Norges Grunnlov

 

 

Intervju med Jørgen Høgetveit,

sekretær i Akademiet for Kristen Folkeopplysning

Intervjuet av Svein Villy Sandnes i Norge IDag – nov. 2005

 

Innledning
Kristenretten, som er nedfelt i Grunnloven, har gamle røtter i Norge. Den går minst tilbake til Hellig Olavs rett - Mosterretten av 1024 - som begynte med at "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust, og be til Kvite Krist -" . G.rl. § 2 fornyer dette nå med "evangelisk -luthersk". Korsmerket i flagget vårt signaliserer det samme, og løven i riksvåpenet går tilbake til midten av 1200-tallet. Det skulle forundre meg om man ikke kan spore Løvebakken og dette heraldiske symbol tilbake til løven av Juda som vi finner det også i England og Etiopia m.fl. Kong Magnus hadde et rødt skjold med "ei innlagt løve av gull", silketrøya hans hadde løve i gul silke foran og bak, forteller Snorre. Og løver har "prydet kongens skjold og faner fra kong Sverres dager" fortelles det fra Stortingsarkivet. Rabbiner Aschkanaze oversatte Grunnloven til hebraisk i 1904 - før frigjøringsåret 1905 - og mente loven hadde klare røtter til Moseloven og jødene. I sitt forord innleder han slik: "Den første og herligste grundlov, der ligesom danner grundlaget for de senere verdifulle lovgivninger hos de forskjellig folk og stammer, var Moselov, affattet og nedskrevet på hebraisk." Disse røtter hogges nå av av jurister, historikere og mange andre. Det  trengs nå mange uredde apologeter i begge regimenter som bakkes opp i bønn og arbeid av det troende kristenfolk om vår livsbais skal reddes. All forvaltning i Norge - uttalte vår fylkesmann i Aust Agder for noen år siden - skjer på basis av Grunnloven.

Det er kristenretten man rører med nå - og fører oss inn i et enormt kulturskifte. Man driver egentlig med et stort prosjekt hvor man omdanner retten, som styrer forholdet til Gud, medmenneske i familiene og utover i samfunn og menighet - samt forholdet til eiendoms-rett og bruk av naturressursene, de produktive ressurser som skaper verdiene. Alle disse lovene som regulerer disse forholdene - trenger en administrativ lov, og den fikk vi i Ny kommunelov ca. 1992. Da sa tidligere stortingsmann Torstein Slungår (V), medlem av KS, at når vi godtok den, "forvekslet vi retten til med lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyre" - (at makten utgår fra folket i frie valg på rettens grunn) dermed fikk vi ordninger med noen få sentrale lokalpolitikere med mye makt og rådmannsveldet.

Og så bygger man ned Grunnloven selve nasjonalstatstenkningen som Gr.l. § 1 slår fast. Nasjonalstaten er den samlende enhet hele vårt folk og kultur skal utvikle seg innenfor. Man sniker inn ulovlige endringsparagrafer for å få adgang til gradvis å redusere det selvstyrte folkestyre Gr.l. gir oss og legge makten over i internasjonale byråkratiske fora hvor det norske folk gradvis blir spilt ut over sidelinjen og vi mister kontrollen over vår liv og vår fremtid.

1. Hvilke signaler er det som kommer i retning av at Grunnloven må skrives om?
Det er mange og fra mange hold. Stortingspresident K. Grøndal begynte arbeidet med Grunnlovsseminarer på Stortinget for flere år siden. Historieprofessor Sejersted i ytringsfrihetskommisjonen foreslo endret Gr.l. § 100 om ytringsfrihet i forferdelig gal retning. Det er en sentral § for forkynnelsen og i vårt demokrati. H.rett har avgjort  og avgjør stadig saker som etter min mening strider mot Gr.l. Jeg kunne nevnt flere. Vi har stadig kronikker og uttalelser i pressen av høyt plasserte folk som tydelig ønsker revolusjonerende forandring. Det siste nå er at Universitetet i Bergen innkaller til stor Gr.l. seminar i nov. og de signalene er ikke gode. P.g.a. denne utviklingen har en del av oss startet nettavisa www.Kommentar-Avisa.no som har som hovedsikte: "Norge tilbake til evangelisk luthersk Grunnlovsgrunn." Og det var også mye av motivene bak boken jeg har gitt ut: "Norges Frigjøring. Jørgen Løveland og 1905".

