Friskolene og Ap-makt     

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no10.10.05

 

 
I en rekke år nå har kristenfolket i Norge både på basis av gammel og ny Friksolelov reist en rekke nye kristne friskoler – grunnskoler o.a.. Det skjøt ekstra fart etter at man innførte KRL-faget som ble noe bortimot et synkretistisk (religionsblanding) fag som foreldrene ikke ville finne seg i. Barnas utvikling både for tid og evighet – og deres eget dåpsløfte var viktigst for dem om det skulle koste en del ekstra.

Men dette bekom ikke de venstreorienterte særlig vel. Allerede i 1920 årene hadde sentrale Ap politikere signalisert hvordan de skulle avkristne skolen og det norske samfunn – og føre en uforsonlig kamp mot den evangelisk lutherske kristendom og andre fordummende sekter som man uttrykte det. Nå ble de litt hemmet av krigen, men ikke mer enn at man kom vel gjennom den og i 1948 tok de Oslo kristne lærerskole. Kontroll over barna skulle de ha.

Så ville de forandre kristendomsfaget en god del i 1963-64 med ble stoppet av en storstilet underskriftsaksjon (ca. 760 000 underskifter) som Akademi for Kristen Folkeopplysning stod i spissen for. Men de ga seg ikke. Stadige angrep med lovendringer, pengebevilgninger, saboterende lærere osv. kom igjen og igjen – inntil KRL-faget fikk foreldrene til å reagere og friskolesaken skjøt fart også i Norge. Men da kom også mot-reaksjonen – og foran valget den 12. sep. 2005 var den massiv. Bl.a. Giske laget en liste over de ”ekstremskoler” som ville undervise Bibelens skapelseslære med Guds skapelse på 6 dager a 24 t. og en ung jord. Hans løse hypoteser av apeteorier skulle nok nevnes – men det var Bibelens lære som var sannhet. Det var nok til å havne på listen over de som man vil anta skal slettes som tilskuddsberettiget.

Nå er imidlertid saken den at Grunnloven sier i § 97 at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Så lovveien mot de etablerte skoler kommer man ikke. Å lage regler som diskriminerer foreldrene med hensyn til pengestøtte o.a. – er selvsagt brudd på UNESCOs Konvensjon mot diskriminering i undervisning. Bare les Artikkel I og III a-d m.fl. Les også Protokoll til den ”Europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4. nov.1950 Art 2 og FNs  internationale konvensjoner om Menneskerettighetene  ikke minst Art. 13 pkt. 3. Dette er selvsagt i samsvar med foreldreretten nedfelt i Norges Frihetsbrev Grunnlovens § 2 som taler om ”sine børn” altså ikke statens.

Man har norsk rett og internasjonal rett helt og fullt på sin side – og man bør ikke la uretten få seire. Vil man kjempe som fedrene gjorde før oss – så skal sannhets sak seire. Men det er en vesentlig forutsetning for seieren mot hedenskapets urett – og det er at man holder seg til Skriften alene!

 

Derfor bør foreldre og skolefolk med stor frimodighet stå på Skriftens grunn om Skapelsen, om kristendomsfaget, Fader Vår og salmesang osv. – med Ordet alene. Men det må man ikke glemme, at slipper man den minste ”surdeig” inn i den sanne og sunne lære som Bibelen lærer oss fra 1.Mosebok til det siste vers av Joh. Åp., så står man heller ikke på den klippgrunn som ikke kan rokkes. Da er frafallet og forfallet underveis.

 

Står vi der Jesus stod med det står skrevet, det står atter skrevet,  - der apostlene stod og  lød Gud mer enn mennesker, - der  Luther stod og gjorde det med Ordet alene og ikke vek verken for keiser eller pave - da vil vi seire om Gud gir tid. De maktet alt for sannheten som frigjorde – men intet imot den. Det er hele saken og den avgjørende sak. Da redder vi det eneste vi kan få med oss til himmelen: barna. Kompromissenes tid har til fulle vist at det er ingen farbar vei til seier. Tilpassingen for å få vennskap og fred med verden førte oss dit vi er i dag – inn i frafallet og forfallet og tapet av våre familier, våre barn og vår fremtid som misjonsfolk. Tilbake til kildene – tilbake til der vi tok feil av veien – det veikrysset der salighetens vei begynner og Skriftens lys fra evigheten skinner.