Bibelen og bibeltillit

 

 

Av Jørgen Høgetveit, foredrag holdt våren 2005

 

Sang nr. 368: ”O, Herre til hvem skulle vi dog gå hen? Du har jo det evige livet.” evt.: nr. 11 eller 22

 

Den boka jeg står med her er ulik alle andre bøker. Den skaper hva den nevner og Ordet i den er Gud selv. ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.” sier evangelisten Johannes i åpningsordene. (Joh.ev. 1,1.) Ordet er utbredt over hele verden og skaper nye mennesker, nye familier, nye menigheter, kulturer og nye riker alle steder hvor Ordet blir tatt i mot i tro og får slippe til med sin formende kraft fra himmelens nåde- og rettferdighetsrike, dette vidunderlige riket som ikke er av denne verden. Hvor Ordet blir avvist regjerer til slutt folkesyndene og ødeleggelse av både folk og livsgrunnlaget av rett og natur. Retten skyter opp som giftige urter – sier Hoseas 10 og menneskenes bolig smadres som i mange u-land. Og Skriften sier: ”Det folk og det rike som ikke vil tjene meg skal gå til grunne” Esaias, kp.60 v. 12.  og både Bibelens historie og annen historie forteller om dette klart og tydelig. Opp- og nedgangs-tidene i England taler sitt tydelige språk skriver de som har studert dets historie og vår egen historie forteller det samme.

 

Bibelen er et budskap som ikke oppkom i noget menneske-hjerte, for det er så fjernt fra enhver menneskelig fornuft og tanke om rettferdighet – at det skulle ordnes slik som Gud gjorde det - for å vise sin kjærlighet til oss, at han ofret sin enbårne Sønn for å redde oss onde og ugudelige – som er den etiketten  Bibelen setter på hvert eneste menneske. Vi blir tilbudt troens nådevei uten gjerninger – men religionene har gjerningenes vei og kommer ikke en gang fram til himmelen. Kristendom er Kristus-sentrert, alt annet er religioner som er oppkommet i menneskehjerter – men som ikke har et veldokumentert nåderike å innby til av bare tilveiebrakt nåde alene. De har ikke en oppstanden Frelser dokumentert av hundreder av vitner i verdens mest utbredte bok ifra verdens sentrum.  Hedningene har  avguder av stein og tre og annet som er like dødt som det materiale det er laget av og som Jeremias omtaler dem. Ikke kan de se, tale eller gå som profetene omtaler disse mange avguder som nå trenger inn i landet vårt igjen. Vi hadde slike i Setesdalen også i faksene – menneskelignende trekubber.

 

I denne timen skal jeg derfor si litt - og vel og merke litt om Bibelen og bibeltillit – for dette er et veldig tema. Men jeg skal prøve å si litt om Bibelen først, og fortsetter videre om hvorfor vi kan ha full tillit til Bibelen og alt som står der fra den første bokstav i 1. Mosebok til det siste i Johannes Åpenbaring, at det er korrekt. Den ortodokse holdning til Skriften.

 

Først noen Ord om Ordet:

 

I. Om Ordet?

Hva Bibelen er rent fysisk?

Det er slikt stoff som man har litt lett for å omtale som ”forsantholdelse”, fakta og teoretiske tankebyggninger av og om Skriften og som har lite med troen å gjøre. Er fakta og tanker så viktige da, er det ikke viktigere at jeg opplever og føler budskapet godt? Slik tenker mange, men ikke Bibelen. Den tenker tvert imot slik som en sang sier det: ”Vår for-mørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne. Godt å tenke, tale, gjøre. Dertil må din ånd oss føre.” Det er ljoset til Norges fjell som fjerner vannkunna som gjøymer ljoset, som Blix sier det.  Bibelen legger vekt på å rive ned tankebygninger som reiser seg mot Kristus (2.Kor.10,5) Den legger avgjørende vekt på Ordet og læren og rett kunnskap, men som tas imot i tro. Den sier for eks. at fredsriket skal kjennetegnes av at Gudskunn-skapen skal dekke jorden som havet dekker bunnen. Budskapet – læren i Bibelen må tas imot i klare ord og i klar tanke skal det få virke videre og bane seg vei til hjerte og hjertelivet og etter hvert forme seg til et levd liv og livsløp og kulturer. Hør så skal din sjel leve!  I sangen ”Hill deg frelser og forsoner synger vi: ”at kun du i mine tanker, er den dype sammenheng.” Budskapet om Guds skapelse, hans folk og planting av Ordet og en rettferdig person, Guds Sønn- Skriftens røde tråd - som ofrer alt også sitt eget blod for å gjenvinne sin tapte skapning - er den dype sammenheng som også har sine fakta- og tankesider.

