17. mai tale i Kvelde på Skovly 2005

 

Av Lars-Arne Høgetveit

 

 

Gratulerer med Dagen!   

 

Tre høytidsdager (blått leses ikke)

2005 er et begivenhetsrikt år i vårt fedreland! Vi har to jubileer og den 17. mai, selve Grunnlovsdagen. Det er lange historiske linjer som gjør at vi kan feire nasjonalfest på Skovly i dag. I korte trekk vil jeg prøve å vise hva vi feirer og hvorfor! Som bakgrunn ligger hele tiden det fundament at: ”Kristendommen begynner der religionene slutter –

ved Oppstandelsen.” Dette er drivkraften som setter mennesker og nasjoner i frihet! Tilgitte, frie mennesker skaper frie nasjoner!

 

Salomo understreker det samme i Salme 127,1-2: ”Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Det er forgjeves at dere står tidlig opp, setter dere sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.”

 

Det første vi skal minnes er at det er 60 år (8. mai 1945-2005) siden Norge igjen fikk sin frihet fra det tyske rike som var styrt av ugudelige lover. Det var humanismen som rådet i Tyskland og dermed troen på at mennesket var syndfritt og ikke trengte en Gud.

Dette dokumenteres godt i kjelleretasjen i Minnehallen i Stavern. Der finner man en kiste med det norske korsmerkede flagg over. Rundt kisten henger det 28 plater med navnene på 5 348 sjømenn i den norske handelsflåte som omkom under 1. og 2. verdenskrig. Flere navn har kommet til siden og bevart i egne bøker. Minnehallen i Stavern er et besøk verdt for hele familien!

 

Det andre vi minnes er 100 års jubileet den 7. juni 1905-2005. I 1905 ble vi fri i fred – men det var svært nære på - etter menneskelige betraktninger at krigen brøt ut mellom brødrefolk, noe jeg kommer tilbake til.

Det tredje er dagen i dag den 17. mai. 17. mai 1814 fikk Norge sin Grunnlov, den man kalte restaurasjonen, fordi det var det kristne lovverk fra omkring 1030 ( slaget på Stiklestad) som igjen fikk sin rennesanse og brøt igjennom i norsk statsforvalting. Det var Hellig Olavs love på Moster i 1024 som ble fornyet ved Grunnloven av 1814. Mosterloven begynte med:

 

”- Det er det første i vår lov at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist-.”

Denne kamp, rundt årtusenskiftet, er omtalt i vår nasjonalsang:

”Dette landet Harald berget Med sin kjemperad, Dette landet Håkon
verget, medens Øyvind kvad. Olav på det malte Korset med sitt
blod, Fra dets høye Sverre talte Roma midt i mot.”

 

Kristendommen hadde frem til 1800 tallet, altså i nærmere 800 år hatt trange kår i Norge. Men i sporene etter Norges Luther - Hans Nilsen Hauge (d. 1824) fra Fredrikstad, han som også laget den første læreboka i landbruk, og haugianerne - fikk Norge en Grunnlov som er en av de beste vi kjenner i verden!

I denne Grunnloven står det at mennesket ikke er et pattedyr, men er skapt i Guds billede med tilhørende menneskeverd. I § 2 står det å lese: ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Slik lød Grunnloven i perioden 1851-1956.

§1 forteller oss blant annet: ”Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige.”

 

Grunnlovsfedrene skjønte at fikk man nedfelt slike tanker i en Grunnlov var det store sjanser for at dette ville prege landet i generasjoner! Norge hentet gode impulser i arven fra Jerusalem med menneskeverd og menneskerett, Uavhengighetserklæringen fra Sambandsstatene, britenes Magna Carta og Bill of Rights, men ikke fra den franske revolusjon med sitt praktiserte opprør og giljotiner.

Det var slik at Sambandsstatenes Thomas Jefferson, den amerikanske erklæringens far, var sendemann til Paris når franskmennene laget sin Grunnlov. Jefferson var venn av La Fayette som leverte et viktig forarbeid til den franske rettighetserklæring, men franskmennene praktiserte ikke denne gode påvirkning. (Kilde: ”Kampen om menneskerettene”)

På denne kristne bakgrunn, arven fra Jerusalem, falt også i 1842 Konventikkelplakaten som hadde hindret den kristne møtevirksomheten siden 1741, da man ikke fikk samles over et visst antall mennesker uten en prest tilstede. Kampen mot Konventikkelplakaten ble sluttført i Nedre Setesdal -1836-42 da 20 av dalens beste bønder ble dømt av Høyesterett til "vann og brød" for å ha holdt møter og talt i Iveland kommune. Stortingsmann Notto Jørgensen Tveit fra Evje tok opp kampen mot Konventikkelplakaten på Stortinget sammen med Ole Gabriel Ueland - begge haugianere. I 1842 fikk dermed Ordet fritt løp og misjonsselskapene begynte å gro fram i Norge. Forkynner Venjum skrev da: ”O takk vår Herre kjær for sådan frihet er, at vi i fred kan tales ved om det som hør til salighet”! Endelig ytringsfrihet og åndsfrihet – hvilket henger sammen!

