Babylon, Soria Moria og WTO?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -14.10.05

 

 

Man har fulgt WTO-debatten og globaliseringen noen år nå, senest en mediedebatt her om kvelden. Det som slår en i disse katastrofetider – er hvor blottet debatten er for nasjonal sikkerhet og sjølberging.

Verdenshandelen – også med mat – ikke minst korn - gullstandarden i det biologiske liv – er ikke noe nytt i verdenshistorien. Allerede da prærien i USA på 1800-tallet ble satt inn i en enorm kornproduksjon, jernbanen til havnene ble åpnet – begynte presset mot andres korn- og matproduksjon. Ikke minst fikk bredbygdene i Norge og deres kornproduksjon merke det. Og presset har bare økt med økende internasjonal kommunikasjon.  

 

Men i tidligere tider var man til en viss grad i stand til å beskytte nasjonene mot en total nedvalsing av de grunnleggende goder som en nasjon må ha tilgang til i ulykker og kriger, men ikke så nå. Nå tror man på fred og fremgang og uhindret transport inntil utopiske forestillinger - eller skal man kanskje si det symbolsk ”Soria Moria”? Nå tror man at verdenshandelen og globaliseringen skal gå uhindret i det uendelige – sikkerhet og nasjonal sjølforsyning bygges ned i foruroligende hast. Spesielt ille er det for Norge med en allerede lav sjølforsyning av mat – slettede kornlagre og nedbygd forsvar og en rekke andre livsnødvendigheter av klær, gjærproduksjon og mye annet. Hvorfor drøftes det nesten ikke i Norge i dag? Hvorfor oppfattes det nærmest som ufint og et mørkemannssyn å bringe det på bane? Men man må bare se i øynene at en rekke faktorer kan stoppe verdenshandelen på kort varsel! Da kan det være fornuftig å ha ”tenkt globalt, men handlet lokalt” – ”Trygget sin fremtid – kjøp hos bonden”, for å opprettholde en lokal produksjon og et lokalt marked.

 

Mange forhold kunne vært nevnt, men la meg bare nevne følgende forhold:

  1. Naturkatastrofer av akutt og enormt omfang rammer brutalt og nesten uten forvarsel – som vi så det ved orkanene Katrina og Rita. Hadde disse rammet ca 1,5 mnd senere når innhøstingen var i gang for fullt på præriene – hadde uttransporten via Mississippi til verdensmarkedet av korn til ca. 100 nasjoner blir brutalt stoppet. Store deler av USAs korn går på lektere på Mississippi til New Orléans hvor det blir losset på skipene. Nå ligger infrastrukturen nede. Naturødeleggelsene over det enorme Afrika synes å være noe av opphavet til orkanene i verden og en stadig varmere klode synes å øke styrken på orkanene.

Kornlagrene i verden har i årevis vist en sterkt synkende tendens, noe som World Watch Institute har satt fokus på igjen og igjen – uten at verden og Norge synes å bry seg. Norge har sågar slettet sin off. kornlagre også av statsbudsjettet. Må vi sulte før vi hører etter. (se bl.a. http://home.online.no/~lar-hoeg )

 

  1. Katastrofetørke og flommer sprer seg på nesten alle kontinenter. Skogene er rasert og ”uten skog intet liv” er en gammel sannhet som man synes lite å bry seg om. Nå melder Newsweek at Sahara kommer over Middelhavet og sprer tørke og flommer inn over Portugal, Spania og store deler av Syd-Frankrike, det siste en av de store matprodusenter i Europa. Med økende klimaforverringer - hvor mye blir det etter hvert å handle med?

 

  1. Terror og kriger gjør etter hvert verden meget usikker – og angrepene må forventes bl.a. å bli satt inn mot ”blodårene” i verdenshandelen – skips-, fly- og togtrafikk. Hva da med verdenshandelen?

 

  1. Tilgangen på drivstoff kan fort lammes. Vi så hva orkanene kunne avstedkomme i løpet av dager i USA. Som ved et under ble de største raffineriene reddet. Kun store beredskapslagre for olje i USA, gjorde at man fikk prisene ned. Men den politiske sirklingen omkring de store reservene (25% av verdensressursene) av olje under Barentshavet – forteller hva verdens makthavere frykter skal skje i Midt-Østen – hele verdens store energikilde.

