Forbud mot ”Fader Vår”, NLAs forklaringer og Eurabia

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 26.09.05

 

 

Den 22. september ga jeg nedenforstående intervju til Norge I dag ved deres journalist Svein Villy Sandnes. Det gikk på deres nyhet om at det etter regleendinger 17. juni i år og etter påtrykk fra foreldre i Stavanger og Oslo var blitt forbudt med Fader Vår og salmesang i den off. skole. (Vår kommentar til denne nyheten kan deres lese under.)

 

Så rykker Magazinet ut med ”Fader Vår ikke forbudt i skolen” på sin nettavis. Det har intervjuet NLA at ”Stortingets endring til læreplan for KRL-faget i sommer innebærer ikke at det nå er forbudt å be Fader Vår eller synge salmer i offentlig skole. Konklusjonen kommer fra professor i pedagogikk Gunnhild Hagesæther ved Norsk Lærerakademi (NLA)”. Forklaringen deres er at elevens ”begrensede fritaksrett” er forsterket etter FNs vedtak om KRL-faget i Norge slik at ”om noen hjem ikke ønsker barna deres skal være med på dette, må skolen tilby et annet opplegg for dem mens dette pågår i klassen, påpeker Hagesæther. Hun understreker at det er elevenes fritaksrett som er blitt forsterket.” En annen ting er at etter at KRL-faget ble innført valgte ”mange lærere bort bønn, salmesang og gudstjeneste-besøk i klasser der det var elever med ulik livssynsmessig bakgrunn. I praksis kan derfor konsekvensen av KRL-faget bli mindre kristen påvirkning.” - - ”En lærer må ta vare på de barna som kommer i klem i forhold til sitt livssyn, men de skal jo også ta hensyn til de som ønsker en kristen påvirkning i skolen, sier Hagesæther.”

 

Til dette er å si følgende:

Etter å ha lest gjennom oppslaget fra NLA i Magazinet.no med deres informasjon fra NLA er det all grunn til å kikke saken nærmere etter i kortene.

 

I praksis har altså KRL-faget ført til at ”mange lærere valgte bort bønn, salmesang og gudstjenestebesøk i klasser der det var elever med ulik livssynsmessig bakgrunn. I praksis kan derfor konsekvensen av KRL-faget bli mindre kristen påvirking.” hevder altså NLA.

Om Fader Vår og salmesang fjernes på grunn av et forbud eller en mer snikende ordning som gjør at det fjernes i praksis – betyr i realiteten lite. Er dette blitt bedre ved den økede begrensede fritaksretten som Hagesæter viser til – knapt. Så viser hun til at ”En lærer må ta vare på de barna som kommer i klem i forhold til sitt livssyn, men de skal jo også ta hensyn til de som ønsker en kristen påvirking i skolen”.

 

For det første sier dette hvor håpløst det var å innføre KRL-faget og fjerne fritaksretten. Det er en undervising som sterkt tenderer mot synkretisme (religionsblanding) i barnesinnene. (Man laget også en ypperlig ordning som kunne angripes via internasjonale fora som en har gjort med andre ordninger i Norge. Dessuten fikk man et fag som var tilpasset europeisk integrering med den muslimske verden. Vi har ikke glemt statsminister Bondeviks reise til muslimske land med KRL-faget i kofferten som han anbefalte dem sterkt. Man mener tydeligvis at dette passer som hånd i hanske for det fremtidige samliv i det utvidede Europa – det nye Eurabia.) 

Den gamle ordning oppfylte Grunnlovens frihet  ”de der bekjende seg til den ere forplikt at oppdrage deres børn i samme”, § 2.  Nå har man laget til en ordning som gradvis fjerner kristendommen fra barna til de ”der ere forplikt til- ” samt gitt dåpsløfte. Dette gjør man under henvisning til at lærere må ta hensyn til minoriteter. Det er ikke minoriteter og lærere som først og fremst er i klemme – men det store flertall av foreldre med barna sine som har sin klare Gr.l.-rett samt avgitt dåpsløfte om å oppdra sine barn i den kristne forsakelse og tro. Dette er ingen liten sak som man kan bortforklare med pedagogiske henvisninger. Dessuten er Opplæringsloven krystallklar i sin formulering:

Paragraf 2 – 4 sier følgende: ”Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.”

 

Det er på høy tide å rydde opp i pedagogenes og myndighetens handtering av våre barns liv og salighet.

 

 

Intervju i avisen Norge IDag

Fra og med 17. juni i år er det ikke tillatt med Fadervår eller
annen form for bønn i den offentlige skolen her i landet. Og kristne sanger
og salmer er heller ikke tillatt, med mindre undervisningen er spesifisert
om disse. 

Lovteksten i opplæringslovens paragraf 2 - 4 sa tidligere at «målet for
kristenlivsopplæringen var å gi elevene en grundig kjennskap til Bibelen og
kristendommen som kulturarv og evangelisk luthersk tro». Den nye lovtekst
lyder: «Gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv».

Jørgen Høgetveit er sekretær i Akademi for Kristen Folkeopplysning og har
opp gjennom årene stått i første linje i kampen for det kristne fundamentet
i skolen. I 1963-64 samlet de daværende ledere av AKF inn først 8000 lærerprotester
og flere av de samme folkene samlet like etterpå inn ca. 760 000 underskrifter mot endring av
kristendomsfaget. Da gikk det godt. I 1996-97 stod Høgetveit i spissen for en underskriftsaksjon som
samlet inn ca. 12 000 underskrifter for bevaring av kristendomsfaget mot KRL-faget.
Vi reddet noe - men tapte mye ved KRL-faget. Vi har lagt denne alvorlige saken som nå har
skjedd fram for Høgetveit.