 

Hvor har vi fått Bibelen fra og litt om grunntekstene som Bibelen vår er oversatt fra - må vi si litt om i starten. Ordet Bibelen kommer av det greske ordet biblia – som rett og slett  betyr bøkene. Og det er det det er. GT er 39 bøker og NT 27 - til sammen 66 bøker som er skrevet gjennom et tidsrom på over 1500 år og skrevet av forskjellige folk. Men det bindes sammen av det som Johannes sier: Jesu Ånd er profetordets ånd. ( Joh. Åp. 19,10) Det er hele Skriftens Ånd. Eller som det står i  2. Tim. 3,16: ”Den hele Skrift er innblest (innåndet) av Gud  og nyttig til lærdom, til overbevisning ( slik at jeg kan si med Job: Jeg vet min gjenløser lever), til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.  Og den røde tråd er det frelsende blodet fra det slaktede lam fra utgangen i Egypt – og fram til  Kristus. Alt peker hen på Jesus som i GT er Guds offerlam som bærer bort verdens synd, til Kobberslangen (en ugiftig serafslange), og til slutt Kristus på korset med klare ref. til kobberslangen – ”jeg er en orm”.

 

Bibelens Ord er en klar levende lære som skaper det livet den lærer oss – og det er innblest av Gud i den enkelte skribent og overlevert i skriftlig form for å kunne nå både tanke og hjerteliv. Et symbol på det, var at man tidligere tegnet barnet på pannen og brystet (tanke og hjerte) med det hellige korsets tegn til et vitnesbyrd om at det skulle høre Jesus til. Det er en lære som når den læres i sammenheng som den er overlevert i de hebraiske og greske håndskrifter, og rett oversatt fra de rette håndskrifter, så overbeviser, rettleder og opptukter de oss i rettferdighet – den rettferdighet som Gud har tilveiebrakt i Sønnen både til frelse og helliggjørelse.

Det er viktigst å ha Jesus i hjertet, men også i tankelivet: Fil 4,7 sier: ”- og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare eders hjerte og eders tanker i Kristus Jesus.”  Joh. Åp taler om de utsilte som har Kristi navn på pannen. Jeg må ofte sukke til Gud om dette - for tankene kommer ofte på vidvanke som skremmer meg.

 

Når vi nå går videre i kveld fortsetter jeg med noe mer om det som på mange måter kan oppfattes som det tankemessige som bør være på plass om Skriften. Jeg risser litt om flere fakta og tankemessige grunner til hvorfor vi kan ha den fulle tillit til Skriften alene – dernest mot slutten skal jeg prøve å  fortelle deg om den veien som enhver sant troende må gå for å komme inn på den smale sti og inn gjennom den trange port som fører til livet – og bort fra den brede vei som fører til fortapelsen – erfaringens tillit. Det dreier seg om hjertets tro og tillit til Hans åpenbarte ord, Han selv, første gang du frelses - og igjen og igjen i den daglige omvendelse og helliggjørelse til vi er evig reddet hjemme hos Herren.

 

Hvordan skal jeg få tak i disse Ord og tankebygninger ja, dypest sett denne personen, selve Sannheten, som setter meg i denne frihet for tid og evighet. Disse Ord som er absolutte sannheter – som så få vil vite av i dag og sier at det finnes ikke absolutte sannheter – som jo er en absolutt sannhet og dermed høyst ulogisk. Jo da må jeg få tak i ordene og dets innhold – hva de betyr. Finne Herrens Ord og spise dem – som profetene sier det flere steder.

Kirkefader Augustin sa om Ordene: ”Jeg tror fullt og fast at ingen av Den hellige skrifts forfattere har tatt feil i noe av det de skrev. Om jeg derfor støter på noe som jeg undres over, noe som synes å stå i strid med sannheten, så tviler jeg ikke på at enten må her være en feil i avskriften jeg har fått fatt i, eller så har jeg ikke fått en riktig forklaring på det, eller det er kanskje jeg selv som ikke til fulle har forstått det som står skrevet. Vi får føde av de klare ord, vi holdes i tukt av de mer dunkle. De første stiller sulten, de siste fordriver oppblåst-heten.”  Fremdeles gjelder Bibelens Ord: den ydmyge gir Han nåde.

Det underlige er at Ord som du ikke forstod, men las – plutselig på nødens dag lyser det opp og blir til hjelp.

