Løvebakken og Jaffa-appelsiner

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no01.11.05

 

I Daily Mail dukket det nylig opp et vitnebyrd om Englands lange historiske tradisjoner.

Det var deres nye sportshymne! De sier: ”Jerusalem har blitt Englands nye sportskantate

på bakgrunn av deres store seier ved Ashes. Men kjenner du ordene? Her er hymnen i

tilfelle at du trenger å fornye hukommelsen.”

 

Jerusalem

And did those feet in ancient time
Walk upon England's mountains green?
And was the holy Lamb of God
On England's pleasant pastures seen?

And did the countenance divine
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here
Among these dark Satanic mills?

Bring me my bow of burning gold!
Bring me my arrows of desire!
Bring me my spear! O clouds unfold!
Bring me my chariot of fire!

I will not cease from mental fight,
Nor shall my sword sleep in my hand
Till we have built Jerusalem
In England's green and pleasant land.

(Vi beklager at vi ikke har hatt tid til å omsette hymnen – men de fleste vil vel kunne forstå det meste av Englands nye sportshymne.)

Merkelige lange linjer i engelske tradisjoner

Etter at romerne og katolikkene var fordrevet fra England rundt år 400 og hedenskapet tok over igjen, ble nasjonen gjenkristnet av kristne fra det innerste i Middelhavet helt utenom Kontinentet – skriver Churchill i ”Historie”. Denne arven bygde opp en helt ny kultur av misjonsnasjoner først i Irland, så i England og Norden og videre til USA. Norge hører med i Vesterled og Østerled mot Norgorod  langs elvene til Midt-Østen. Veiene våre gikk stort sett ikke til Kontinentet. Olav Trygvason ble kristnet og døpt av en eneboer på en øye i Irskehavet i flg. Snorre. Så reiste han til Norge med prester og litteratur og ble en av kristningskongene. Han stod bl.a. fadder til Olav den hellig (Haraldsson) i Norge (konf. Snorre) – ikke i Frakrike som katolikkene vil ha oss til å tro.  (Les AKFs hefte om ”Bibelens vei og betyning i nasjonenes liv." Her er disse lange linjene risset.

 

På denne bakgrunn er det underlig å tenke på at radikalerne så gjerne vil sitte i Stortinget og på Løvebakken (Løven av Juda) – de som ikke en gang kan spise Jaffa-appelsiner på sitt landsmøte i Kristiansand for ikke lenge siden. Det tyder på total historieløshet – eller i all fall svært kort hukommelse. En hukommelse om vårt folk og kultur som ikke strekker seg lengre tilbake enn til Den franske revolusjon og de som senere priste opprørskulturer etter Darwin og Ap-riket med alles kamp mot alle – for så å gå tilbake til jord for godt. ”Øver ingen himmel – under blott en grav”.