Kristen sang og bønn er i praksis ikke tillatt i norsk skole

 

Intervju med Jørgen Høgetveit, i Norge IDag, av Svein Villy Sandnes september 2005


- Jeg står fast ved at det etter 17. juni i år i praksis ikke er
tillatt med Fader Vår eller kristne salmer eller sanger i norsk skole. For
hvordan i all verden skal de få til et alternativt opplegg for de andre
elevene mens Fader Vår bes eller kristne sanger synges. Og hvordan kan dette
stemme med lovteksten. Det sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen
Folkeopplysning.

I den senere tid har det vært ulike meninger om hvorvidt det i
praksis er forbudt med kristen bønn, kristne salmer og kristen sang i norsk
skole.

Uenighet
Magazinet har nylig intervjuet professor Gunnhild Hagesæter ved
Norsk Lærerakademi. Hun forteller i intervjuet at Fader Vår ikke er forbudt
i skolen slik Norge IDAG nylig meldte om. Hun viste til at elevene må få et
begrenset fritak på grunn av vedtaket i FN-kommisjonen.
- Om noen hjem ikke ønsker at barna deres skal være med på dette, må skolen
tilby et annet opplegg for dem mens dette pågår i klassen, påpeker
Hagesæter. Slik kommenterer Høgetveit saken:

- For det første er dette er i seg selv et håpløst opplegg. For hvordan skal
man få et alternativt opplegg for en elev når det alternative opplegget bare
skal finne sted når det bes Fader Vår eller synges en kristen sang eller
salme. Rent praktisk synes dette helt håpløst, sier Høgetveit og fortsetter:
- For det andre - og det som er det store argumentet i denne saken -  er
selve lovteksten. Opplæringslovens paragrafer 2 - 4 er helt krystallklar i
sin formulering. Jeg siterer bare noe av lovteksten: «Undervisningen i faget
skal ikke være forkynnende ... skal bare presentere kristendommen, dei ulike
verdensreligionar og livssynet ut fra deira eiegenart».  Dette forteller med
all tydelighet at det i praksis ikke er tillatt verken med bønn eller
kristne sanger i den offentlige skolen. Man skal lære om vårt kristne
fundament på samme måte som man skal lære om de andre religionane. Og det
den ene religionen står for skal ikke være noe stort mer troverdig enn det
den andre religionen står for. Og da blir det kristne fundament like
troverdig som andre religiøse fundamenter. Dette er meget alarmerende ut fra
et kristent ståsted, sier Høgetveit.

Veien videre
- Hva burde politikerne gjort og hva bør de gjøre?

- Etter Grunnlovens kristne tenkning er nasjonen den rette ramme for et folk.
Derfor sier også Gr.l. at Høyesterett dømmer i siste instans. Det er en meget uheldig
og galt utvikling at vi aksepterer en mer eller mindre "global rettsorden". Vår gamle
rettsorden av frihet og orden var utmerket også med hensyn på skole og oppdragelse.
 I stedet for å vanne ut KRLfaget for å tilpasse det man kaller et flerkulturelt samfunn
kunne man gått tilake til den gamle ordningen med et skikkelig kristendomsfag og full
fritaksrett for alle med et annet livssyn. Dette hadde også vært i overensstemmelse med
kravet fra FN-kommisjonen.  Det er viktig at politikerne snur og at vi på sikt får
en lovendring slik at vi får tilbake denne gamle ordningen, sier Høgetveit. Det er eneste
holdbare løsning om også flertallet av det norske folk skal få sin rett innefor en felles
skoleordning.
- Det er på høy tid og reagerer på den pedagogiske håndtering av våre barn og
barnebarns trosundervisning og vende tilbake til basis for det norske folk
og den ordningen som vi hadde på basis av Grunnloven hvor de foreldre som
bekjenner seg til kristendommen er forpliktet til å oppdra sine barn i det
samme, mens de andre hadde fullt fritak, sier Høgetveit.
- For den kristne tro og tenkning er det altså nasjonalstaten og kristenretten som er
den rette basis og ramme for våre liv - og har vært det i tusen år. Den tilpasning som
KRLfaget legger opp til, og som statsminister Kjell Magne Bondevik reiste rundt i den
muslimske verden og anbefalte, er en tilpasning til den nye EurAbia-fellesskap, som er
et fellesskap mellom Europa og den arabiske verden, et fellesskap som store deler av
det norske folk kan betakke seg for, sier Jørgen Høgetveit.