Det store opprør – og kristenfolkets seier

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no27.10.05

 

Oskar Handeland skriver slik i ”Vårløysing” om det som strømte inn i Norge med Opplys-ningstida rundt 1850 og framover:

”Som ein storflaum kom det veltande inn over landet – utanfrå. Ute i Europa rådde darwinismen, utviklingstanken. Alt liv hadde vakse frå ei grunnkraft. Gjennom hard strid, der den flinkaste vann, hadde livet på jorda utvikla seg frå dei lågaste til dei høgaste former. ”Det er ei samanhangande rekkja frå innvollsormen og opp til Newton og Shakespeare, som med tanken si fata om heile verda. I denne faste, lovbundne utviklingsgangen var det ikkje plass for nokon gud eller himmel, bare for jorda. ”Ver trugen mot jorda og tru ikkje dei som talar om overjordiske voner. Dei er giftblandarar, anten dei veit det eller ei.” Målet for tilværet var ”overmennesket”. Slik som Napoleon, som ville fram til æra og makta, om det så skulle gå gjennom blodstraumar. (Napoleon kom etter den franske revolusjon i 1789. min merknad)

I denne utviklingsgangen var det då heller ingen plass for moral. Alt var naturbunden.”  - - - ”Til Norge kom dette synet med den danske jøden Georg Brandes. Ung og evnerik, heit av dei nye tankane, kom han i slutten av 1870-åra. Universitetet stengde dørene sine i 1878, men han fekk husrom likevel, og drog snart den eine etter den andre av dei norske åndshovdingane med seg. Diktarane Bjørnson, Ibsen, Kielland og Garborg, historieskrivaren Sars og mange andre. Det var slutt på det ortodokse veldet. Ja, det slo om så fort og hardt, at etter denne tid har det ikkje vore ”fint” her i Norge å tru på Bibelen. Mest greip den nye åndsstraumen ungdomen. Allermest den skuledana ungdomen. Som studentane i 1850- og 60-åra hadde flokka seg om Gisle Johnson, som forkynte den lutherske kristendomslæra, såleis samla dei seg i 1880-åra om brørne Sars som forkynte darwinisme. Men det nye synet nådde mykje vidare enn til studentane og byungdomen. Det greip også bondeungdomen.

prestane i 80-åra tapte den sjølvskrevne formannsplassen i folkeboksamlingane, fløymde bøker med dei nye tankar utover bygdene. Og folkehøgskulane, som i serskilt meining var skular for bondeungdomen, gjekk heller ikkje heilt fri.” Så langt Handeland.

 

Tankebygninger ble ikke revet ned i samsvar med 2. Kor. 10,5 men ble tatt imot og fortrengte etterhvert troens første artikkel: ”Jeg tror på Gud Fader, himmelen og jordens skaper.” Dermed var Han avsatt i lære og kunnskap, Han som vi skulle frykte og elske og som hadde åpenbart seg og sine tanker for tid og evighet i sitt Ord, ble avsatt av bibelkritikk og andre tankebygninger. Det fikk selvsagt farlige konsekvenser for de andre troens artikler. Og disse materialistiske ideologier som bygde sine tankebygninger på dette fundament, var sosialisme, nazisme o.a. som viste sitt sanne ansikt i nasjonal-sosialismen og Hitler m.fl.. De bygde på at Gud ikke eksisterer, og mennesket var jordens herrer og hersket med vår egen makt og fornuft og fortjente æren selv. Fjernt fra disse var ”Vår egen makt er intet verd, vi var vel snart nedhugne. Men en går frem i denne ferd, for ham må all ting bugne. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, en høvding for Guds hær. I Ham kun frelse er. Han marken skal beholde.” Luther

Slått på kampmarken har så norsk teologi trukket seg tilbake fra arenaen og ”sitt regiment” og etter hvert satset på tilpasning i stedet for kamp og med det resultat at fienden etter hvert trengte videre inn der også. Ja, man har sågar gjort det til en stor oppgave å nedkjempe sine apologeter – som for eks. O. Valen-Sendstad – som man så på som en fredsforstyrrer og krigshisser inntil det gikk helt galt. Men hjelp av han fikk de til ”Kirkens Grunn” nettopp mot nasjonalsosialismen som ville ta over ungdommen og fremtiden. Forresten ikke så ulikt synet på W.Churchill inntil 1940 da man trengte hjelp.

Etter krigen ble han kalt den ”vestlige sivilisasjons redningsmann”. Han kjempet med ”alle den kraft Gud kunne gi oss” mot nazityranniets pest og senere sosialismens totalitære styre. I Norge maktet man midt oppi ”Det store opprør” – tross alt å få Norge fri i fred – og skaffe rom for Guds rike og verdens-misjonen. Men det var ”dei truandes bøner” som redda oss. Det var menn som våget å stå opp i Hans navn som har ”makten og æren” og ikke bøyde av for Gudsopprør og statsfeminismen, som hadde begynt allerede da – og som blomstrer nå. (Les Esaias 3 og 4 om at kvinner og barn og guttekåthet skal råde over eder.) Ekstremliberalismen – fri konkurranse - var heller ikke ukjent – med ”alles kamp mot alle”, men fikk ikke rå grunnen alene.

 

Beruset av ”suksessen” fortsatte  kristendomsmotstanderne sin indoktrinering av barne- og ungdomssinnene fra barne-TV, barnehager, barneskolen og høyere utdannelse og videre til omforming av samfunnet gjennom lovgivning  – med forferdelige konsekvenser for liv og salighet. Og man følger opp ”suksessen” fra den ovenfor siterte fortid. Dette ga ”resultater” og vår nåværende Kultur- og kirkeminister – forkynte høylydt at disse godt 30 ekstremskoler som trodde på Gud som skaper og ikke hans Ap-teorier – skulle bare passe seg. Han var beredt til å stoppe dem og ta fra dem pengestøtten osv. Der makten hans altså – ikke særlig sterke saker hverken åndelig eller juridisk!

Det er altså intet nytt under solen – og kunne man seire før – kan man seire igjen – med bønn og arbeid. Men man undres over at mange fremdeles ikke har forstått at det er ”Ordet alene” og Guds tankebygninger som kan redde oss selv, våre barn, nasjonen og misjonsbasen Norge . Og ”Gud er på tronen ennu” Og så lenge Han sitter der er det ingen grunn til mismot (H.E.Nissen) – og derfor er det all grunn til å gå til kamp i Hans navn i begge regimenter.