Boman-Larsens faneflukt fra fakta?

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no08.11.05

 

 

For meg så synes det å bli flere og flere historikere – man fristes til å sette faget i anførsel – som fungerer som simple ryktespredere – eller enda verre: ”bjørkehuggere”. For meg synes det som om man bevisst er ute etter å plante udokumenterte rykter som drar våre nasjonsbyggere ned i søla på en eller annen måte. Aggresjonen er selvsagt ikke så åpenbar som da en hogg ned bjørka som Håkon og Olav stod under da tyskerne bombet Elverum. Bildet var et stort nasjonalt symbol for det norske folk om en konge som stod oppreist sammen med sin sønn – og sa Nei, når de fleste andre sviktet. Så hogg en eller annen bjørka – en nokså plump handling som de fleste forstod og stilte seg negativt til.

 

Verre er det etter min mening det som prof. Sejersted  gjorde her på Sørlandet da han talte til en festkledd forsamling på 300 gjester om Jørgen Løvland og gjorde det på en måte som redaktøren av Setesdølen etterpå skrev var direkte ”pineleg” – og etter min mening langt fra sannheten.

 

Så har vi Bomann-Larsen – han med inseminasjonsteorien de vet. Brageprisen fikk han selv om skriveriene hans ble blankt avvist av vår fremste ekspert på fostermedisin Sturla Eik-Nes i Trondheim. Han skrev i Aft. og avviste spekulasjonene på blanke medisinske premisser. Hvorfor konsulterte ikke B-L. og forlaget medisinsk ekspertise – som enhver vanlig praktiserende lege kunne opplyse om – før de gikk ut med disse ryktene som de visste ville skape sorg og bølger? Nazistene brukte dette i sin propaganda mot vår modige konge – men vi er da ikke i krig? 

 

Når B-L nå blir konfrontert med sine skriverier av Aft. i dag den 7.11.05 sier han følgende om denne saken:

”- For meg er farskapet et tilbakelagt tema i mitt forfatterskap, og det er ingen forsakelse å sette punktum, sier Tor Bomann-Larsen til Aftenposten.

For ett år siden kom boken "Folket", 2. bind om kong Haakon og dronning Maud.

Der presenterte Bomann-Larsen en rekke indisier for å støtte opp under sin egen teori om at Maud skal ha gjennomgått kunstig inseminasjon, og at hennes livlege, Sir Francis Laking, var kong Olavs biologske far. Høsten 2007 kommer neste bind av Bomann-Larsens verk.

- Er det ikke viktig for deg å lete etter fakta som kan avkrefte eller bekrefte din teori?

- Nei. Kanskje det høres ut som et paradoks, men jeg synes ikke det er noe poeng. Prins Alexander, senere kong Olav, var et barn født i et gyldig ekteskap. "Folket" omhandler årene 1896 til 1905, og som biograf var det mitt ansvar å legge frem opplysninger omkring fødselen til prins Alexander.

Boken som kommer neste høst omhandler en annen tidsepoke, og da er det andre problemstillinger og hendelser som skal beskrives, sier Bomann-Larsen.”  Burde han ikke heller sagt unnskyld?

 

Blank utenomsnakk og faneflukt – spør du meg. Og det er godt forståelig for en seriøs historiker fra Sverige har i flg. pressen gått gjennom alle kildene som B-L har brukte til sin inseminasjonshypotese – og blankt avvist at det finnes grunnlag der for B-Ls påstander.

 

Stortingspresident Kosmo avviste slik historieskrivning også under en slottsmiddag like etter bokutgivelsen med noen velvalgte ord om at han undret seg hva det kunne bli til med historieskrivingen om man bygde på løse fakta.

 

Det siste eksempel på slik virksomhet – etter min mening – er boken til statsviter Hem som jeg nå har pløyd gjennom snart 400 s. av. Med små finter og så vidt jeg kan se – uten dokumentasjon – så tillegger han Løvland både det ene og andre som jeg vil henføre til sladder fra politiske motstandere som han selvfølgelig hadde mange av. P.d.a. side finnes det lite eller intet av dokumentasjon fra kilder innen kirkehistorie o.a. som tegner et mye sannere bilde av mannen – som med det kjenneskap en har til mannen og bakgrunnen – svært lite sannsynlig for med den slags som han nå tillegges av Hem. Ingen av de som har skrevet om han fra H. Koht, Cato Mollestad eller andre her fra Sørlandet har funnet noe av dette og satt det på trykk i hefter og bøker. Misjonshistorikeren Oskar Handeland som var samtidig og fra samme område sier i ”Kristenliv på Agder” at Løvland stod haugianerne nær og bar preg av det hele livet.

 

Man får ha meg unnskyldt at jeg tror mer på disse skribentene enn noen hovedstads skribenter som lite eller intet forstår av miljø og folk disse karene var runnet av. Så hvorfor dette nå om denne store nasjonsbygger i Norges gjenreisningstid?