Himmelen er mørk og rød – det blir storm

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no16.12.05

 

Overskriften er biskop Heuchs utsagn rundt 1887 i det tiår som rystet Norge. Da brøt revolusjonære tanker fram med bl.a. parlamentarismen som knekte maktfordelingen i norsk statsliv. Revolusjonens tanker kom bl.a. gjennom statsminister J. Sverdrup som var oppdradd av sin franske tante som elsket franske revolusjonsideer. Han samlet all makt i Stortingets sal og kunne få seg til å si at ”maktfor-deling er noe tull”.

 

I oppropet til ”Kristendommens venner” som Heuch og Gisle Johnson sendte ut – fikk de liten støtte også på Sør-Vestlandet – ikke minst fordi de ikke hadde forstått at folket hadde fått nok av maktovergrep fra preste- og embetsstyret og den fattigdommen som hersket og som de skjønte lite av. Man ville ha makten til folket og kongemakten tilbake til Norge og gikk med bondeførerne og Venstre. Så gikk det som det gikk. Allerede i 1903 fikk sosialistene inn 5 stk. på Stortinget, og både Jørgen Løvland og Michelsen var kraftig alarmert av utviklingen og gjorde forskjellige utspill for å få til den ”framgangspolitikk” som kunne få de brede lag av arbeidsfolk og bygdefolk med seg og isolere disse revolusjonære Grunnlovsstormereyttervingene. Men kriser og kamp og systematisk arbeid førte dem stadig framover i samfunnsliv og Storting – til de altså nå sitter med et svakt flertall i Stortinget og gjør det som passer dem i regjering, spesielt på kulturlivets område som er selve fundamentet under alt samfunnsliv. Lov og rett synes fjern for de fleste av dem. Makten og deres egne tanker skal råde over alle!

 

Nå er de framme ved den lenge etterlengtede kulturrevolusjon og den skyter fart i Norge  - revolusjonen som egentlig har pågått lenge. Enkelte av oss har vært i direkte konfrontasjon med dem ved flere anledninger – bl.a. i den meget omtalte STERN-striden hvor både Lektorlaget (nå Undervisningsforbundet) og Lærerlaget stilte sine ressurser til disposisjon for å nedkjempe foreldreretten og skolestyrets representanter som ikke ønsket Stern brukt i skolen. Bladet som de utropte til det store kvalitetstidsskrift og demokrativokter – men som var fullt av porno og redigert av en gammel konform og totalitær nazist: Henri Nannen.

Grunnlaget la man ikke minst i midten av syttiåra med likestillingslov med det ”nye kjønnsrollemønster”, nye familielover med fosterdrapslov osv.

 

Dessverre har man langt inn i kirke og organisasjoner ikke tatt Jesu ord om ”surdeigen” og falsk lære og onde tankebygninger på alvor – og vi må nå høste resultatene. Tilpasningen - ikke kamp har vært den ”seriøse” kunst – og advarselen i ordene ”vennskap med verden er fiendskap med Gud” var glemt. Spørsmålet nå er om det finnes redning for våre familier, barn, den kristne nasjonalstat og misjonsbasen Norge inntil Jesus kommer igjen – eller om vi skal gå under?

Vi kan nå få 4 år vi knapt vil glemme. Signalene både internt og rundt nasjonen lover absolutt ikke godt. Det hele vil bero på om vi vender tilbake til våre fedres Gud. (2. Krøn. 20) og skjønner hva vi hadde og hva vi er falt fra. Spillet av uskyldig blod roper til himmelen i flg. mange steder i GT og er det et sterkt vitnesbyrd mot oss. Men redning kan finnes gjennom bønn og arbeid.

 

Bønn over Guds løfter til oss kristenfolk som innrømmer vår hjelpeløshet og vender oss til våre fedres Gud. Arbeid ved at man nå setter seg skikkelig inn i vår historie av tro og tanker som skapte Norge og de tankebygninger som ligger i bunnen for denne marxistiske kulturrevolusjon vi nå er inne i. Deretter må vi trofast begynne et systematisk nedrivnings-arbeid av disse onde tankebygninger og praksis i vårt eget sinn, våre hjem, vårt samfunn og i kirke og organisasjoner. (2. Kor. 10,5.)

 

Så fortsetter vi med å ”mure igjen de mange revner” i våre kristne familie- og nasjonalstats-tenkning som Bibel og Grunnlov gir oss.(Es. 58,12 og Nehemias).

Da er det enda redning og håp for folk og land. ”For det folk og det rike som ikke vil tjene deg skal gå til grunne” roper Esaias i 60,12. Men på den andre siden sier Herren: ”-vær nu frimodig, alt landets folk og arbeid, For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud.” Haggai 2,4.

 

I tillit til Han river vi bolverket mot kristentroen både i samfunn og menighet – og reparerer Guds rikes murer etter den gode arv fedrene overlot oss, men som vi med skam og ydmykhet må innrømme at vi har forvaltet dårlig. Nå er tiden inne til å vende om og ydmyge oss for Herren – og da er ikke Herren sen med sin NÅDE og hjelp! Ora et labora. (Be og arbeid)