1.  Hva er det som i realiteten har skjedd?
Det er en sakte og systematisk undergravelse av kristendommen i vårt folk siden nittenhundre og
tyveårene da sosialistene heiste opprørsfanen for fjerningen av vår sivilisasjons basis, kristendommen i
Norge. Andre v.krig stoppet dem for en tid, mens kristenfolket sovnet startet agressive 68-ttere startet
kampen på ny. De  skjønte det ble for tidlig å vinne kampen i 1963-64, men de kom sterkt igjen i midten av 1970-årene da vi
fikk Likestillingsloven med "det nye kjønnsrollemønster" - som nå munner ut i kjønnsnytralt ekteskap.
Såvidt jeg vet, er det gamle fru Stoltenberg (f. Heiberg) som har skrevet både Likestillingsloven og foster-
drapsloven. Det var også de sosialistiske kreftene som skapte KRL.faget fra IKO og Pettersen som nå
sitter i Kirkerådet, samt statsråd Hernes og Lilletun som trumfet dette igjennom. De har et uhyggelig ansvar
med å ødelegge vår tusenårige kristenarv i barnesinn, rettsstaten osv. - og samtidig være frekke nok til
å påberope seg liberalitet og toleranse. Dette er etter mitt syn det mottsatte. Og hva vi tør vente oss
etterhvert som Herrens velsignelse viker - det gir grunn til megen bønn!

2. Hva betyr det for kristendommens plass i det norske samfunn at kristen
bønn og kristne salmer og sanger er forbudt i offentlig norsk skole?
Det betyr ganske enkelt at folket som folk blir avkristnet. Lommer blir det igjen hvor våkne foreldre og
menigheter sørger for at barna får med seg kristenarven videre. Men det betyr også at etter 10-år med KRL-faget
har vi fått utdannet den første genreasjon av hedninger her i landet, folk som tenker og handler helt anderledes enn
etter de tankebygninger som bygde og verrnet Norge med den rette frihet og orden.

3. Kan dette være grunnlovsstridig?

Ja, det er klart Grunnlovsstridig - det hevdet vi igjen og igjen i kampen mot KRL-faget i 1996-97 - og det er like
riktig idag. Grunnloven er ikke endret i § 2 som klart sier: "Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion.
De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme." Den norske stat er konfesjonsbundet
skriver prof. Robberstad i sin Kirkerett av 1951 (forelesninger på MF) Skoleleoven bygger på denne og  dåpsløftet under-
streker ytterligere at både retten og løftet tilsier at det er en plikt å oppdra barna i denne ånd og etetr disse verdier.

4. Hva kan gjøres for å reversere dette slik at de gamle lovbestemmelsene
blir vedtatt på nytt?

Det skjer ikke hvis ikke Guds menighet som er sannhetens støtte og grunnvoll reiser seg i protest og kamp for vår
tusenårige sivilisasjon som gjorde Norge til den unike og vidunderlige nasjon vi har fått. Derfor skrev jeg da jeg
ble oppmerksom på saken i Norge IDag, følgende parole:

"Dette bør møtes med en proteststorm fra det ganske land.
At noen foreldregrupperinger i Stavanger og Oslo skal undertrykke ønskene til det store flertall som har Grunnlov og
Grunnskolelov på sin side - er uhørt. De bør få høre det per:
- mailstorm mot skoler og departementer og politiske ledere
- folkevalgte i skolestyrer og skolerådene og fylkes- og Storting bør få protester på direkten
- i avvisartikler
- i protestmarsjer i byene
og hva ellers kjærlighet til barna kan skape i sinnene våre. "Kjærlighet oppfinnsom gjør, Han vil åpne deg en dør."
Og så må det megen bønn til!!
Avslutning minner jeg om at det eneste vikingekongen Hellig Olav krevde av sine medkjempere var at de kunne
sitt Pater Noster - Fader Vår.
Skal vi bytte bort tusen års velsignelse med å gi etter for et kortsynt egosentrisk frafallsangrep på vår sivilisasjons
fundament - da kommer vi til å få kjenne det ganske snart." Hva slags statsdannelse og folkeliv tror en en skal få da?


5. Hva med utviklingen av kristne friskoler som følge av dette?
Ja, det som nå skjer - og da tenker jeg ikke bare på skolesektoren - men på en rekke andre samfunnsfenomen
tilsier det at friskolene må stå på sin Grunnlovsrett og internasjonal rett med frimodighet. Det er leve eller dø
for den norske fremtid. Blir de utfordret - som vi har sett flere tilløp til lenge - stikker man hodene sammen, skaffer
seg spisskompetanse i advokatstanden og kjører rettssaker mot staten med basis i denne og foreldreretten. Endog
den sterk rødfargede Olof Palme måtte gi seg da han ble møtt av RETTEN og håndfaste foreldre som ikke ville overlate
det kjæreste de eier - barna - til "ulvene." Hvis organisasjonsledelsene ikke nå forstår alvorert - og viker unna for pengepress
etc. - går dette forferdelig galt - ikke minst med misjonsbasen Norge. Den kan bli utslettet om disse kreftene får fullføre
sin vilje og sin gjerning. Men vi har en utmerket arv i Bibel,Grunnlov og historien. Det nittende århundres kristenhøvdinger
som skapte Norge har jeg nettopp skrevet bok om: "Norges Frigjøring. Jørgen Løvland og 1905". Børster vi støvet
av denne arven - vet vi hvordan dette landet skal se ut og fungere.