Frihet, likhet og brorskap, eller hedenskap?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no11.11.05

 

Det franske revolusjonsropet blekner vesentlig i disse dagers hendelser – hvor det lukter svidd over hele Frankrike p.g.a. av opprør og vandalisme – antagelig initiert både utenfra og innenfra. Franskmennene har jo alltid hatt mer sans for revolusjon enn forandring og utvikling. Når de så attpåtil i begynnelsen av 70-åra begynte å utvikle en  eurabisme for å nyte godt av billig arbeidskraft fra den muslimske verden og nok av olje – svekket de seg selv slik at det måtte gå sånn.

 

Nå med 7 millioner innvandrere – mesteparten muslimer  - innen sin stat. Nå er de kommet lenger enn da Karl Martell slo dem tilbake ved Poitiers  732. Deres hat mot den åndsmakt og de stater som orienterte seg den veien som Israel og USA gjorde - er jo vel kjent og skriver seg tilbake til den franske revolusjon i 1789. Da omformet de kirkens gamle slagord om ”Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom mennesker” – altså en ren sekularisering i forhold til kildene som skapte menneskerettene.

Forfatteren til den amerikanske forfatning satt riktignok som ambassadør i Paris på den tiden – og det var nok fra Skapertenkningen i USA de hentet tankene til Frankrikes nye forfating, men det hjalp ikke stort når tankene ikke hadde fotfeste i hjertene og ankerfeste i himmelen. Det ble blodbad og Napoleonskriger inntil briter og andre slo ned deres galskap igjen og igjen.

 

Revolusjonens barn drepte prestene, tvang troende i tusentall til å avsverge sin tro og vandaliserte kirker og deres store katedraler. Så restaurerte de den gamle kvinneguddom Isis med røtter ned i Egypt, Hellas og det gamle Rom. Nå gjenskapte de henne i nye gevanter i Paris sine gater i det store folkeopprør. I 1793 ble en statue av Isis reist av revolusjonens barn utenfor det forhatte fengslet Bastillen som nå var rasert. Så marsjerte de til den ødelagte Notre-Dame og bar guddommen med seg i form av en skuespillerinne på tronestol i deres nasjonalfarger og kalte katedralen ”tempelet for fornuftens gudinne” og spilte sitt teater i denne nasjonalkatedral. 

Dette ble etter hvert til ”de høyere makters kult” over hele Frankrike, og statuer til ”ateismen” ble reist. Det var mennesket i fri dressur av selve ondskapens fyrste som nå spilte opp for fullt i en av de store og mektigste stater i Europa. Noe senere skulle samme avgrunnssvarte ondskap bryte seg veien fram i nabostaten Tyskland og hvor renspikka satanister styrte.

Og senere skapte disse statene revolusjonære tenkere som igjen og igjen reiste tankebygninger som grep massene og drev folkene videre mot stupet – og mange – ikke minst akademikere - tiljublet tankebygningene og opplevde seg som medarbeidere for de store freds- og frigjøringsverk – og skapte det stikk motsatte – som nå Frankrike igjen har lagt grunnlaget for i hjertet av Europa – i beste sammenheng med sin ”stolte” tradisjon. Det ble nasjoner med folkesynder – ugudelige lover vedtatt av de lovgivende forsamlinger - og som ble og blir rammet av Jer. 14,v.13: ”Menneskesønn! Når et land synder mot deg og gjør seg skyldig i utroskap, -” da reises Guds hånd mot folket med straffedommer. Les kp. til endes samt Jer. kp. 2,v. 8: ”Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven kjente meg ikke,-.”

 

Denne loven fra Sinai som er god også for stater - og som satte sine dype spor i mange forfatninger og holdt ondskapen i tømme med maktens sverd. Det er skrevet oss til lærdom!

På andre siden av Kanalen satt det en dikter som skrev boken ”De to byer” Charles Dickens. Han skrev om Paris og London, den ene priste opprøret og den andre priste det beste i sine tradisjoner og sin gamle kristne sedvanerett – og som igjen og igjen måtte ruste sine sønner til å slå ned galskapen på Kontinentet – og senere sammen  med sitt engelsktalende folk på andre siden av Atlanterhavet. Dette er de folkene som enda taler om ”Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom mennesker.” Skal de nok en gang måtte i ilden for å redde den ”Vestlige sivilisasjon” som sir W.Churchill ble kalt etter siste verdenskrig? ”Lysene slukkes nå over Europa, ødelagt til grunnen rettferdighets verk,-