Martin Luther sa det slik en gang: ”Bare den Hellige Skrift er all sannhets kilde og utspring. Skriften er den bok som Gud, den Hellige Ånd, har gitt Guds menighet for at den skal lære hva den er, hva den skal gjøre, hva den skal lide og hva den skal bli. Den er Guds munn som en ubetinget skal følge og adlyde, alle må være den undergitt. Ingen annen lære skal forkynnes eller høres i kirken enn det rene ord, den Hellige Skrift.” (Fra Ill. bibelleksikon)

 

Og før vi går videre, vil jeg advare deg mot de skriftlærdes og fariseernes surdeig som Jesus selv advarte sine disipler mot – noe som er like aktuelt i dag. Disse lærde som på mange måter angrep Ordet og ville ha det i sin makt – i stedet for at det skulle ha makt over dem. Disse lærde som lurte på Jesus og hans disipler på så mange måter for å få tak på han. De som  ”alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse” og dermed blir ”fordervet i sitt sinn og uduelige i troen.” ”de fører vill og farer vill.” (2.Tim. 3,7,13)Og det finnes uendelig mange metoder i dag også. Vi begynner med den farligste surdeigen: Bibeloversettelsene. Grunntekstene med sine nøyaktige avskrifter som utgjør ca. 95% av de avskriftene som finnes og er korrekte. De kalles Codex Receptus – de mottatte tekster. Mesteparten av de fikk vi fra Konstantinopel da byen falt i 1453 og de lærde flyktet med sine håndskrifter. Men så har vi en del grunntekster som noen sier er eldst og best – noe som ikke stemmer uten at jeg her kan gå inn på det nå (I AKF har vi både hefter og en solid bok om saken)  Disse eldste men ikke beste håndskrifter heter bl.a. Codex Sinaiticus (etter funnstedet i Sinai) og Codex Vaticanus (etter funnstedet i Vatikanet i Rom.) Våre solide bibeloversettelser til engelsk som King James version fra 1611 og den norske Bibelen basert på Luthers oversettelse -  baserer seg bare på Textus Receptus og 1930 Bibelen hviler stort sett på dem og vel også NB1988 uten at jeg har gått grundig inn på det. Det er de Bibler dere bør bruke i Norge i dag. Den norske oversettelsen av 1978 med revisjoner fra Bibelselskapet har fått med stoff fra de nevnte bibelforfalskninger etter gnostikerne bl.a. representert ved gresk visdom og filosofi og kjetteren Origenes i Aleksandria i Egypt ca. år 100-200 e. Kr. og de bør man holde seg unna. Dette gjelder selvsagt bare NT – for GT har jødene passet på – dem som Ordet ble betrodd (Rom. 3,2), og de har passet GT med nidkjærhet som det det er: Guds Ord.

Men GT er det også gjort fordunklede ting med i en del nye oversettelser slik at Kristusprofetiene mer eller mindre forsvinner, ikke minst fra Salmene. I de gamle kristne kulturer er det dessverre ikke slik  lenger at man tar vare på Ordet som Luther (Ordet alene)  og jødene – man har sluppet ”surdeigen” eller ugraset inn i NT (sedekornet) og det er kanskje det verste som har skjedd i kristenheten. Ugrasfrø i stedet for den rette sed fører til katastrofer i den enkeltes og nasjonenes liv. Derfor bruker jeg litt tid på dette innledningsvis. Så vokt dere for de skriftlærdes surdeig, deres skrift og tale og vranglære som havner i død Gudsdyrkelse – ja endog en ”Gud er død teologi” og (synkretisme) sammenblanding med alle mulige avguder og guder som ikke kan hjelpe, ikke kan frelse, ikke kan reise opp til nytt liv – bygge gode familier og kulturer og nasjoner og til slutt kan la deg dø salig bort fra denne verden når din time er kommet. Salige i Herrens øyne er de frommes død, ja, for de er reddet for evigheten. Det er det som virkelig teller at du kommer hjem til himmelen for evigheten og mottar kronen. Hva spiller det for rolle om du har gjort det såkalt godt her på jorden noen få år – for å gå evig fortapt i evigheten?

En liten illustrasjon: Jeg minnes en mann jeg las om for noen år siden. Han lå for døden og stedets sogneprest kom og ville lese noen gode ord fra den døendes Bibelen. Han fikk hans Bibel – ei tynn lefse av ei bok. Hvorfor den var blitt slik. Jo, svarer den døende. Hver gang jeg satt i kirken og hørte deg forklare at vi kunne ikke forstå det og det bokstavelig som det stod skrevet osv. – så gikk jeg hjem og rev det ut!

 

Det var litt om Bibelen Guds Ord og denne hellig sed, men hvordan kan jeg vite at dette er Guds Ord og at Han er den eneste sanne Gud og tro på Han som Gud utsendte Jesus Kristus. Det leder oss videre til neste hovedavsnitt:

 

 

II. Om tillit til Ordet.

 

Hvordan kan du vite at du kan satse alt på Ordet og holde deg der i tillit til det hele livet igjennom?

