Fosforreservene i verden tømmes

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no – 06.10.05

 

”Verdens fosforressurser er svært begrenset og skjevt geografisk fordelt. Prisen på fosfor ventes å øke betydelig. For å unngå ressurskrise må vi redusere gjødslingen og gjenvinne større del av fosfor i organisk avfall.”

Dette melder Jordforsk nytt  1 - 2005. De minner også om at de økonomiske drivverdige resurssene av fosformalm er på ca 18 000 megatonn. Fosforressurser med lavere innhold av fosfor og høyere innhold av tungmetaller er på ca 50 000 megatonn. Årlig forbrukes det ca 138 megatonn i verden. (se artikkel http://www.jordforsk.no/jordforsk-nytt-enkeltartikler/jfnytt1-05-fosforreserver-ressurskrise.pdf )

 

Det er slik at fosfor er like viktig for matproduksjonen som nitrogen og kalium, altså er det et makronæringsstoff som da brukes i store menger og som plantene trenger mye av i motsetning til et mikronæringsstoff som for eksempel bor. Vi trenger denne resursen for å produsere bl.a. korn, poteter og grønnsaker – altså det daglige brød. For den som vil få et innblikk i hvor viktig forfor er ta en titt på http://lpi.oregonstate.edu/infocenter/minerals/phosphorus .

 

I dag, spesielt i vesten, er mye av matproduksjonen (planteproduksjonen) samlet i områder uten mye dyreproduksjon, hvilket tilsier at det naturlige kretsløpet av næringsstoffer er brutt, og da også av fosfor gjennom dyremøkka. Fosfor, i form av næring som korn (kraftfòr), vil da måtte fraktes utenfra og inn til for eksempel Jæren der de har mye av husdyrproduksjonen i Norge.

Geopolitisk, skriver Jordforsk nytt, er det slik at 37% av de økonomiske drivverdige fosfor resursene er lokalisert til Kina, 32 % i Marokko/Vest Sahara og svært lite finnes i EU områdene.

Jordforsk nytt peker også på at USA i de nærmeste åra (om ca 30 år i følge andre kilder) vil bruke opp sine fosforresurser og da er det klart at fosformangelen kan eller helst vil spille en viktig geopolitisk rolle. Jordforsk nytt mer enn antyder at rundt 2020 kan mangelen på fosfor være den viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien. Kina har allerede lagt begrensninger på sin fosforeksport!

 

Dette kan de si ut i fra at det er det biologiske produkt laget ut av fotosyntesen som danner grunnlaget for økonomien i det enkelte land. Dette har ikke de fleste økonomer skjønt ”det bær av” men de vil skjønne det om kort tid om Jordforsk nytts antagelser slår til.

 

En fremtidig mangel på fosfor vil tvinge frem en ny landbrukspolitikk, for eksempel vil kanaliseringspolitikken som sørget for at store deler av Østlandet er husdyrfritt ikke lenger kunne fortsette, fordi man vil trenge gjødsel (med bl.a. fosfor i) til planteproduksjonen. Dette vil på mange måter være en fordel for økologien og menneskene. Strukturrasjonaliseringen som kveler mangt et bruk i dag vil også bremses for så å stoppe opp og deretter reverseres. Matvareprisene vil også øke. Dette kan man si så ”bombastisk” fordi, det finnes ikke alternativer til fosfor.

Norge bruker årlig 12 000 tonn rent fosfor og burde ligge i forkant av en slik utvikling med å justere sin landbrukspolitikk i rett retning!