Olav Valen-Sendstad, samvittighetsfrihet og DNK

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no16.11.05

 

Så har kommisjonen gjort seg ferdig med stat-kirke saken. Nok en gang anbefaler man splittelse kirke stat i frihetens navn. NRK følger opp med å la en humanetikere (medlem av kommisjonen!) uttale seg og signalisere at fullstendig frihet kunne DNK ikke få – det måtte en viss lovregulering til het det. M.a.o. er det ikke frihet for folket man er ute etter – men under dekke av religionsfrihet bli kvitt de bånd som kristenretten legger på det norske samfunn. Samtidig frykter man åndskraften fra DNK som igjen kan bli mottaker av åndskraften fra den eneste og sanne Gud

og igjen med Ordets sverd bringe det norske samfunn tilbake til sitt rette fundament. Så det er best man lovregulerer DNK slik at man ikke risikerer noe. Senere fortsetter man med organisasjonene som man har godt grep på gjennom offentlige bevilgninger. Det vil også bli lettere å binde dem når en får kneblet DNK helt og fjernet kristenretten fra samfunnet og  Grunnloven.

At dette er en gjennom svikefull omtale av og misbruk av religionsfrihet går tydelige fram av følgende av det Olav Valen Sendstad (O.V-S) sier i Roma Moskva 1956 side 100:

”For det første: Det er enten grov uvitenhet i god tro eller uvederheftighet inntil det uhederlige å gi det utseende av at det ikke rår full religionsfrihet og toleranse overfor katolikker  her i Norge om jesuitten er forbudt. Slik blir saken stadig lagt opp i propagandaen fra regjeringshold, pressen og katolikkene. Men faktum er at den katolske kirke har full frihet til å drive misjon, holde gudstjenester, drive skoler og sykehus og verve konvertitter i Norge –

likesom hver eneste norsk borger har full frihet til å gå inn eller ut av den katolske kirke.

 

Jesuitterordenen har ikke vært forbudt fordi den er en religiøs orden, men fordi den er en temmelig ondartet religions- politisk kamporganisasjon, som står i tjeneste hos en religionspolitisk makt som gjør overhøyhetsforordninger av åndelig og politisk art gjeldende overfor alle folk – nemlig den romerske pavemakt. Her ligger jesuitterspørsmålets virkelige kjerne.” Dette gjelder selvsagt prinsipielt for alle andre religioner.

 

Denne mannen var det også som til fulle forstod hva det stod om når de totalitære krefter brøt inn over Norge i 1940. De fleste satt som lammet – men da katastrofene kom – gjorde man som man gjorde med sir W.Churchill i England – man kalte inn den mannen som talte sannhet – men som man ikke kunne tåle: Olav Valen-Sendstad. Det minner meg for øvrig også om da et par konger i Israel skulle gå til krig og alle fire hundre prester lovet dem stor seier. Men trygge var de ikke – så de kalte inn Mika som man overhode ikke tålte. Men han kom og sa dem sannheten og ble hevet i fengsel for det. Men rett fikk han til punkt og prikke. De tapte slaget.

 

O.V-S. var altså den mannen man kalte på i nødens stund da nazimakten – de totalitære-  ville nazifisere ungdommen vår. Da skrev denne skarpe tenker, Bibel- og historielærd det første utkastet til ”Kirkens Grunn – 1942.” Du finner det i ”Dogmatikk for legmenn. Konkordieboken. De lutherske Bekjennelsesskrifter” av O.V-S.  på side 561.

Så vidt jeg forstår er det ikke Grunnloven og samlivet mellom statsmakten og kirken som er problemet, men misbruket, vranglære, manglende åndskraft og feighet. Og dette vil også følge med som ”nissen på lasset” over i en mer eller mindre fri DNK. Når ikke Sønnen får frigjort DNK – så blir den heller ikke fri – og heller ikke i stand til å tale med en myndighet som blir hørt i folket og tvinger myndighetene inn på sannhets og rettferdighets vei. Når ”nissen følger med” får vi samme byråkratiske elendighet av kirke og prestestyre  som de gamle haugianerne kjempet seg fri fra. Syn nr. 560 i Sangboka: ”Ha takk ò Herre kjær, For sådan frihet er At vi i fred kan tales ved Om det som hør` til salighet.” E. Venjum i takk for Konventikkelplakatens fall i 1842.

På side 564 sies det: ”Dersom altså øvrigheten blir til redsel for sjelene når de følger Guds vei, da er den ikke lenger en øvrighet etter Guds vilje, og da er det kirkens plikt for Gud og mennesker å la en slik øvrighet høre sannhets ord. Som Skriften sier: ”Menneskesønn,jeg har satt deg til vekter, og når du hører et ord av min munn, da skal du advare dem.” Esek.3,17 fg.)

 

Denne øvrighet som nå har ”blod på hendene” skulle igjen og igjen hørt en samlet DNKs røst (sannhetens sverd) mot all urettferdighet. I stedet har DNK vært bortimot taus, men derimot kastet seg over de røster som talte sannhet om fosterdrap og homofili etc. og alliert seg med øvrigheten (maktens sverd) for å knekke dem. Taler de ikke - vil blodet bli krevd av deres hånd. Dette blir selvsagt ikke bedre om DNK blir i eller utenfor staten, men tvert imot oppnår man å få ødelagt Grunnloven og dens forankring i kristenretten. Det ser vi klare konturer av allerede i dag. Dermed blir veien tilbake enda lengre og tyngre om Gud gir tid. Det som må til i DNK, er en Guddommelig vekkelse – som den vi fikk ved H.N.Hauge og flere senere som fornyet DNK fra innsiden og fra grunnen av. Skjer ikke det vil ”stenene tale”. Katastrofene vil komme i form av Bibelens straffedommer: krig, hunger, pest og rovdyr som H.N.Hauge også forkynte. Tiden er svanger med dem. Mange av de stille i landet aner det og roper til Gud dag og natt  om redning for land og folk. Skal DNK og myndighetene våre igjen forstå hvor veien går til liv, fred og salighet – eller skal de storme videre mot skinnløsninger og undergang?