i Utdanningsforbundet.

Det er riktig at dette problemet er komplekst, men det finnes nok fellesnevnere som jeg ikke kan se berøres i disse oppslagene om vold i skolen. Dvs for et par år tilbake ble det fokusert kraftig på at skoler ikke skulle tillate banning i skolen og det gav ”oppsiktsvekkende” resultater. (se artiklene Argumenter mot banning og annet snakk, Del I og Argumenter mot banning og annet snakk, Del II – kilde: www.kommentar-avisa.no).

I Sverige kom det for mange år siden ut en bok som het ”Dagis nej takk”, den gir (eter hukommelsen) et innblikk i hvordan barnehager (les bortsetting av foreldreansvaret store deler av uken) påvirker barn.
I Tyskland mener jeg, etter hukommelsen, at man i 80 åra snakket om at man hadde oppdratt sine egne terrorister, fordi man hadde sviktet grovt på hjemmebane, med nærhet og tid til barna. Barna hevnet seg nå på ”samfunnet” som hadde fratatt dem barndommen og oppveksten, i trygge rammer. Hvilket ikke er unaturlig.

Realitetene i skilsmissestatistikkene gir også konsentrasjonsproblemer for barna og det meget alvorlig. Det fortaltes allerede for 15-20 år siden at klasser kunne ha 50% elever fra hjem der foreldrene var skilt – og det gav store ordensproblemer samt at elevene da ikke klarte å konsentrere seg, fordi tankene var i hjemmet eller mangelen på hjem!

Hovedverneombud i Oslo, Knut Myhrer, er også bekymret over de høye voldstallene og hør hva han sier til TV2 ”- Terskelen er borte når elever går løs på lærere.”

Norge er nå på bunn i OECD statistikken mht hvilke land som har elever som er flinkest til å innordne seg og respektere læreren! Vi minne Helga Hjetlands ” - Vold og trakassering handler ikke om enkle løsninger og disiplin og orden.”

Det burde være opplagt at foreldre er til for å gi kommende elever et godt og trygt oppvekstmiljø og en verdibasis som gir dem selvrespekt og dermed respekt for andre – slik at de får innebygd en indre styring, en terskel. Dette oppnår man oftest med foreldre som tar tid med barna, ikke setter dem bort til ”eliten” med den rette pedagogiske utdanning på et tidlig stadium. Hvor mange foreldre har ikke fått høre hvordan ”alt skal være” med sine barn i pedagogikkens tegn – det har vært ille. Nå ser lærerne at det går helt galt og vil koble inn foreldrene igjen.

Den terskelen mot vold som nå er borte er også en naturlig følge, jeg har hørt om denne følgen i over 25 år, av at skolen forteller barna at de har samme stamfar som apekattene og dermed ikke har et eget menneskeverd! Dette er såre enkle sammenhenger, so man bl.a. forebygger med å gi barna den ballast en Søndagsskole kan gi dem – verdier for tid og evighet. Respekt for menneskeverdet, gir disiplin og orden – uten dette går det som det går i Norge nå. Dette trodde jeg var pensum på norske læresteder – om ikke så er mye av løsningen her servert Utdanningsforbundet. Og Stortinget bør også merke seg dette, sammen med at de må legge opp rammer for alle, men kanskje aller mest småbarnsfamilier slik at det er mulig å realisere det mest nødvendige av bil, hus og samtidig nok tid til ungene! Det kan dokumenteres at det har vært lagt ned en stikk motsatt politikk de siste 30 åra i Norge, så skylden for dette som nå skjer ligger i et utall av politiske vedtak, som omtalt i foredraget ”Nå må vi våkne” (Famile og Ekteskap (lydfil) ).

Her er altså skissert mye av løsningene som Utdanningsforbundet evnt. måtte lete etter – vi vet de fungerer! Den første skole i Norge var nettopp undervisning i Bibelen og etter hvert kom det inn andre fag for i dag å ha fjernet Bibelen – sammenhengen er åpenbar for den som vil se. Presten, rundt 1739, fikk ansvaret for organiseringen av skolegangen i prestegjeldet og skulle føre tilsyn med skolen, skoleholderne og skolens elever. Guds Ord vender ikke tomt tilbake og er det beste vern mot volden i skolen!