 

Grunnlovens paragrafer

På en dag som denne er det på sin plass og kort peke på noen få andre paragrafer i Grunnloven som viser oss hvor riktig den er, dette også i sammenheng med Esaias 48,18: ”Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som en flod og din rettferdighet som havets bølger.” Bibelen danner grunnlaget for hele vårt rettssystem, vår trosfrihet, vår ytringsfrihet ja hele vår Statsdannelse og gir et meningsfullt innhold til ordet menneskeverd:

 

Jeg tar utgangspunkt i Grunnloven slik den var fra 1851 til 1956:

§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.

Altså med lov skulle landet bygges og ikke med u-lov øydest!

§ 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.

Man skulle vite hva man hadde av lover å forholde seg til!

§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

Her er det ryddighet i forhold som har med ytringsfrihet å gjøre!

§ 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.

Her tar man vare på eiendomsretten slik at mennesket kan forvalte naturresursene!

§ 102. Huusinqvisitioner maae ikke finde Sted, uden i criminelle Tilfælde.

Grunnloven tok altså på alvor familien, privatlivets fred og rettigheter! Husmøter er ikke kriminelt og kan altså følgelig holdes i norske hjem, uten innsynsrett fra staten!

§ 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

Skulle staten ekspropriere privat grunn til offentlig bruk skulle det være ytterst nødvendig og gis full erstatning!

§ 107. Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsettes af det første eller andet følgende Storthing.

Her er en meget sentral paragraf: Odelsretten ser vi omtalt i Bibelen (1. Mosebok 25 og 5. Mosebok 21) og den sørger for maktfordelingen i et samfunn – den hindrer at for store eierkonstelasjoner kommer på få hender, fordi grunnlovsfedrene visste at mennesket er et fallent syndig vesen og mye eiendom fører ofte til både åndelig forfall og maktmisbruk. Dette ser vi gjenspeilet i paragraf 108:

§ 108. Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideicommisser maae for Eftertiden oprettes.

Sverige hadde ikke denne § 108 og de har hatt store godseiendommer – det samme har Danmark - med påfølgende alvorlige konflikter mellom eiere og arbeidere.

Den siste paragraf jeg nevner er § 110. (…) Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring.

Grunnlovsfedrene satte her en stopper for avkristningen av Grunnloven – Grunnlovens Ånd skulle ikke endres!

 

Bibelen om nasjonal-staten

Er så innholdet om nasjonal-staten i Norges Grunnlov tatt ut fra løse luften? Nei, Bibelen forteller oss om nasjonal-staten!

I Apostelgjerningene 17,26-27 leser vi:

”- og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder, 27 for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss.”

SÅ viktig er altså nasjonalstaten – den er en bolig for oss mennesker der vi skal lete etter Gud. Motsatsen er historien i 1. Mosebok 11, om Babels tårn der man ønsket å gjøre seg et navn og nå like inn i Himmelen.

Legg merke til at nasjonal-staten ikke er det samme som nasjonalisme. Ismer som for eksempel sosialisme og katolisisme, er generelt ikke av det gode, men det nasjonale i den rette sammenheng er av det gode.

 

Bibelen som grunnlaget videre utover

Hva mer lærte disse grunnlovsbyggere av Bibelen, utover hva vi finner i den meget gode Grunnloven?

- Den høye menneskevurdering – selve Menneskeverdet – hadde sitt utspring i 1. Moseboks, Skapelsesberetning. På 6 vanlige dager skapte Gud himmel og jord – og på den sjette dag skapte han mennesket i sitt bilde. 1. Mosebok forteller oss også hva vi mennesker skal jobbe med og ha som oppgaver og helt praktisk at vi skal ha en hviledag hver 7. dag.

Her leser vi også at det er forskjell på kvinner og menns oppgaver, men vi har den samme verdi! Verdi må ikke forveksles med likestilling, som ikke er et bibelsk ord. Ubibelsk er også Utviklingslæren som førte med seg at synet på mennesket ble totalt forandret. Èn har sagt at humanitet uten noe guddommelig, er bestialitet. Det betegner Utviklingslæren – som også er en –isme, darwinisme.

 

Hvordan påvirket Guds Ord Norge – hvilke resultater finner vi i samfunnet?

- Barnedødligheten gikk dramatisk nedover etter som vi gikk utover på 1800 tallet og vi lå lavest i Europa, i så henseende. Hva skjedde i et land med kun ca 40 leger spredt over et helt land?

 Jeg tror det bl.a. hadde sammenheng med de hygieneforskrifter du kan lese om i Guds Ord bl.a. i 4. Mos. 19. Sanitære regler nevnes også i 3. Mos. 13,46 (spedalskhet og karantene) og i 5. Mos. 23, 12 (hvordan håndtere ekskrementer og lage toaletter). 3. Mos. 13 kan faktisk sees på som det første mønster på sanitetslovgivning. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at forskere kunne vise til en direkte sammenheng mellom bakterier og sykdom, med kjente navn som bl.a. Louis Pasteur. Hygeniserende håndvask under rennende vann, med soltørking, er også nevnt i Bibelen!