2. Hva er etter ditt syn det mest viktige med Grunnloven slik den er i dag?
Det viktigste er at ennå står den evangelisk lutherske konfesjonsbindingen til Grl. § 2 som har vært under fullt angrep lenge. UiBergen spør om Gr.l. er et brukbart styringsredskap fram mot 2014  og foreslår drøftinger over den unødvendige tilføyelsen om religionsfrihet - og stryker resten av § - selve bæreren av hele det system av den rette  frihet og orden som Gr.l. konstituerer og som har vist sin historiske bærekraft. Det man leser der, vitner om en historieløshet og ideologisk ensporethet som er direkte skremmende.

3. Hva betyr Grunnloven av i dag for det kristne fundamentet her i landet?
Ja, det går jo fram av det jeg sa i innledningen og under pk. 1, eller som jeg formulerte det i et lengre dikt jeg skrev for noen år siden. Jeg siterer de to første versene:
"Tusen år med Jesus Kristus, gikk vårt folk i tro. Synd ble byttet ut med nåde. Retten her fikk sette bo. Tusen år på livets stier, livets vei mot evighet, salig ble vår gang på jorden, sakte blomstret hellig fred."
Grunnloven er et fabelaktig frihetsdokument som sammenholder vernet om begge regimentene på en ufattelig god måte, om bare de styrende av politikere og geistlighet ville bruke vettet og ikke blande seg i hverandres regiment på en farlig og gal måte. Det er et frihetsvern for kvinne, mann og barn som få andre nyter godt av i verden. De fleste land i verden har en gal "frihet og orden" som ikke er til å leve med - derfor flykter de og vil gjerne til Norge denne protestantiske velstands og fredsøy i en verden av opprør og uro. Diktet under viser oss hvor viktig dettet fundament er:

Løft korsets fanefane!
 
Av Jørgen Høgetveit
 
Løft flagget høyt - det korsets fane
Så fritt det vaier - over Norges land.
I rødt og blått og renhets farge
I grønne lier - og over vårblått vann.
 
Fra fjord til fjell - vår frihetsjubel toner
Et Ja, - vi elsker dette fedreland
Der våre fedre kjempet fram de frihets-lover
et grunnlovsvern - om kvinne og om mann.
 
Et frihetsverk - med Kristus i vår midte,
en evangelisk arv - som ga oss Guds verdi.
Og ordnet livet vårt i helg og virke,
og med en velstand knapt en drømmer tør utsi.
 
For dette - og for sjelens frelse
I dag vi takker Han - som ga oss alt
For folkefrihet - Han med blodet sitt har vunnet,
og korset rødt i flagget vårt har malt.
 
Grunnloven er vårt siste rettsvern mot urett, vilkårlighet, kaos og undertrykkelse. Gir vi opp den gir vi opp viktige deler av oss selv. Bibel er full av skildringer bl.a. om hvordan det går når "retten som skyter opp som giftige ureter på markens furer" Hoseas 10, det gis "lover som vi ikke kan leve ved" og fordømmelse over dem som gir "urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser" sier Esaias så vidt jeg husker.

4. Hva frykter du for dersom Grunnloven blir skrevet om?
Gr.l. er Norges Konstitusjon fordi den konstituerer hva Norge er og skal være. Gr.l  ble også kalt Restaurasjonen fordi det var en restaurering av kristenrettens grunnleggende prinsipper (Moster 1024). River man bort fundamentet og driver på med rivningen og uthulingen av §§, blir det et helt nytt Norge - en ny frihet og nye grenser   for livsutfoldelsen - og den kan bli styrt av vår fornuft (absolutt humanisme) som vi så det under den franske revolusjon, eller av en rekke andre religioner med deres avguder. Vi er på farlig vei allerede.

