Einar Gerhardsen og Tyskland

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no – 3.2.05

31.01.05 ruller det over nyhetssendingene fra morgen til kveld en kraftig kritikk av May-Brith Ohman Nielsen og hennes utførte arbeid med en ny lærebok i historie. Det er noen lærere ved Asker videregående skole som i et avisinnlegg i Aftenposten 30.01.05 tolker stoffet om Gerhardsen og Quisling, i denne læreboken, slik at Ohman Nielsen nærmest sammenligner disse to personers politiske metoder. Ohman Nielsen avviser dette.

I Aftenposten følger Sissel Frogg, Inge Johnsen og Johanne Volden opp å skriver:

”Vi nøler ikke med å kalle "Portal", Det Norske Samlagets nye lærebok i norsk historie etter 1850, en skandale. Forfatteren May-Brith Ohman Nielsen har et utvalg av momenter og en fremstillingsform som skaper forvirring hos elevene og frustrasjon blant lærerne. Ohman Nielsen oppfattes som om hun setter likhetstegn mellom demokrati og diktatur.”

Hvorvidt dette er et godt læreverk kan man ikke uttale seg om før man har sett boken i sin helhet. Men, man har sett andre norske historiebøker som har hatt en meget sterk sosialistisk slagside, der man ikke er i tvil om hvilken tilhørighet vedkommende forfatter har, men det var ikke beskyldningen i denne saken.

Men så til temaet som media virkelig var opptatt av, nemlig Gerhardsen og Quisling. I boken ”Vår ukjente Krigshistorie” av Jendal Antonsen, Nor-trykk Narvik AS (Kan bestilles fra Frydenlund Interbok, Brug. 4, 8516 Narvik - Tlf: 76 97 79 99) skrives noe interessant!

Fra Grinioppholdet skriver Jendal Antonsen i kapittel om ”Ny statsminister utpekt” s. 211- 213 - hvor han forteller fra sin kjøkkentjeneste:

”Sammen med dem på flyet (hjem fra tysk fangenskap, red. anm) var Einar Gerhardsen og – ”. Videre: ”At tyskerne satte mye inn på å holde løftet sitt, viste det store antall av tyske jagerfly som beskyttet dem fram til Norge, sa han –”. Han forteller også at man hadde avskrevet Nygaardsvold på grunn av alt det gale han hadde gjort. Nå måtte vi komme og ”høre på Gerhardsen tale”. Han hørte flere ganger Gerhardsen tale - men sier: "Jeg ble mer og mer interessert i hvorfor han var kommet fra en konsentrasjonsleir i Tyskland og hit til Grini, og fritt holde sine møter og foredrag. Noen hadde til og med utpekt han til å bli Norges statsminister. Det syntes jeg var merkelig under disse forhold, hvor man knapt torde tenke". Ja, det kan man absolutt slutte seg til. Det var en merkelig virksomhet!

Hvordan kunne Einar Gerhardsen stå å snakke politikk i Gestapos fangeleir uten å bli skutt? Det var rene selvmord å tale Norges interesser i en tysk fangeleir - som Grini. (Søk på Jendal Antonsen på internett, da finner du mer, meget interessant stoff)

Det er også, så vidt jeg har forstått, nevnt i andre sammenhenger at det på Yongstorvet skal ha blitt funnet pairer etter Gerhardsen som kunne ha karakter av et kompromiss med Quisling, hvilket kanskje Ap kunne bekrefte?

Kan det hende at oppstyret rundt Ohman Nielsen kan ha rot i frykten for at man skulle risikere at noen skulle begynne å se på forholdene rundt Quisling og Arbeiderpartiet som fanefører for det brukne geværs politikk? Kanskje skandalen som Sissel Frogg, Inge Johnsen og Johanne Volden skriver om ligger på et annet plan?

Statsledere tenker ikke i 5 årsplaner men i lange linjer – kanskje nettopp Gerhardsen var en slik brikke i en slik linje?