Bjørnedom mot folkemakt

 

 

Av sivil agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.09.05

 

En bonde i Passvik er dømt i Høyesterett til 21 d. betinget fengsel og kr. 10 000 i bot for han skjøt og drepte en bjørn som hadde trengt seg gjennom gjerdet og truet grisene hans. Han skulle ha ventet med å skyte til det var direkte angrep sier den innskjerpede nødvergeparagraf av 1993. Lekdommerne i Lagmannsretten frikjente mannen – men fagdommerne mente at lekdommerne ikke hadde rett forståelse av loven og anket til H.r. som dømmer mannen.

Denne dommen slutter seg inn i rekken av flere dommer hvor jeg vil mene at H.r. går mot både naturretten, Gr.l. og rettsfølelsen i folket.  Naturretten som er gjeldende rett over hele verden sier at man er i sin fulle rett til å ”forsvare liv og eiendom”. Nødvergeparagrafen som den nå tolkes synes å undergrave denne soleklare retten et hvert menneske har – og den respekt for individet som Gr.l. har og folket opplever som sin rett.

 

Men det er nok en side ved denne saken som gjør den meget betent. Det er spenningen mellom lekdommere og fagdommere – embetsverket. Vi feirer nå friheten gitt oss i 1905 og det nittende århundres kamp for å flytte makten i samfunnet fra embetsverket og over til folket i frie valg på Grunnlovens grunn. Vi fikk Formannskapsloven i 1837 – symptomatisk nok samtidig med at det første bedehuset i Norge i Strand (Rogaland) ble bygd.

Sannheten var at det var mye de samme folkene – nemlig kristenfolket på Sør-Vestlandet som stod i spissen for maktover-føringen fra et undertrykkende embetsverk – til folket på rettens grunn. Det fulgte av respekten for individet som Gr.l. § 2 hjemler – med påfølgende menneskeretter i Gr.l. § 96 og videre utover  - samt maktfordelingen. Til slutt flyttet man kongemakten fra utlandet og tilbake til Norge i 1905 og Norge stod ”fullskipa” på Gr.l. grunn. Disse meget aktuelle problemstillingene har jeg gått grundigere inn på i min bok ”Norges Frigjøring. Jørgen Løvland og 1905” AKF/Krossen Media.

 

Makten skulle utgå fra folket i en folkestyrt stat og vi fikk altså folkestyret, folkehær, folkeskoler, folkedomstoler ( juryordningen etter gammelt engelsk merke) osv. Jury- ordningen sørget for at en som hadde gjort noe galt ble dømt av likemenn som kunne forstå situasjonen hans og ikke av folk høyt over han som kanskje helt henfalt til kald lovjuss. Dette med juryordningen er interessant i denne bjørnedomssammenheng fordi lekdommerne – altså de dommerne som er oppnevnt av folkestyret – de går imot embetsverket – fagdommerne! De bruker så makten sin til å sende saken til H.r. hvor det bare sitter fagdommere og som etter min menig har en tendens til å danse etter flertallspipa i den Lovgivende forsamling, noe som har utviklet seg etter at ”all makt ble samlet i denne sal” og sikret de ”store folkegruppers interesser” som man formulerte seg i midten av syttiåra og hvor individets og mindretallets rett undergraves.

 

Denne økende embetsmakten bør en være spesielt oppmerksom på nå som man fra Universitetshold og dommerhold stadig har utspill for å svekke juryordningen – altså folkets kontroll over domsavsigelsene. Embetsmakten fornekter seg tydeligvis ikke – men dukker opp igjen i stadig nye gevanter og folket lider – nå denne bonden fra Passvik og etter hvert flere av oss på mange andre av livets områder. Denne utviklingen av u-lover og embetsmakt bør snarest stoppes av folket i frie valg. Og jeg vil anta de fleste oppegående av folket er så vidt velorientert at de vet hvem som har skapt dette nye undertrykkende samfunnet ikke minst utover bygdene – og sørger for at de ikke får mer av folkets tillit.  Norge trenger en tilbakevending til Gr.l. grunn snarest før det går helt galt!