Klimagassene ødelegger verdenshavet og jorden!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no27.07.05

 

Under klipper vi en del fra dagens Aftenpost – nettutgaven. De har delvis hentet stoffet fra Time som NKA har sakset mye fra tidligere. Det er stoff som burde ha medienes årvåkne oppmerksomhet til myndighetene endelig bestemte seg for å gjøre noe med den verdensomspennende saken som nå truer de biologiske miljøene kloden rundt.

Siden den industrielle revolusjon startet for ca. 200 år siden har man pøst CO2 og andre klimagasser ut i verdensrommet med økende mengder. Nylig så jeg at ca. 50% av dette var absorbert av verdenshavene hvor pH etter hvert ble så lav at det gikk ut over den biologiske produksjonen. Først mot basisproduksjonen av plankton og oppvekstmiljø, som korallrev gikk i oppløsning – rimeligvis fordi mye av dette er bygd opp av kalk. Det var altså produksjonen i havene som står for ca. 42% av fotosyntesen på kloden og dermed en vesentlig del av matproduksjonen. I tillegg fører oppvarmingen til endringer i de store havstrømmene.

 

Så kommer landarealene med 58% av fotosyntesen og som produserer alt av mat minus fisk og alt av råstoffer minus mineraler. Og dette produksjonsmiljøet av jord, luft og vann misbruker vi i akselererende grad – ikke minst med en økende kommunikasjon på vei mot det globaliserte utopia! Nå har Herren ikke akseptert Babel og verdenssamling tidligere og stoppet det ved sin inngripen som Bibelen skildrer det. Han skapte i nasjoner! Nå synes vi å skulle stoppe det selv i vår halsløse ferd av ødeleggelser. (Konf. Joh. Åp. kp. 11 v. 18. ”- og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.”)

Som våre oppmerksomme lesere har sett i tideligere artikler i NKA har vi tatt opp CO2 problemene ved flere anledninger og også nevnt de økende metanutslippene (CH4) p.g.a. at permafrostområdene (ca. 20% av kloden) går i oppløsning fordi kloden varmes opp i stigende grad. Nå kommer meldingene stadig tettere, som nå denne fra Aftenpostens storoppslag med headingen:

 

”Alaska smelter

Flere landsbyer er evakuert i Alaska etter at jordsmonnet har sviktet som en følge av temperaturstigninger.

Permafrosten i Alaska smelter med den følge at kirkegården i landsbyen ved Chukchi-havet synker og gravstøttene holder på å velte.

ALASKA
Fersk. Alaska ble USAs 49. stat i 1959.

Fåtallig. Befolkningen var ved siste telling (2000) på 626 932.

Svær. Den er USAs største stat med et areal på 1,5 millioner kvadratkilometer.

Billig. Landområdet ble kjøpt fra Russland i 1867 for 7,2 mill. dollar.

Petroleum. Olje og gass står for storparten av inntektene i delstaten. 25 prosent av all oljen USA produserer kommer herfra.

Permafrost. Permafrost er en geologisk betegnelse på jordsmonn som holder seg frosset i minst to år sammenhengende.

Rundt 20 prosent av jordens landmasse er dekket av permafrost.

Vanlig tykkelse er 0,5 til fire meter, men permafrosten kan gå så langt ned som 1490 meter under bakken.

Forskere frykter at det også på Svalbard og i norske fjellområder kan oppstå problemer fordi permafrosten tiner.

De 600 innbyggerne i eskimolandsbyen Shishmaref får stadig mindre plass å bo på. Jordsmonnet på øya, som tidligere var beskyttet av konstant tele, har nå blitt så varmt og porøst at bølgene eter seg sakte inn.

- Det er skummelt, sier Percy Nayokpuk, landsbyens talsmann, til nyhetsmagasinet Time. - Kommer det en skikkelig storm nå, blir hele landsbyen utslettet.

Over hele Alaska sliter folk med det samme. En jevn temperaturøkning det siste århundret har ført til at den tidligere så stabile permafrosten - et flere meter tykt lag med tele - har begynt å smelte.

Og når permafrosten går, da synker ofte grunnen sammen. Enkelte steder i Alaska har den falt fem meter.

Rundt 85 prosent av Alaska er dekket av permafrost. Forskere ved Alaska-universitetet har flere ganger påvist at dette tallet minker, og at tykkelsen på telen reduseres over hele delstaten. Det koster delstaten over 230 millioner kroner i året å reparere skadene som oppstår av smeltingen - hovedsakelig på de asfalterte hovedveiene, som lett slår store sprekker.

- Landsbyer som Shishmaref er som kanarifuglen i kullgruven - det første symptomet på at noe er galt. Global oppvarming er ikke et mulig problem for fremtiden. Det er noe som skjer akkurat nå, påpeker Horn-Hanssen. ”

 

Vi gjør spesielt oppmerksom på dimensjonene over disse problemene. Det dreier seg altså om 20% av jordens overflate. Det dreier seg om tykkelser fra flere meter til ca. 1500 m. De øverste meterne er ofte organisk materiale som når permafrosten går ut av dem går i forråtnelse og utvikler metangass. Konf. metanblærene på isen i Norge. Når denne gassen forsvinner ut i atmosfæren fanger den jordvarmen 20 ganger så effektivt som CO2.

I følge en artikkel jeg las for mange år siden i Scientific America så ville det som nå skjer kunne føre til at vi nådde et punkt ”of no returne”. Det vil si at det ikke var noen vei tilbake, men utviklingen vil utvikle seg med selvforsterkende kraft inntil det organiske materiale var oppbrukt og forholdene i verden – både i havene og i lufta - var katastrofalt endret.

 

Vår konklusjon peker klart mot at Joh. Åp. beskrivelser av endetiden begynner å ta form. Den kjente danske teologen Skovgaard Pettersen sier at det er en klar parallellitet mellom Egyptens 10 landplager – da av regional karakter – og Joh. Åp. skildring av endetidens plager som vi altså synes å skulle gi opphavet til selv.  ”O, arme menneskehet”!