Bibelen etterlater oss ikke svarløse. Gud som skapte oss, kjenner oss og vet at vi er skapt av jordens muld og er støv.

( Human – ordet for mennesket har sågar klar sammenheng med humus, mold. Og Adam betyr både jord og rød jord altså tropenes latterittjord. Og av jord er du kommet til jord skal du bli,- men av jord skal du igjen oppstå.”  Det er nok som Bibelen forteller det, også i den sak. Han skapte oss av jordens muld – men blåste sin livets Ånde i oss, og slik må han hjelpe oss på alle måter.) Så han har også  vist oss flere måter for å bli overbevist om at vi her har med sannhets Ord å gjøre i motsetning til alle verdens røster og den flom av ord som har omgitt menneskeheten til alle tider og kanskje aller verst i dag.

 

Nå skal vi se på følgende tema:

1. Bibelens selvvitnesbyrd.

2. Den naturlige åpenbaring.

3. Vitneskaren av folk som vi har tillit til.

4. Profetienes vitnesbyrd om Ordets sannhet.

5. Vitneskaren i Skriften.

6. Erfaringenes vei.

 

1. For det første: Bibelens selvvitnesbyrd finner vi gjennom hele Bibelen. Og de bibeltro teologer sier rett ut at de har ikke noe eget bibelsyn – men forholder seg til Bibelen slik som Bibelen vitner om seg selv. De har ingen mulighet til å stille seg over Bibelen med et eget syn og bedømme Bibelen. Det er Bibelen som skal bedømme dem. Det er et syn jeg mener er sant og riktig og stiller den enkelte av oss i det rette forhold til Guds Ord. og Han du møter der.

Men en god del mennesker vil hevde imot dette vitnesbyrdet fra Bibelen selv at dette er ikke noe bevis på at Bibelens budskap er sannheten som frigjør. Da er det man må be dem gå videre fra denne tankemessige holdning til å følge det råd Bibelen gir om å prøve og erfare dette budskapet. Så å si en vitenskaplig test. Det kommer vi tilbake til mot slutten.

Hva sier så Bibelen om seg selv? Noen få Bibelsitater:

1.Tessalonikerne 2,13: ”Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.”

1. Pet.1,19-21: ”Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i eders hjerter, i det I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.”

2. Tim 3.16.:Den hele skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” Ikke  De skriftene som er eller lignende formuleringer –  som 1978 oversettelsen hadde.

1. Tim. 3,16: ”Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.” Altså Han som var Guds Åpenbarings-Ord.

1. Peter 1,25: ” – men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.”

Matteus 5,18: ”For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven før det skjedd alt sammen.”

Vi kunne selvsagt sitert en rekke samstavende Ord fra GT også – men dere vet at GT skal belyse NT og omvendt.

Dette er altså Bibelens selvvitnesbyrd som er det avgjørende ord i denne saken!

 

Bibelen inneholder: 3.568.489 bokstaver – 810.697 ord – 31.175 vers og 1.189 kapitler.

I Luk 16,17 sier Jesus: ”- men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.”

 

 

2. For det andre om den naturlige åpenbaring: Skaperverket taler om en uhyre stor og intelligent Skaper, sier Rom 1.v.20-21.:  ”For hans usynlige vesen, både hans veldige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten undskyldning, fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket han som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket,-” Så fortsetter Rom. å fortelle hvordan  man skifter ut Gudsbildet og identifiserer seg med dyr, og deretter kommer en forferdelig syndekatalog dere kan lese selv i slutten av Rom. 1 og som ikke er så ulikt mye av det en ser utspille seg i Vesten i dag og i vårt kjære fedreland.

 

Inntil Opplysningstiden satte inn på 1700-tallet og spredde sitt budskap og tankebygninger med voldsom kraft inn i Norden rundt 1850 – hadde de bibelske tanker hersket. Nå ble det andre tider. Den menneskelige fornuft mer eller mindre u-avhengig av Skriften begynte å herske i menneskesinnene med sine ismer og tankebygninger som darwinisme, rettspositivisme og marxisme – samt mye forkvaklet filosofi. Så vet vi hvordan det gikk i Europa i det nittende og tyvende århundre! Surdeigen gjorde sin virkning og først i de utdannede samfunnsskikt – som fornektet Gud som skaper og dermed Troens første artikkel. I dikternes og tenkernes Tyskland satt det 7 stk. med doktorgrad i byen Wannsee og besluttet den endelige og industrielle utryddelsen av jødene!

