|
Glemt 1905-politiker
fikk mye ros i sin samtid
|
Statsminister Løvland kommer hjem fra Stockholm.
Foto: Foto fra boken
|
– Jørgen Løvland var stort sett selvlært, han var bondesønn,
landsmålsmann og kristen. Det var nok noen av grunnene til at Norges
statsminister i Stockholm og sentral politiker i unionsoppløsningsåret i
mange sammenhenger er nesten glemt.
Tekst: Torbjørn Greipsland - Foto: Foto fra boken
Det er Jørgen
Høgetveit som sier det. Han har skrevet boken ”Norges Frigjøring, Jørgen Løvland og 1905” (Krossen Media).
Eksemplene på at Løvland er neglisjert i forhold
til regjeringssjef Chr. Michelsen, erklært ateist, er mange. Typisk er trolig
Store Norske Leksikon, der Magnus A. Mardal og Ole
Kristian Grimnes i omtalen av Løvland
bare nevner hva han har vært med på, mens de samme to i omtalen av Michelsen
kommer med en lang rekke meget positive vurderinger av hans innsats.
Bjørnson om hans livsferd
Men hans samtidige gav bondesønnen og læreren fra Evje svært rosende omtale.
Bjørnstjerne Bjørnson sa på hans 60-års dag: ”Jeg
vet ingen annen i vårt land som har maken til livsferd”.
Og historikeren Halvdan Koht
sa dette da Løvland fylte 70 år: ”Og sanninga er då
og - og det veit alle som har kjent han – at ingen har kome
inn i politikken med so rik historisk kunnskap og tenkning som han.” Koht har kommet med også en rekke andre svært positive
karakteristikker av Løvland.
Større enn Sverdrup
Høyesterettsjustitiarius Einar Løchen uttalte: ”Han er det mest begavede
menneske jeg kjenner”. Og Michelsen selv sa dette: ”Han var et av de rikest utstyrte
mennesker som livet har brakt meg sammen med”. Lars Holst, i flere år
redaktør i Bergens Tidende og Dagbladet, mente Løvland
var den største politiker Norge hadde hatt, større enn Johan Sverdrup.
Kirkehistorikeren Oskar Handeland har understreket, som Høgetveit gjør i sin
bok, den nære tilknytning Løvland hadde til
haugebevegelsen: ”Her lå drivkraften, roen og stryken hans til de tunge tak
han siden tok for Norge og den fine måten han løste saken på”.
Ikke vi, guttene
Salomonsens konversasjonsleksikon skriver dette om hans tid som
utenriksminister i årene 1905-08: "Løvland
skilte seg fra denne oppgave med fremragende dyktighet.”
Men selv ville ikke Løvland ta æren for at unionen
med Sverige ble oppløst på fredelig måte.
Fra et samvær i 1905 i Oslo for å feire frigjøringen, fortalte forkynneren
Johannes Daasvand at Chr. Michelsen, som var
regjeringssjef i 1905, sa: ”Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad”. Løvland, som selv var medlem av forhandlingsdelegasjonen,
kom da med denne kommentaren ”Eg skal seie deg det,
far: Det var dei truande
sine bøner som berga Norge i 1905, og ikkje vi, karane i Karlstad”.
I et brev før forhandlingene begynte skrev, Løvland
dette: ”Jeg skal gjøre mitt beste, og så legger vi saken i hans hånd, som
styrer folkenes skjebne. ….så må vi stole på Gud,
vår gode rett og vårt arbeid”.
Bibel og Grunnlov
– Høgetveit – hva mener du ut fra ditt kjennskap til Løvland,
at han ville ha gitt som råd til dagens politikere?
– Jeg tror han ville understreke følgende: Vend tilbake til Ole Gabriel Uelands linje: ”Bibel og grunnlov”. Som
stortingspresident i 1914 talte han om å vokte Eidsvollsverket,
grunnloven og Norges fulle selvstendighet. Han ville minne om at staten skal
opptre slik som Løvland hadde lært av biskop Erik Pontoppidans katekisme, som hadde holdt seg til gjennom
livet. Om statens plikter sier Pontoppidan med
grunnlag i Romerbrevet kapittel 13: ”De skal i kjærlighet gjøre det som er
best for folket for tid og evighet, forvalte landets midler rett, gi lover
etter Guds vilje og sørge for fred og orden ved å hindre eller straffe det
onde, fremme det gode.” KPK.
Fakta om Løvland
Jørgen Løvland hadde gjennom mange år en
imponerende rekke av politiske verv. Stortingsrepresentant fra 1886-88, 1892
- 97, 1898 -1900 og 1913-1915.
Arbeidsminister i Steens regjering 1898-1903, medlem av Blehrs regjering
1902-03, norsk statsminister i Stockholm i 1905, utenriksminister 1905-1908,
statsminister 1907-08 og kirkeminister i Knudsens regjering 1915-20.
Av en rekke andre verv kan nevnes at han var medlem av Nobelkomiteen fra
starten i 1897, og ble tre år senere valgt til formann og var det til sin
død.
Jørgen Løvland var født på Lauvland i Evje i 1848,
og døde i 1922.