 

  1. Vi kan heller ikke se bort fra at flere av disse faktorene påfører den enkelte nasjon kraftig utgifter som truer en allerede presset økonomi. USA som en av de store økonomiene i verden sliter tungt og tyngre med sine store betalingsunderskudd og nå orkankatastrofene. Man sier jo at når California får snue, får USA bronkitt og verden alvorlig influensa økonomisk. Kina som nå er en stor økonomisk motor i verden er også en kjempe på vaklende fundament av underskudd på mat og energi samt en enorm forurensning og manglende demokrati. Vannunderskuddet og naturkatastrofer er også sterke der borte. Dette er faresignal enhver nasjon burde ta høyde for og ikke bygge om landet sitt som om den ”politiske himmel er skyfri”.  Vi kan snart få merke nye krakktendenser og ras på børsene.

 

  1. Vi har fått en rekke advarsler omkring diverse pester som igjen truer menneskeheten. Det er ikke lenger siden enn 1918 at Spanskesyken herjet verden – og en slektning av den av diverse fugleinfluensavirus rykker oss stadig nærmere (nå sist Tyrkia og ant. Romania) og truer med å utvikle seg til pandemier. Kommer den – og etter hvert smitter fra menneske, til menneske vil karantene og kraftig dempet kommunikasjon bli den siste og viktigste redning for menneskeheten, også Norge.

 

  1. I mens så snakker man seg varm om bl.a. landbruket som skal skape levende bygder, opprettholde kulturlandskap og utvikling av et Bygde-Norge med turisme og nisjeproduksjon som nærmest skal være en ”safari-butikk” for reisende. Å ta vare på bønder og kompetanse for å utnytte den grunnleggende fotosyntesen på våre små arealer for mat- og råstoffproduksjon – synes nærmest glemt. Imidlertid er dette det grunnleggende og fundamentale for å ta vare på vårt folk til alle tider og gi det bærekraft, også for fremtiden. Hva vil man evt. gjør om noe av dette slår til fort og brutalt? Hvor er folkene som kan og hvor er ressursene?

Hvem har ansvaret for det Utopia som man er i ferd med å bygge opp Norge til? Hvor vil de da befinne seg? Ja, vi har visse erfaringer fra 1940 og andre tider! Hvor det brede lag av folket måtte slite opp sin framtid igjen fra basis. Nå tror man bl.a. på EU som skal ha mat nok og er uangripelig, fordi de er så sterke. Hva tror man vil skje for Norges del – om landene innen for deres system får nok med seg selv? Ja, det sier seg selv. Enhver nasjon har først ansvar for sine egne. Situasjonen og handlingene i verden forteller oss det samme – da har Norge et problem av forferdelig omfang.

 

  1. Tar man så avslutningsvis inn det bibelske perspektiv i dette forsøket på litt perspektivtenkning – så kjenner vel de fleste til hva Gud mente om Èn verden. Han stoppet den ved babels forvirring (Babels tårn, 1. Mosebok kap. 11) og spredning av folkene fordi de skulle leve som nasjoner og hadde som hovedoppgave å søke Herren. Dette stoppet samtidig en god del av deres mange håpløse påfunn av ondskap.

Profetene taler også om at endetiden skal kjennetegnes av store enheter - som aldeles ikke styres etter Kristi tankebygninger – men av Antikrist. De store systembyggere synes overhode ikke å ta hensyn til dette – og det blir verst for dem og oss om vi ikke innretter oss på annen måte. Og som på Moses- og Arons tid så stoppet Herren faroen ved å reise naturen mot han i de 10 landeplager. Det ser ut til at noe lignende skal skje i flg. Johannes Åpenbaring. Hans skaperverk styrers av Han. Når mennesket reiser seg mot Gud og Hans tanker – reiser Gud skaperverket mot mennesket – sier den kjente danske teologen Skovgaard Petersen i Bibelens Krone. (Joh. Åp.)