        

 Sann naturvitenskap må gjøre det klart for seg noe som man litt vanskelig kaller axiomer – altså grunnforutsetninger – som alle vitenskaper hviler på – og som ikke kan bevises – men må tros – ellers er det ikke sann vitenskap – noe som skaper sann viten, kunnskap. Det blir heller en ond, demonisk makt som skaper en ”forkvaklet vitenskap” som sir. W. Churchill omtalte tyskernes vitenskap i nazityskland. Tenk bare over det faktum at i Wannsee hvor man la plan for den endelige løsning av jødespørsmålet – full industriell utslettelse – satt det bl.a. 7 høytstående offiserer alle med dr.grader fra tyske universiteter.

 

Så bør man i all ydmyghet holde det klart for seg at vitenskapelige sannheter sjelden varer mer enn 10-20 år – før ny viten gjør at ”sannhetene” må forkastes eller revideres.

 

Videre må en holde det klart for seg at når man snakker om skapelsen og skaperverket da har en å gjøre med ikke eksperimentell naturvitenskap i motsetning til eksperi-mentell vitenskap. Og masse av den såkalte vitenskapen – ja, det meste av tankebygningene som reiser seg mot kunnskapen om Gud – er ikke eksperimentell vitenskap. Det kan ikke lages eksperimenter som kan gi oss forståelse av skapelse eller evolusjon som kan motbevise det Bibelen sier om hvordan verden er blitt til og holdes oppe. Man var heller ikke til stede der. Tvert imot taler skaperverket sterkt og direkte om en intelligens i skaperverket som er uovertruffen i menneskenes verden. Det taler også sterkt og klart om at de forklaringene Bibelen gir på de første 11. kp. i 1. Mosebok er den korrekte forståelsen av skapelsen, syndefall og død og syndefloden osv. Det er korrekt når Bibelen sier: ”for at de skal være uten undskyldning.” Men når man ikke vil bøye seg for det – blir det som Salme 10 sier det: ”Det er ingen Gud, det er all deres tanke.” Det jobber man med å bevise overfor sin sjel sent og tidlig. Bibelen forteller også hvorfor det er sånn. Den rike i verden – om rikdommen sitter i hodet eller pengeboka eller andre Gudgitte gaver -  har man vanskelig for å bli ydmyket under Guds veldige hånd, en som kan motta nåde. Gud utvelger seg det som intet er – og utruster dem selv. Merk deg hva dr. Einar Lundby sa en gang: Da Jesus valgte seg ut apostler tok han bare enkle praktikere – ja, ja tilføyde han. Vi må ikke glemme Paulus da. Men han måtte han knuse forferdelig for å få han inn på den rette vei. ”Legg merke til eders kall brødre, få vise etter kjødet - -” (1. Kor.1,26) Og legg også merke til hva Jesus sier i Mat 9,19: ”For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere-” og slike folk flokket seg om han – mens de skriftlærde, fariseerne og de eldste lurte på han stadig vekk på mange måter – til de drepte han og trodde at nå var de kvitt Han – og dog tok så skammelig feil, Ordet forgår ikke. Jesus hadde tvert imot overgitt seg i syndig kjøds hender – før fikk de ikke makt over Han - for å fremskaffe et fullgodt offer for Gud for vår skyld. Da ble verdens fyrste kastet ut! Ordet ble oppfylt.

 

Disse bibelske ord om hva han utvelger seg til sin tjeneste – er nok mye mer konkrete enn vi pleier å tenke. Endog et esel måtte Gud bruke mot en grådig og uforstandig profet. Så for Herren er intet umulig.

I utlandet har vi nå store vitenskapelige organisasjoner som tror Guds Ord fra første vers i 1. Mosebok til siste vers i Johannes Åpenbaring – og avviser blankt alle angrep fra vitenskapen spesielt på 1. Mos. og de første 11 kp. om skapelsen, syndefallet og Noah og syndefloden. Du finner adressene til disse engelskspråklige organisasjonene på www.Kommentar-Avisa.no.

 

3. Dernest har mange av oss erfaringer med en stor skare av mennesker og enkelte av dem har vi etter hvert lært å få tillit til. Det er også noen i blant disse vi vet er kristne og har vist seg verdt å stole på. De er enfoldige – av en fold – den samme på begge sider av folden – ikke mangfoldige – slike altså en ikke helt kan stole på. Bibelen anviser oss en slik vei i 2. Tim. 3, 14-15:  ”Men bli du i det du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse, ved troen på Jesus Kristus.” Og i Heb. 11 finner vi en opplistning om en historisk sky av vitner som ved tro oppnådde det de var lovd. Og kp. 12,v. 1 fortsetter derfor slik: ”Derfor, la oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, i det vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesu, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.”