5. Hvordan må prosessen gå dersom Grunnloven skal skrives om - den må vel vedtas endret i to storting?
Så vidt jeg husker, så må nye § i Gr.l. vedtas i to påfølgende Storting og med 2/3 flertall. Dessuten - og det er det viktigste  - det Gr.l.. sier om Grl.s ånd- og det siterer vi direkte:
"§ 110. (Nå § 112)  Naar Rigsforsamlingen har antaget denne Constitution, vorder den Rigets Grundlov. Viser Erfaring, at nogen Deel af den bør forandres, skal Forslaget derom fremsettes paa et ordentlig Storthing og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det næste ordentlige Storthing at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted, eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring." Og Grunnlovens ånd er "den evangelisk lutherske lære" som staten er konfesjonsbundet til, sa prof. Robberstad så sent som i 1951 i sine forelesninger på MF. Mye av dette har jeg altså forsøkt risset opp i boken om "Norges Frigjøring" som man ikke bør få anledning til å tie bort fra arenaen som mange ønsker nå.

6. Hva kan og bør gjøres for å forhindre at Grunnloven skrives om?
Det første er at media og det norske folk begynner å interessere seg for den med minst samme kraft som de som nå forstår den betydelige sperre Gr.l. setter for deres omforming av samfunnet vårt. Man må rett og slett starte en kraftig folkeopplysning med grundige artikler om Gr.l. ånd, oppbygning, utforming og funksjon. Da skal man ikke spørre dagens politikere og rettspositivistiske jurister  og aldeles ikke teologer - men gå tilbake til tidligere kristenledere og bondehøvdinger fra O. G. Ueland (han med Bibel og Grunnlov) fram til Jørgen Løvland og løfte fram deres tanker og praksis. Man skal gå til Olav Valen-Sendstad, Ivar Welle, Oskar Handeland, Edvard Sverdrup og disse generasjoner. Der finner man langt bedre og sannere informasjon.

Kunne vi få tilsvarende feiring som vi fikk med Løvland i 1914 når vi kommer fram til 2014 - er det grunn til lovprisning og takk. Løvland var stortingspresident og sa bl.a. i sin tale på Eidsvoll:
"Den arv me gav dykk, - korleis hev Di vakta han, korleis hev Di brukt han?
  Og Gud skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikneskap. - - -
Grunnlovi var som eit ungt og friskt tre med rik  grokraft, som Eidsvollstinget planta i Norigs jord.
    Og treet hev vakse. Det fulle folkestyret hev kome  fram i parlamentarismen og i den aalmenne røysteret  for karmennar og kvenmennar. So treet stend no med  djupare og vidare røter, med sterkare stamme, med  høgare og breidare kruna og med rikare blom og  frukt. - - -
    Grunnlovi
hev vakse seg saman med folket og folket med henne. Og såman hev dei vakse baade etter  tidarhøvi. - -    Det heile Eidsvollsverk, grunnlovi og Norigs fulle  sjølvstøda er livande, «so naar federne sjaa at paa jordi, dei kann kjenna sit folk og sit land.»
Me takkar federne for grunnlovi og me takkar dei for den tru og lit dei hadde til folket og til framtidi.
  Dei trøystad allstøtt til forsynet og til den retferduge sak. Deira tru er inkje sviki. Gud hev halde si hand yver Noreg i 100 aar.  Gjøv anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livande i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni:  Gud signe fedralandet!"
Og det grunnleggende for alt dette og den rette rettstenkning er at det finnes bare en sann Gud og Han som ble utsendt av Han til vår frelse Kvite Krist - de andre er tomme og døde avguder som leder oss inn på dødens vei.