Jordbruket og dets eksistensberettigelse

 

 

Av cand. agric. Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no23.11.05

 

Er jordbruk bare jordbruk og noe vi kunne klare oss foruten? Punktene under belyser kort noen viktige momenter mht jordbrukets utvikling og trender.

 

1. ”Et apropos til vår kloke tid. Mat er et viktig element i en avbalansert diett.” Fran Lebowitz

 

2. En nestor innen norsk forskning minte meg om følgende: ”Jeg arbeider noe med året 2003 i europeisk jordbruk. Det er interessant å merke seg at EU nettopp (august 2003) måtte avlyse en matsending til Etiopia på grunn av tørkeåret. Grovt sett kan en vel si at Mellom-Europa, Sør-Europa og Øst-Europa har opplevd en sterk tørke, den verste på lang tid, mens det er store kornavlinger i USA. Jeg tror for øvrig at både eksportsubsidier og infrastruktursubsidier i USA fortjener litt nærmere gransking. De store vanningsprosjektene har trolig en vesentlig del statsmidler til dammer, kanaler og store rørsystemer, mens vi tror at det er jordbrukerne som betaler det hele. Videre har ikke USA bygd ned de statlige og føderale midlene til forsknings- , rådgivnings- og utdanningssystemet i landbruket på samme måten som det nå har foregått i Norge.”

 

Her ser vi hvordan de tenker i USA – noen vil vel kalle det ”det forhatte USA”. Men de tar delvis vare på sitt matvarefundament og setter det ikke uten videre ut på ”internasjonalt anbud”. De tenker nok også slik at de vil i all fremtid trenge ”-forsknings- , rådgivnings- og utdanningssystemet i landbruket…”. Det skal også legges til at året 2005 har vært et katastrofe år om man ser på klimaet i Europa – flommer og tørke har vekslet på akkurat slik det foregår i ødelagte naturområder i andre land.

 

3. Jordbruket er viktig!

Tre av fire bruk i verden er under 10 dekar. I noen land er bruksstørrelsen på veg ned!

I deler av verden der det er knapt med jord og sterk befolkningsvekst, blir brukene mindre. Mens gjennomsnittsbruket i India var på 27 dekar i 1962, var gjennomsnittet gått ned til 15,5 dekar i 1992. I Kina sank gjennomsnittsstørrelsen på bruk fra 5,6 dekar i 1980 til 4 dekar i 1999. I Japan var gjennomsnittet 15,7 dekar i 2002.

 

På slutten av 1990-tallet var det rundt 456 millioner gardsbruk i verden.

73 prosent av dem var på under 10 dekar. 94 prosent var under 50 dekar, bare èn promille var over 500 dekar.

Det er professor John Sumelius som presenterer disse tallene i bladet Landsbygdens Folk. Professoren påpeker at småbruk i overskuelig framtid vil ha stor betydning for matforsyningen og sysselsettingen i verden. Det kan være verdt å merke seg i disse WTO-tider. Visst er ikke småbrukertilværelsen noen dans på roser i u-landene, men alternativene er oftest betydelig verre. Kilde: Bondebladet nr 40, 2. oktober 2003.

 

I for eksempel Vestfold fylke er det 2 078 driftenheter som søkte om produksjonstilskudd i 2001 på til sammen 429 500 dekar. I gjennomsnitt består hvert av disse bruka av 207 dekar. Konklusjonen av denne internasjonale og regionale informasjonen må bli: Det er og vil forbli bruk for den norske bonde og jordbruker!

 

Eller sagt på en annen måte: ”Vi kan leve i en rekke – etterkulturer, men vi kommer aldri til å leve i en etter agrikulturell kultur.” En professor i England.

 

Enhver politiker som ikke har satt seg inn i stoffet som her er presentert, har ikke gjort jobben sin! Mat er som sagt ”et viktig element i en avbalansert diett” – men mye politikk har ikke dette som sin forutsetning, utrolig nok.