Et grunnlovsvern om kvinne og om mann!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no18.10.05

 

Igjen går Axel Saxe (AS) til et kraftig angrep på mitt syn på Norges Grunnlov, nå den  § av Gr.l. som krever at flertallet av statsrådene skal tilhøre Den Norsk kirke som jeg forsvarte i min artikkel: ”Angrepene på Gr.l. fortsetter.”  Helsignforskomiteen (H.k.) og SV vil fjerne dette o.a. Gr.l.krav, muslimer, humanetikere og teologer er med!

 

I min artikkel som Saxe angriper nevnte jeg ikke § 2, men i en mer Grunnlov generell sammenheng anbefalte jeg H.k. boken ”Kampen om menneskeretten” av Sigurd Opdahl som vi i Akademi for Kristen folkeopplysning” ga ut i nytt opplag for få år siden og vi selger den fortsatt!  I den sammenheng benytter så AS anledningen til å angripe ens syn på Gr.l. § 2 – som jeg for øvrig ikke nevnte i min artikkel. Mitt totalsyn kan enhver lese i min dobbelkronikk som het: ”Bibelen, mennesket, regimentene og Grunnloven” Dagen 21. og 22.8. d.å. (Stoffet finnes også på www.Kommentar-Avisa.no) 

Ytterligere utdypning kan en lese seg til i min bok ”Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905.” Jeg minner bare om at samvittighetsfriheten er sikret i Gr.l. § 2 ved å si at ” - de der bekjende seg til den, ere forplikte til at oppdrage sine børn i samme.”  Jeg finner ingen grunn til å fortsette denne debatten med Saxe. Enhver interessert vet nå hva han og jeg mener om saken.

Men siden han igjen bringer § 2 på banen skal jeg få fremholde en del ting av helt sentrale historiske sannheter. Den norske Gr.l. er en utmerket lov for begge regimenter. Hvis både prester og politikere ville respektere dens ordninger, ville vi være et fritt og velordnet folk og lykkelig folk. Det sier vår historiske erfaring oss. Skadene evt hykleriet kommer ikke av vår Konstitusjon, men av misbruket av Gr.l..

Gr.l. taler om to sverd - Ordets og maktens sverd – som skal brukes til å fremme det gode og holde det onde nede i våre private hus som i det norske hus. Selv om teologer måtte ønske et nytt prestestyre i Norge – så er det få av lekfolket som ønsker det – til det er vår historiske erfaringer med prestestyre for onde. Og det vi ser utspille seg med Lærenemnd og Kirkeråd bekrefter bare dette.

I boken ”Skal kristendommen ut av skolen” har Bjarne Hareide gitt en god skildring av denne kampen nå om Grunnskoleloven som er nøye forbundet med Gr.l.s § 2.

Sosialisten hadde i en årrekke prøvd å avkristne det norske samfunn ad lovveien men ble stoppet av Gr.l. § 2. Han skriver: ” Subsidiært hadde de (sos.) nemlig foreslått at kristendomsfagets dogmatiske karakter burde avstreifes (altså bekjennelsesfri). Men selv det falt igjennom. Kommisjonens flertall ville ikke en gang drøfte disse spørsmål. Så lenge Grunnlovens § 2 stod ved makt, hadde det ingen hensikt å drøfte et slikt forslag i skoleloven.

I grunnen er det på denne grunnlovsparagraf alle forsøk på å sekularisere skolen den juridiske vei har strandet. Her stanget alle radikale skolepolitikere hodet i muren. Disse grunnpilarer er ikke lette å rydde av veien.”  Så fortsetter B.H. med å si at når: ”Den revolusjonære linje var en historisk fiasko, så la man seg på den reformistiske og liberalistiske linje.”

På s.88 kommer han inn på ”Risikoen ved å røre ved lovene.” Han sier dette til de som vil ha kristendomsundervisningen ut av skolen for å styrke den. ”når alt kommer til alt, har de nok likevel ikke forstått alvoret ved denne risiko. Hele kristendomsfaget forteller at det er nettopp en lovendring kristendomsmotstanderne har siktet mot. De vil ikke bare ha en forandring av kristendomsfaget i retning av religionsorientering, men målet er å sekularisere skolen. I dag burde man vite litt om hva som vil skje, når en først begynner å røre ved skolelovene. Det kan sette i gang et ras som vil rive med seg storparten av skolens kristne innhold.

Det skal ikke mer til enn å oppheve fagets konfesjonelle karakter, så er det hele på gli mot sin oppløsning. Det forteller utviklingen i andre land oss — og det sier seg selv: når bekjennelsens faste struktur blir borte, vet vi ikke lenger hva kristendomsfaget er, det hele flyter. En kristenlære uten en bestemt bekjennelse ender i løs religiøsitet. Dissenterne står her — uten å ville det og uten å vite det — på linje med kulturradikalerne: det blir liberalisering av kristendomsoppløringen. Slik går det når man setter egne borgerlige rettigheter høyere enn andres åndelige livsvilkår.”

 

I våre dager melder mange seg – trist nok – inn i disse rekkene. Trelldom og ufrihet venter oss på andre siden av en nedrevet Grunnlov! Det forteller vår historiske erfaring oss.

 

 

Her, under, er gjengitt Norges Arv:

 

Til Norges frihetsdag

 

Løft flagget høyt - det korsets fane

Så fritt det vaier - over Norges land

I rødt og blått og renhets farge

I grønne lier – og over vårblått vann

 

Fra fjord til fjell – vår frihetsjubel toner

Et  Ja, - vi elsker dette fedreland

Der våre fedre kjempet fram de frihetslover

et grunnlovsvern – om kvinne og om mann.

 

Et frihetsverk – med Kristus i vår midte

En evangelisk arv – som ga oss Guds verdi

Og ordnet livet vårt i helg og virke

Og med en velstand knapt en drømmer tør utsi.

 

For dette - og for sjelers frelse

I dag vi takker Ham  - som ga oss alt

For folkefrihet - Han med blodet sitt har vunnet

og korset rødt i flagget vårt har malt.

 

Jørgen Høgetveit

Koklebygda 19. mai-2003