Nynorsk:
Gløymd 1905-politikar fekk mykje ros i samtida
Av Torbjørn Greipsland
– Jørgen Løvland var stort sett sjølvlært,
han var bondeson, landsmålsmann og kristen. Det var
nok nokre av grunnane til
at Noreg sin statsminister i Stockholm og sentral politikar i unionsoppløysingsåret i mange samanhengar er nesten gløymd.
Det er Jørgen Høgetveit som seier dette. Han har skrive
boka «Norges Frigjøring, Jørgen Løvland og 1905»
(Krossen Media).
Døma på at Løvland er neglisjert i høve til
regjeringssjef Chr. Michelsen, erklært ateist, er mange. Typisk er truleg Store Norske Leksikon, der Magnus A. Mardal og Ole Kristian Grimnes
i omtalen av Løvland berre nemner
kva han har vore med på, medan dei same to i omtalen av
Michelsen kjem med ei lang rekkje svært positive vurderingar av innsatsen hans.
Bjørnson om livsferda
hans
Men hans samtidige gav bondesonen og læraren frå
Evje svært rosande omtale. Bjørnstjerne Bjørnson sa på 60-årsdagen hans: «Jeg vet ingen annen i
vårt land som har maken til livsferd». Og historikaren Halvdan Koht sa dette då Løvland fylte 70 år: «Og sanninga er då og – og det veit
alle som har kjent han – at ingen har kome inn i
politikken med so rik historisk kunnskap og tenking som han.» Koht har òg kome med ei rekkje andre svært positive karakteristikkar
av Løvland.
Større enn Sverdrup
Høgsterettsjustitiarius Einar Løchen uttalte: «Han er det mest begavede
menneske jeg kjenner.» Og Michelsen sjølv sa dette:
«Han var et av de rikest utstyrte mennesker som livet har brakt meg sammen
med.» Lars Holst, i fleire år redaktør i Bergens
Tidende og Dagbladet, meinte Løvland var den
største politikar Noreg
hadde hatt, større enn Johan Sverdrup.
Kyrkjehistorikaren Oskar Handeland har understreka,
som Høgetveit gjer i si bok, den nære tilnytinga Løvland hadde til haugerørsla: «Her lå drivkraften, roen
og styrken hans til de tunge tak han siden tok for Norge og den fine måten
han løste saken på».
Ikkje vi, karane
Salomonsens konversasjonsleksikon skriv dette om tida hans som utanriksminister i åra 1905-08: «Løvland
skilte seg fra denne oppgave med fremragende dyktighet.»
Men sjølv ville ikkje Løvland ta æra for at unionen med Sverige vart oppløyst
på fredeleg måte.
Frå eit samvær i 1905 i Oslo for å feire frigjeringa, fortalde forkynnaren Johannes Daasvand
at Chr. Michelsen, som var regjeringssjef i 1905, sa: «Vi gjorde det godt vi
guttene i Karlstad». Løvland, som sjølv var medlem av forhandlingsdelegasjonen, kom då med
denne kommentaren: «Eg skal seie deg det, far: Det
var dei truande sine bøner som berga Noreg i 1905,
og ikkje vi, karane i
Karlstad».
I eit brev før forhandlingane
byrja skreiv Løvland
dette: «Jeg skal gjøre mitt beste, og så legger vi saken i hans hånd, som
styrer folkenes skjebne … så må vi stole på Gud, vår gode rett og vårt
arbeid.»
Bibel og Grunnlov
– Høgetveit, kva meiner du ut frå din kjennskap
til Løvland, at han ville ha gjeve som råd til
dagens politikarar?
– Eg trur han ville streka under følgjande: Vend
tilbake til lina til Ole Gabriel Ueland: Bibel og brunnlov. Som stortingspresident i 1914 talte han som vaktaren for desse: «Det heile Eidsvollsverk, grunnlov og Noregs
fulle sjølvstende er levande,
så når fedrane sjå at på jorda, dei
kan kjenna sitt folk og sitt land.» Han ville minna
dei om det og at staten skulle opptre som Løvland hadde lært av biskop Erik Pontoppidans
katekisme, som hadde halde seg gjennom livet. Om staten sine plikter seier Pontoppidan
med grunnlag i Romarbrevet kapittel 13: «De skal i
kjærlighet gjøre det som er best for folket for tid og evighet, forvalte
landets midler rett, gi lover etter Guds vilje og sørge for fred og orden ved
å hindre eller straffe det onde, fremme det gode.» KPK.
Fakta om Løvland
Jørgen Løvland hadde gjennom mange år ei imponerande rekkje av politiske
verv. Stortingsrepresentant frå 1886-88, 1892-97, 1898-1900 og 1913-1915.
Arbeidsminister i Steen si regjering 1898-1903, medlem av Blehr si regjering
1902-03, norsk statsminister i Stockholm i 1905, utanriksminister
1905-1908, statsminister 1907-08 og kyrkjeminister
i Knudsen si regjering 1915-20.
Av ei rekkje andre verv kan nemnast
at han var medlem av Nobelkomiteen frå starten i 1897, og vart tre år seinare vald til formann og var det til sin død.
Jørgen Løvland vart fødd på Lauvland i Evje i 1848,
og døydde i 1922.
|