Barnet, ”det store mord” og Norges fremtid

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no08.09.05

 

 

Valgets kvaler er over en. Folk ringer og spør hva skal vi stemme? Og jeg må si som sant er at i mange valg har jeg blitt hjemmesitter. Man ville ikke stemme slik at en ikke vil kunne ta ansvaret for det jeg/de står for. Men hva med valget nå den 12. september 2005 - forresten en minnedato for meg personlig. Det var datoen jeg landet på Bole flyplass i Addis Abeba, de tok keiseren og den sosialistiske revolusjonen med påfølgende blodbad og ulykker for landet begynte.

 

Men nå – hva med Norge? Hva er det største problemet landet vårt står overfor på det åndelige, sjelelige og praktiske – økonomiske plan. Da kan ikke svaret bli annet enn drapene av 15 000 fostre hvert år. Fosterdrapet har til alle tider gjennom den kristne sivilisasjon vært regnet for det ”store mord” – det verste av alt, og man kan ikke samtidig være mot drapsloven og administrere den som statsråd i sosialdepartementet. (Romerbrevet 13)

 

Den åndelige katastrofen er frafallet fra Gud og Hans Ord.

Sjelelig opplever man skyld og skam fordi man avviker fra den lov som tross syndefallet er innprentet i et hvert menneskes hjerte, samt et kulturelt og sivilisatorisk forfall. At dette er tilfelle kan man enkelt konstatere ved de sterke følelsesmessige reaksjoner som kommer når en konkretiserer fosterdrapet ved små dokker, ketchup etc. 

Praktisk – økonomisk ser man det ved bortfallet av store arbeidsstyrker i vårt folk  og import av tilsvarende arbeidskraft av andre religioner og kulturer som igjen fører til religions og kulturkamp. Hadde vi blitt værende i Hans Ord ville ikke disse andre tankebygningene fått makt i blant oss og vi hadde ikke begynt på denne praksis som er så hardt fordømt både i GT og NT. Folkevekkelsene og kampen som ble gjennomført i det nittende århundre, reiste vårt folk opp fra u-land til en velstandnasjon som denne steinrøysa ikke kunne blitt uten denne Ånd og disse tankebygninger som Skriften ga og gir. Man minnes at kong Manasses synder var nettopp omfattende barnedrap som gjorde at profeten Jeremias til slutt ble nektet av Gud å be for folket og folket ble straffet med deportasjon til Babel, men ble gjenreist og fikk ved Guds nåde komme tilbake etter 70 år da Babel gikk under.

 

Livet skal leves slik at mann og kvinne kan danne en trygg enhet i ekteskapet som kan ta mot barna med takk til Gud. Hjelp fra Han får de til å oppdra dem i den kristne forsakelse og tro som vi ennå lover foran alteret når vi sier ja til Han. Nye tankebygninger som sier at mann og kvinne er like, fører til at det viktigste bevis på det motsatte – fosteret – må fjernes når graviditet oppstår. Absolutt likhet fører også til at samme kjønn kan ligge med hverandre: homofilien blir et faktum. Alt fører altså til den samme katastrofe ikke bare åndelig og sjelelig – men også praktisk: befolkningsmessig og videre økonomisk.

Kåre Willoch sa for mange år siden til Fædrelandsvennen at vårt største politiske problem var de svinnende barnetall. Sentralbanksjef Hermod Skånland skrev i Aft. 2001 en kronikk som het ”De barna vi må savne” og påpekte hvilke enorme økonomisk – arbeidskraftsproblem Norge seg inn i p.g.a. at reproduksjonen  sèg  under 2,3 pr fruktbar kvinne. Vi er nå på 1,7 og mange steder i Europa er det under 1 barn – noe som fører til en befolkningsmessig vinter og uår i hele denne verdensdel.

Samtidig har den ledende elite i Europa løst underskuddsproblemet av  barn med import av folk med andre religioner og kulturer. Og så skjer det underlige – det stikk motsatt av da misjonærene reiste ut med den frelsende og sivilisatoriske makt som Bibelen og evangeliet ga Norge – folkemassene i Europa tar mot hendenskapet med begeistring inntil de får makt blant oss. Da blir de redd! (Les den utmerkede artikkel vi har oversatt fra en engelsk forsker: ”Man kan kalle det frykt” på www.Kommentar-Avisa.no arkiv 2005, og du vil se at han forutsa det som nå kommer til Europa av elendighet.)

Er det ikke mulig lenger å se tingene i sammenheng og med et minimum av historisk o.a. kunnskap i en rolig samtale om hvordan Norge skal reddes for de kommende slekter om Gud gir tid? Er det ikke mulig å lytte til misjonærer som har arbeidet blant disse maktene i generasjoner og kjenner det ut og inn? De burde vel være minst like meningsberettiget som de fleste andre i landet i møte med fremmede religioner og kulturer. De har kjent dem på kroppen i generasjoner - og vet hva de snakker om. Og praktisk kunnskap er vel heller ikke å forakte i en så viktig sak som grunnlaget for vår sivilisasjon og vår felles framtid.  likestilles også religionene – den eneste levende og sanne Gud med de døde avguder. Valget 12. sep. 2005 står mellom Guds vilje og fornuftens  taktiske kompromissregnestykket. Gud er Gud for begge regimenter. Vi må huske at ”Gud er ingen human Gud, men en nådig Gud”, og det er noe helt annet enn vi tenker. (Ronald Fangen)

 

Historisk vet vi at denne kampen har pågått ganske lenge i Norge – og kreftene som vil ødelegge familien (familien er det første riket) og fosteret har fått stadig større makt i landet vårt helt fra Kristianiabohemene før 1900 – som 1.v.krig stoppet. I mellomkrigstiden var kreftene framme igjen og kulminerte i abortloven til helsedirektør Karl Evang, som var på Stortingets dagsorden den 9.april 1940. Da smalt det. (Dokumentasjon av Marta Steinsvik 1946, ”Frimodige ytringer” s.14)

 

Så kom 1968-erne og studentopprøret og syttiåra med likestillingsloven, abortloven og alle familielovene som introduserte et ”nytt kjønnsrollemønster”. Det første og grunnleggende riket (brudekronen ved vigselen i Setesdal viser det) med lovgivende, dømmende og utøvende makt  - som familien er og  Norges rike bygger på  - skulle ”frigjøres”. Nå ser vi hva de ville – men vil det norske folk det de forføres til? Jeg tror ikke det om vi bare våkner opp og roper til Gud om nåde og kraft til å finne veien tilbake til der vi tok feil av livsveien.

”Er dine synder som skarlagen (blodrød) skal de ble hvite som snø”. ”Gud er på tronen ennu. Og så lenge Han sitter der, er det ingen grunn til mismot” sa den danske bibelskolerektor H.E. Nissen nylig. 

Håkon IV sa: ”det eneste som kan redde verden ut av vanskelighetene og alt det onde, er å vende tilbake til gammeldags kristendom – som må gjennomsyre et folk om vår kultur skal bestå.”

Vi bør ikke den 12.sep. velge oss lengre inn i slavekår og forsette dødens vei som enkeltindivid og nasjon! Ordet alene er vår klippegrunn og den vei det viser for liv og evighet. Disse sammenhengene må kunne samtales om i ro og saklighet selv om det smerter og gjør vondt. En lege som ikke sier sannheten om kreft bør ikke lyttes til – men det bør være ”sannhetens sverd dyppet i kjærlighetens olje” Og så må det tales om trofasthet mot hverandre og barnet!