 

Og Heb. 13 v.7 sier: ”Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg deres tro!” Vi er altså pålagt å lytte, undersøke fedrenes ferd gjennom historien. Hvem bygde livet og nasjonen og skapte fred og velstand og frigjorte sjeler – og hvem rev ned og skapte ulykke. Hvordan var deres ferd? Legger vi litt arbeid i det, finner vi raskt ut at de deler seg i mange flokker, men vi må ikke drive på med de lettvinte, slagordmessige og overfladiske undersøkelser om vi skal finne sannheten. Vi må ikke være som gutten moren sa var så god i historie – bortsett fra at han hadde vansker med å huske navn, årstall og hendinger.

Og kan en ikke gå grundig til verks selv - så kan en snakke med folk som en har fått tillit til for å få klarhet – sitte ved Gamaliels føtter og lytte. Finne troverdig og god litteratur og lese grundig – og heller droppe TV og radio for en god stund.

 

4. Så har vi dette med profetiene. Det som er uttalt av Moses og profetene for mange hundre – ja for over 1000 år siden – har skjedd og skjer fortsatt. Det er historie-skrivning på forskudd. Noen undres over dette, men ikke den som mer og mer har forstått hvem Gud er – Han som presenterte seg for Moses i tornebusken som ”Jeg er” har sendt deg. Altså Han som er et evig nu – for hvem verken fortid eller nåtid eller framtid eksisterer. For Han er alt nå! Det er oss med vår begrensning som trenger tid. Tenk på lyset som går med en hastighet av ca. 300 000 km. i sek. Einstein viste med sin relativitetsteori at da ble TIDEN opphevet for den som kunne leve i en slik hastighet. Men det kan ikke noe menneske. Men vi kjenner altså et fenomen som er tidløst – og det underlige er at Bibelen sier at ”Gud er lys” og han bor i et lys som ingen kan komme til. Se også de underlige ord av Jesus der han i Joh. ev. 8,58 sier: ”Før Abraham blev til er jeg. Da tok de opp stener for å stene ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av Tempelet.” De hadde ingen makt over Gud – før Han overgav sitt liv i Getsemane. Teologer i dag sier at dette er håpløs grammatikk – ”Før Abraham blev til, er jeg”. Og selvsagt hvis man har puttet Gud inn i sin snusfornuft – og ikke en gang tenkt over Einsteins teori – så blir Gud så liten at man forstår ikke at dette er riktig og ikke feil grammatikk. Han lever fra evighet til evighet i et evig nu, og forteller bl.a. sine profeter på jorden hva som skal skje i fremtiden. Han var til før Abraham.

 

Ja, Jesus sier det like ut slik: ”Og nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjer”. Joh. 14,29. Det er gitt oss av samme grunn som han uttaler om tegn og under som han gjorde: ”Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok, men disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at I ved troen skal ha liv i han navn.” Joh. 20,30-31.

”For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. - - Når Herren, Israels Gud taler, hvem skulle ikke da profetere.” Amos 3,7-8. De var seere og Guds munn – som jo profetes betyr.

 

Profetiene er ikke gitt for spekulasjoner men er konkrete hendelser som vi skal som Skriften sier: ”skjønne det når det skjer” og hvorfor: Jo, fordi når vi ser det skjer skal det styrke vår tro – og mot endetiden skal vi kunne løfte hodene mot himmelen, fordi vi vet at ”vår forløsning stunder til.”  De andre bøyer hodet i stum fortvilelse! Kroppsspråket taler sitt tydelige språk.

     

Det kunne vært sagt mye mer om profetiene, men la meg bare runde av ved kort å nevne at det fremste kjennetegn på en Guds profeti – Ord fra Herren – talt av profeter (Guds munn) – det er at det profeten har talt skjer. Det er  - bokstavelig talt – lys som skinner på mørke steder så vi kan se og skjønne hva som skjer og vite at tidene er i Guds hånd – uansett hvor mørkt det ser ut. Hvor konkret er så profetiene? Jeg har ikke tid til så mange eksempler, men la meg minne:

  1. – om at om Jesus har GT 300 profetier om hans første komme og Skriften har 500 profetier om hans andre komme. Salme 22 og Es. 53.
  2. Da Israelsfolket ble bortført til Babylon, profeterte Jeremias at fangeskapet skulle vare i 70 år. Da tiden var inne begynte Daniel å be over dette Ordet, og folket hans ble fridd ut og fikk reise hjem igjen som lovet av Jeremias.
  3. Jeg kunne fortalt dere mye om aktuelle profetier – som oppfyllelsene av Esaias 43 og falashaene, de etiopiske jøder – som nå snart er kommet hjem, alle de titusener som profeten talte om ca. 700 år før Kristus. ”Frykt ikke min tjener Jakob,- 
  4. Og det aller største tegn er selvsagt Israels samling i sitt land etter snart 2000 år i eksil – spredt over hele verden som profetene hadde truet med om de falt fra Herren, men som også ga rike løfter om deres antagelse og samling som skulle bli som ”liv av døde”.

