Regjeringen og Djupedal

bryter Grunnloven og Menneskerettene

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.12.05

På bakgrunn av kveldens TV-debatt fremsetter jeg min påstand og meninger og vil nedenfor begrunne dem - med sitater fra de aktuelle lover

og henvisning til internasjonale avtaler.

For det første kan ingen lov gies tilbakevirkende kraft i flg. Gr.l.s § 97 som sier: ”Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.” Derfor nytter det ikke for juristene i Justisdep. å prøve og mikse til en ordning som utsetter oppstart av ca. 150 friskoler i Norge som allerede har fått godkjenning etter gjeldende lov – for så etter ny lov å godkjenne de som passer dem! Det er en blank ulovlighet!

I presset fra et lite mindretall for å få avkristnet norsk skole hevder man at Norsk skole bryter menneskerettene med det nye KRLfaget. Ja, det kan tenkes at dette faget slik det nå er utformet, bryter menneskerettene, men slik var det ikke før da man fulgte norsk Gr.l. og norsk Grunnskolelov.

I Gr.l. §2 heter det: ”De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.: ” Foreldreretten er ivaretatt på beste måte med ”sine børn”, og Grunnskoleloven hadde samme rettigheter overfor kristendomsundervisningen, der andre troende hadde fullt fritak fra denne undervisningen, men ikke så etter at det nye KRL-faget ble tvunget på norsk kristenhet. Og jeg har en ganske begrunnet mistanke om at denne ødelagte kristendomsundervisning og formen rundt det, var konstruert slik med velberådd hu. Man visste hvilke vei man skulle gå for å få faget helt ut. Skap krise, maksimer den og bring den inn for FN – så får vi KRLfaget og forkynnelsen ut av skolen – og den offentlige norske skole er avkristnet og barna og det offentlig Norge som så mangt annet revet løs fra den ”evangelisk – luthersk” rettsorden (en Rett som skaper orden!).

Så makter man til og med å påstå at Internasjonale menneskeretter er overordnet norsk rettsorden med Grunnlov og domstoler. De internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til bryter selvsagt ikke med vårt gamle norske frihetsbrev Grunnloven – om de etter hvert kolliderer med noen av nyskapelsene fra folk som vil noe annet. Som overfor anført var den gamle norske ordningen fullt i samsvar med Menneskerettene ved at flertallet fikk ha den skolen de ønsket seg og mindretallet hadde full frihet til å ivareta sin religion og sine interesser.

Dernest må det være klart at fremdeles er Norge en nasjonalstat med Grunnloven som endelig og avgjørende lov. Internasjonale domstoler kan nok dømme, men ikke overkjøre norsk rett som er Grunnloven. Gr.l. sier bl.a. også at Høyesterett dømmer i siste instans! Og det sies endog i ”§ 91. Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaankes eller underkastes Revision.” Vi har enda ikke avviklet nasjonalstaten og den rett som gjelder der for domstoler og all forvaltning. Vi er enda ikke et nybabylonsk verdensomspennende antikristelig rike.

Om man nå vender seg til Internasjonale konvensjoner som venstresiden påberoper seg – kan de så gjøre det de nå planlegger mot norske borgere og deres valg av friskoler?

Aldeles ikke. Jeg sitter nå med de fleste internasjonale konvensjoner foran meg, men plassen tillater ikke de mange sitater. Men det slås der ettertrykkelig fast at barna hører foreldrene til, de har ansvaret for oppdragelsen og undervisningen og det er forbudt å diskriminere på noen måte mot foreldrenes frie undervisningsvalg – selvsagt da heller ikke med økonomiske midler. Dette burde jo være selvsagt fordi vi alle er skattebetalere og har alle rett til våre felles midler for den undervisnings vi ønsker barna skal ha. Statskassen er ikke flertallets pengesekk som de fordeler etter synsing, men skal fordeles etter lov og rett. Derfor kan de heller ikke kutte helt vekk eller delvis kutte pengestøtte som er bevilget på basis av gjeldende lov – eller nekte nyetableringer og økonomiske midler til folk som vil ivareta sine interesser for barna. Så fort man skrider over slike grenser befinner man seg ikke lenger i en folkestyrt rettsstat – men i et gryende diktatur. Og vi kjenner så altfor godt hvilke ideologier som styrer den slags også i Norge.

For ordens skyld sikter jeg til følgende konvensjoner: ”Verdenserklæringen om menneskerettighetene” FN, ”UNESCOs Konvensjon mot diskriminering i undervisning”, ”Den europeiske menneskerettighets-konvensjon” med tilføyelser.

Avslutningsvis kan vi også ta med oss Den norske kirkes bekjennelsesskrift ”Kirkens grunn” fra 1942 i møte med en annen totalitær ideologi. Der er rikelig med ammunisjon mot den type statsdannelse som nå begynner å bli en trussel for sjelene.

Endelig tillater jeg meg å nevne boken ”Sternstrid” på AKF/Krossen Media - Evje som har en solid analyse av den type skolestrid og kulturkamp vi nå er på vei inn i.

Hvis ikke Norge snarest bringes tilbake til Grunnlovens RETTS-grunn – vil friheten og velferdsstaten sakte men sikkert forvitre under våre føtter. Det vil ikke bare være et svik mot oss selv og vår arv som bygde denne fredens velstandsøy, men ikke minst mot de som flyktet hit for å finne en fredet plett for seg selv og sine.