Glemt 1905-politiker
fikk mye ros i sin samtid

.
Statsminister Løvland kommer hjem fra Stockholm. Foto: Foto fra boken

– Jørgen Løvland var stort sett selvlært, han var bondesønn, landsmålsmann og kristen. Det var nok noen av grunnene til at Norges statsminister i Stockholm og sentral politiker i unionsoppløsningsåret i mange sammenhenger er nesten glemt.

Tekst: Torbjørn Greipsland - Foto: Foto fra boken

Det er Jørgen Høgetveit som sier det. Han har skrevet boken ”Norges Frigjøring, Jørgen Løvland og 1905” (Krossen Media).

Eksemplene på at Løvland er neglisjert i forhold til regjeringssjef Chr. Michelsen, erklært ateist, er mange. Typisk er trolig Store Norske Leksikon, der Magnus A. Mardal og Ole Kristian Grimnes i omtalen av Løvland bare nevner hva han har vært med på, mens de samme to i omtalen av Michelsen kommer med en lang rekke meget positive vurderinger av hans innsats.

Bjørnson om hans livsferd
Men hans samtidige gav bondesønnen og læreren fra Evje svært rosende omtale. Bjørnstjerne Bjørnson sa på hans 60-års dag: ”Jeg vet ingen annen i vårt land som har maken til livsferd”. Og historikeren Halvdan Koht sa dette da Løvland fylte 70 år: ”Og sanninga er då og - og det veit alle som har kjent han – at ingen har kome inn i politikken med so rik historisk kunnskap og tenkning som han.” Koht har kommet med også en rekke andre svært positive karakteristikker av Løvland.

Større enn Sverdrup
Høyesterettsjustitiarius Einar Løchen uttalte: ”Han er det mest begavede menneske jeg kjenner”. Og Michelsen selv sa dette: ”Han var et av de rikest utstyrte mennesker som livet har brakt meg sammen med”. Lars Holst, i flere år redaktør i Bergens Tidende og Dagbladet, mente Løvland var den største politiker Norge hadde hatt, større enn Johan Sverdrup.

Kirkehistorikeren Oskar Handeland har understreket, som Høgetveit gjør i sin bok, den nære tilknytning Løvland hadde til haugebevegelsen: ”Her lå drivkraften, roen og stryken hans til de tunge tak han siden tok for Norge og den fine måten han løste saken på”.

Ikke vi, guttene
Salomonsens konversasjonsleksikon skriver dette om hans tid som utenriksminister i årene 1905-08: "Løvland skilte seg fra denne oppgave med fremragende dyktighet.”

Men selv ville ikke Løvland ta æren for at unionen med Sverige ble oppløst på fredelig måte.

Fra et samvær i 1905 i Oslo for å feire frigjøringen, fortalte forkynneren Johannes Daasvand at Chr. Michelsen, som var regjeringssjef i 1905, sa: ”Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad”. Løvland, som selv var medlem av forhandlingsdelegasjonen, kom da med denne kommentaren ”Eg skal seie deg det, far: Det var dei truande sine bøner som berga Norge i 1905, og ikkje vi, karane i Karlstad”.

I et brev før forhandlingene begynte skrev, Løvland dette: ”Jeg skal gjøre mitt beste, og så legger vi saken i hans hånd, som styrer folkenes skjebne. ….så må vi stole på Gud, vår gode rett og vårt arbeid”.

Bibel og Grunnlov
– Høgetveit – hva mener du ut fra ditt kjennskap til Løvland, at han ville ha gitt som råd til dagens politikere?

– Jeg tror han ville understreke følgende: Vend tilbake til Ole Gabriel Uelands linje: ”Bibel og grunnlov”. Som stortingspresident i 1914 talte han om å vokte Eidsvollsverket, grunnloven og Norges fulle selvstendighet. Han ville minne om at staten skal opptre slik som Løvland hadde lært av biskop Erik Pontoppidans katekisme, som hadde holdt seg til gjennom livet. Om statens plikter sier Pontoppidan med grunnlag i Romerbrevet kapittel 13: ”De skal i kjærlighet gjøre det som er best for folket for tid og evighet, forvalte landets midler rett, gi lover etter Guds vilje og sørge for fred og orden ved å hindre eller straffe det onde, fremme det gode.” KPK.


Fakta om Løvland

Jørgen Løvland hadde gjennom mange år en imponerende rekke av politiske verv. Stortingsrepresentant fra 1886-88, 1892 - 97, 1898 -1900 og 1913-1915.
Arbeidsminister i Steens regjering 1898-1903, medlem av Blehrs regjering 1902-03, norsk statsminister i Stockholm i 1905, utenriksminister 1905-1908, statsminister 1907-08 og kirkeminister i Knudsens regjering 1915-20.
Av en rekke andre verv kan nevnes at han var medlem av Nobelkomiteen fra starten i 1897, og ble tre år senere valgt til formann og var det til sin død.
Jørgen Løvland var født på Lauvland i Evje i 1848, og døde i 1922.