 

Men tilbake til profetiene generelt. De er gitt oss av Gud – ikke til spekulasjon, men for at Skriften skal oppfylles (Joh. 20,24) og vi skal få styrket vår tro. Hvilken Ånd taler gjennom hele Skriften – ja, det sier Johannes klart i Åp. 19,10: ”For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd.”

Det er hundrer av profetier i GT – som fikk sin oppfyllelse i GT og mange inn i NT hvor det igjen og igjen står disse ordene: forat Skriften skulle oppfylles. Fra hva da? Ordet!

 

Avguderiet og det store frafallet som skal komme, er en del av profetiene og er særlig viktig i Jesu advarsler om den endetiden vi er inni og skal føre fram til det store frafallet – om hvilken Jesus spør – mon jeg vil finne troen på jorden. Sine disipler advarer han spesielt skarpt en dag like før korsfestelsen da de kommer ut av Tempelet. Da sier de – se disse bygninger – tydelig imponert. Men Jesus svarer at det skal ikke bli sten, tilbake på sten og deres første oppgave er å se til at ingen fører dem vill.

 

5. For det femte synes jeg det er særlig viktig å understreke noen ugjendrivelige sannheter som er spesielt godt bevitnet i Skriften, og det er Jesu død og oppstandelse. Dette skjedde jo i sentrum av den da kjente verden og bevitnes av mange enkeltpersoner, så flere samlet i flokk og til slutt av over 500 og Paulus. En vitnerekke som ville holde i hvilken som helst rettssal.

 

Og det som også sterkt understreker sannheten i Jesu verk og oppstandelsen er fortellingen om disiplene som før var redde og gjemte seg av frykt for jødene. Nå – etter at de hadde møtt den oppstandne – ble de frimodige vitner i Jerusalem og rundt i den da kjente verden. Alle ble martyrer for budskapet – unntatt Johannes. Det var intet som stoppet dem lenger. Dette hadde de opplevd og visste var sannhet. Intet stoppet dem lenger, for sannelig Han er oppstanden og har gått i forveien til Guds trone.

 

6. For det sjette og til slutt – så anviser Ordet oss en klar – kall det gjerne en vitenskapelig mulighet. Du kan prøve og erfare om læren er av Gud eller jeg taler av meg selv. Joh. 7, 16-17: ”Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg; vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller jeg taler av meg selv.”

 

Og er du av de som virkelig søker sannheten som du kan bygge livet ditt på og ikke bare gjøre deg til av din evt. store intellektuelle kapasitet – kunnskaper eller kaller deg agnostiker eller hva du ellers måtte ha å skryte av, men søker sannheten av hele ditt hjerte fordi du må finne meningen med livet og en sannhet å bygge det på. Du skal vite at er du en sann søker vil du drives fra tvil til fortvilelse. Det er nemlig klar sammenheng mellom sann tvil og fortvilelse. Det forstår vi også av at ordet tvi som betyr delt. På tysk heter det zweifelen (tvile) og zwei for to – altså delt. Og det kan du ikke leve med og drives inn i fortvilelsen til sammenbruddet og deretter til gjennombruddet – når Herren i kallet rekker deg sin frelsende hånd – når du er trett på din vei og ingen utvei ser. Det er det mange som kan vitne om. Men la oss ikke gå for fort fram.

 

Gud begynner å kalle å dra på deg, din sjel er urolig (Augustin) og du har ad forskjellige veier begynt å bli overbevist om at Guds ord er sannhet. Du bestemmer deg for å prøve denne læren, gjøre Guds vilje – de ti bud – samlet i budet ”Du skal elske Herren din Gud av all din sjel og av all din hu, og din neste som deg selv.” Hva oppdager du da når du vil være ærlig. Du makter ikke å oppfylle noen av budene og drives inn i fortvilelsen og erkjennelsen av at ”jeg var fortapt og så ingen vei,-”. Og det er nettopp det Bibelen sier du er og at loven er gitt av en grunn: for å lukke munnen på selvrettferdige mennesker som vi alle er. Den blir oss Guds ”tuktemester til Kristus” – den driver deg i stor nød til en som har redningen – som livbøyen for en forlist i havets frådende bølger. Så er det godt å vite – det Jesus sier selv – at han er ikke kommet for å frelse rettferdige – de som er det i egne øyne, men de som har det ondt og trenger til lege. Dette er hva Bibelen sier om erfaringens vei – selv om den også sier at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

 

Loven lukker munnen din så ettertrykkelig at du til slutt må innrømme at i meg – i mitt kjød – bor intet godt, men en fordervelsens avgrunn som Hauge sang om det – da han fikk oppleve Guds uendelige nåde i 1796. For meg har det gjennom lange tider vært godt å hvile i Rom. 8,3: ”Det som var umulig for loven i det den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, i det han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.”  Du blir enig med Paulus og Skriften når han i Rom 7 bryter ut ”Jeg elendige menneske”,  og at det er umulig å oppfylle loven – ja like umulig som for en kamel å gå gjennom nåløyet som Jesus sier et annet sted. Det er umulig når Jesus sier det og du erfarer det – og man må ikke høre på merkelige forklaringer om en liten trang port i Jerusalem som liksom skal kalles Nåløyet og som en kamel så vidt kan presse seg gjennom. Det er tøv. Slik erfarer du at Ordet er sannhet!

 

Skal du ikke gjøre noe da? Når Gud kaller deg, sier han bare en ting: i dag om du hører Hans røst, da forherd ikke ditt hjerte, men gi Gud rett. Til din frelse skal du gjøre absolutt ingenting av det loven krever – du skal bare gi Gud rett og deretter ta mot budskapet om at ”Han er såret for våre  overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen ble lagt på Han for at vi skal ha fred og ved Hans sår har vi fått legedom.”  Es. 53,5. Og glem nå ikke at Gud straffer ikke to ganger. Han tukter oss, men det er noe som hører oppdragelsen til. Husk også det Paulus sier det i Gal. 3,24-27: ”Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro, men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren – alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.”  Og Rom. 3,19-20 sier klart og tydelig: intet kjød blir rettferdiggjort ved lovgjeringer, for ved det kommer syndens erkjennelse.” For ”er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde”. Rom 11,6. Og ”Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror.”  Rom 10,4.

 

Der har du din frelse  ved tro alene, på nåden alene i Ordet alene.  Det er Bibelens røde tråd gjennom hele Skriften. Der har du både frelsen og helliggjørelsen – de gjerninger som Gud vil vi skal gjøre og som han har lagt ferdige for hver og en av oss for at vi skal vandre i dem. Loven har da vært vår tuktemester til Kristus og er nå blitt vår veileder i gode gjerninger. For vi frykter og elsker Gud således at vi ikke viser forakt for den vi elsker – Han som har vist oss så stor kjærlighet og daglig gir oss alt godt. Og snubler vi og faller daglig – så kan Han nok tukte oss som ulydige barn – men straffen er fremdeles lagt på Han. Tukten hører med til oppdragelsen med trengsel og kors for Guds rike – og den er verdifull.                                                                               

Den kjente svenske biskopen Bo Gierts traff en gammel kjent finsk predikant på toget der borte en gang – og de kom i samtale om det å ”gjøre” i kristenlivet. Da kommer det kvasst fra finnen: ”Du skal inte gjøra, men se på det Gud har gjort for dig”. ”Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.” Rom 1,16. Da er du inne i Nåderiket hvor alt er av nåde hver eneste dag. Se på Ham – det Guds lam!

 

Det minner meg om en gammal stakkar som bodde i nærheten av et slott i Sverige. La oss kalle han Gustavson. En dag sulten som vanlig river i tarmene – møter han godsherren ridende til hest. Han stopper og Gustavson uttrykker sin sult. Slottsherren tar da opp en lapp og skriver: ”Gustavson eter på slottet i dag”. Og det gjør Gustavson, men neste dag er han like sulten og våger seg fram til slottet igjen – for det står jo ”i dag” uten noen dato.

 

Slottsherren oppdager Gustavson og skal til å avvise han – men han viser til lappen hvor det står: ”i dag”!! Det var i går det sier slottsherren. Ja`men, det står ”i dag” - prøver Gustavson seg – og det lykkes. Slottsherren ler og mat blir det også i dag. Slik er det i Guds rike også – vi fattige tiggere kan trygt gå til nådens trone i forvissning om at barnekåret er i orden for Jesu skyld – for nåden er ny hver dag og det er ingen dato satt i Skriften. Der finner du nåde til hjelp i rette tid (Heb 4,16) Og går du uten å spise hver dag – så vet du hvordan det går. Gamle Adam skal sultefores – får han mat tar han makten. Den nye Adam skal daglig få mette seg med Guds Ord og vokse seg sterk i troens erfaringer med Herren.

Lykke til i troens gode strid!

Og glem nå ikke Jesu eget våpen mot satans mange listige angrep: Det står skrevet, det står skrevet og det står atter skrevet.