Nynorsk:

Gløymd 1905-politikar fekk mykje ros i samtida

Av Torbjørn Greipsland

– Jørgen Løvland var stort sett sjølvlært, han var bondeson, landsmålsmann og kristen. Det var nok nokre av grunnane til at Noreg sin statsminister i Stockholm og sentral politikar i unionsoppløysingsåret i mange samanhengar er nesten gløymd.

Det er Jørgen Høgetveit som seier dette. Han har skrive boka «Norges Frigjøring, Jørgen Løvland og 1905» (Krossen Media).

Døma på at Løvland er neglisjert i høve til regjeringssjef Chr. Michelsen, erklært ateist, er mange. Typisk er truleg Store Norske Leksikon, der Magnus A. Mardal og Ole Kristian Grimnes i omtalen av Løvland berre nemner kva han har vore med på, medan dei same to i omtalen av Michelsen kjem med ei lang rekkje svært positive vurderingar av innsatsen hans.

Bjørnson om livsferda hans
Men hans samtidige gav bondesonen og læraren frå Evje svært rosande omtale. Bjørnstjerne Bjørnson sa på 60-årsdagen hans: «Jeg vet ingen annen i vårt land som har maken til livsferd». Og historikaren Halvdan Koht sa detteLøvland fylte 70 år: «Og sanninga er då og – og det veit alle som har kjent han – at ingen har kome inn i politikken med so rik historisk kunnskap og tenking som han.» Koht har òg kome med ei rekkje andre svært positive karakteristikkar av Løvland.

Større enn Sverdrup
Høgsterettsjustitiarius Einar Løchen uttalte: «Han er det mest begavede menneske jeg kjenner.» Og Michelsen sjølv sa dette: «Han var et av de rikest utstyrte mennesker som livet har brakt meg sammen med.» Lars Holst, i fleire år redaktør i Bergens Tidende og Dagbladet, meinte Løvland var den største politikar Noreg hadde hatt, større enn Johan Sverdrup.

Kyrkjehistorikaren Oskar Handeland har understreka, som Høgetveit gjer i si bok, den nære tilnytinga Løvland hadde til haugerørsla: «Her lå drivkraften, roen og styrken hans til de tunge tak han siden tok for Norge og den fine måten han løste saken på».

Ikkje vi, karane
Salomonsens konversasjonsleksikon skriv dette om tida hans som utanriksminister i åra 1905-08: «Løvland skilte seg fra denne oppgave med fremragende dyktighet.»

Men sjølv ville ikkje Løvland ta æra for at unionen med Sverige vart oppløyst på fredeleg måte.

Frå eit samvær i 1905 i Oslo for å feire frigjeringa, fortalde forkynnaren Johannes Daasvand at Chr. Michelsen, som var regjeringssjef i 1905, sa: «Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad». Løvland, som sjølv var medlem av forhandlingsdelegasjonen, kom då med denne kommentaren: «Eg skal seie deg det, far: Det var dei truande sine bøner som berga Noreg i 1905, og ikkje vi, karane i Karlstad».

I eit brev før forhandlingane byrja skreiv Løvland dette: «Jeg skal gjøre mitt beste, og så legger vi saken i hans hånd, som styrer folkenes skjebne … så må vi stole på Gud, vår gode rett og vårt arbeid.»

Bibel og Grunnlov
– Høgetveit, kva meiner du ut frå din kjennskap til Løvland, at han ville ha gjeve som råd til dagens politikarar?

– Eg trur han ville streka under følgjande: Vend tilbake til lina til Ole Gabriel Ueland: Bibel og brunnlov. Som stortingspresident i 1914 talte han som vaktaren for desse: «Det heile Eidsvollsverk, grunnlov og Noregs fulle sjølvstende er levande, så når fedrane sjå at på jorda, dei kan kjenna sitt folk og sitt land.» Han ville minna dei om det og at staten skulle opptre som Løvland hadde lært av biskop Erik Pontoppidans katekisme, som hadde halde seg gjennom livet. Om staten sine plikter seier Pontoppidan med grunnlag i Romarbrevet kapittel 13: «De skal i kjærlighet gjøre det som er best for folket for tid og evighet, forvalte landets midler rett, gi lover etter Guds vilje og sørge for fred og orden ved å hindre eller straffe det onde, fremme det gode.» KPK.


Fakta om Løvland

Jørgen Løvland hadde gjennom mange år ei imponerande rekkje av politiske verv. Stortingsrepresentant frå 1886-88, 1892-97, 1898-1900 og 1913-1915.
Arbeidsminister i Steen si regjering 1898-1903, medlem av Blehr si regjering 1902-03, norsk statsminister i Stockholm i 1905, utanriksminister 1905-1908, statsminister 1907-08 og kyrkjeminister i Knudsen si regjering 1915-20.
Av ei rekkje andre verv kan nemnast at han var medlem av Nobelkomiteen frå starten i 1897, og vart tre år seinare vald til formann og var det til sin død.
Jørgen Løvland vart fødd på Lauvland i Evje i 1848, og døydde i 1922.

 

Kilde: www.kpk.no/index.cgi?art=2314