 

I tillegg skrev tidligere statsfysikus i Oslo Fredrik Mellbye i Aftenposten 8.3.96og hør nå:

”Fra 1814-1905 gjennomgikk helsetilstanden til vår befolkning en radikal endring. Fra å tilhøre Europas sisteplass i så måte, inntok vi gradvis en plass blant de første,-” … Mellbye sier også at de midt i sin fattigdom ”må ha hatt et individuelt og kollektivt pågangsmot av merkelig karakter. Vi burde i større detalj utforske hvor deres styrke lå.” De sosiale og økonomiske forhold ble dramatisk forbedret og da var hovedgrunnen den haugianske påvirkning i dette århundre.

I Profeten Haggai kapittel 1 finner vi svaret på det Mellbye ønsket svar på:

”Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder! 6 I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung. 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder!” Et annet problem for oss mennesker er det profeten Esaias sier i kapittel 1 mot slutten av vers 13  ”-jeg tåler ikke høytid og urett sammen” – dette er betegnende for dagens samfunn, der dette blandes.

- Bibelen lærer oss også kosthold. Barn får ofte høre fra sine foreldre ”spis grønnsaker det er sunt”. I profeten Daniel 1, 10-16 kan vi bl.a. lese: ”Kjære, prøv det med dine tjenere i ti dager og la dem gi oss grønnsaker å ete og vann å drikke, så kan du siden ta vårt utseende i øyesyn, og likeså de gutters utseende som eter kongens kostelige mat, og gjør så med dine tjenere etter det du da ser!” Daniel, Hananja, Misael og Asarja  -  etter ti dager var de ”fagrere å se til og i bedre hold enn alle de gutter som hadde ett av kongens kostelige mat.”

Vers 17 forteller oss hvor Daniel fikk sin kunnskap i fra:

”- Og Gud gav disse fire gutter kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom, og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.”

 

- I boken ”Ingen av disse sykdommer” av dr. med. S.I. Millen (Ansgar Forlag, Oslo 1983)  kan vi lese i kapittel 3 om at ”Vitenskapen når frem etter 4000 år”.

Det omhandler da påbudet om omskjæring i 1. Mos. 17, 10-12 som vitenskapen etter 4000 fant ut at førte til en dramatisk reduksjon av kreft i livmorhalsen og også i mannens kjønnsorgan i de ekteskap der mannen var omskjært.

Omskjæringen skulle utføres den 8. dagen etter fødselen. Vitamin K produseres ikke i normal mengde før 5-7 dager etter fødselen og verdiene av prothrombin er på sitt høyeste den 8. dagen. Dette reduserer dermed risikoen for alvorlige blødninger.

Hva Gud vet og vi ikke forsto før etter 4000 år! Vi bør lete etter flere ”forskningsresultater” fra Gud – han som vet alt.  

Grunnlovsfedrene forsto nok hvor viktig Bibelen var i en nasjonsbygging – de så også den praktiske dimensjon i Guds Ord.

 

Den praktiske Gud

Grunnleggeren av den evangelisk-lutherske kirke Martin Luther uttalte seg slik om det fundament vårt samfunn bygger på når det gjelder Bibelen og åndens rike: Bare den Hellige Skrift er all sannhets kilde og utspring. Skriften er den bok som Gud, den Hellige Ånd, har gitt Guds menighet for at den skal lære hva den er, hva den skal gjøre, hva den skal lide og hva den skal bli. Den er Guds munn som en ubetinget skal følge og adlyde, alle må være den undergitt. Ingen annen lære må forkynnes eller høres i kirken enn det rene ord, den Hellige Skrift.” (Ill. Bibelleksikon)

 

Da vil jeg si litt om 100 årsjubileet 1905-2005. Mine kilder er der delvis boken ”Norges Frigjøring. Jørgen Løvland og 1905!” Boka kan dere kjøpe i pausen bak i salen og noe stoff er også til gratis utdeling.

 

1905 og Norges selvstendighet

Tankene fra Pontoppidan var bl.a. grunnlaget for slik det tenktes i perioden før 1905 da bondesønnen Jørgen Løvland, var sentral i den frihetskampen som utspant seg i Norge og Sverige. Løvland var i tiden 1890-1920 en av de mest framtredende politikerne her i landet med 12 år på Stortinget og i mer enn 13 år som statsråd, vår første utenriksminister, Stortingspresident, formann i Nobelkomiteen i 21 år og senere statsminister.

Den offisielle kandidat til å nevnes mht 1905 er oftest Christian Michelsen, for øvrig en Løvland samarbeidet godt med. Men Løvland var nok en av de mest sentrale under forhandlingene med svenskene, kanskje den mest sentrale og sa selv at han bygget på arven fra biskop Erik Pontoppidan (1698-1764)!

I ”Sannhet til gudfryktighet” spør og svarer Pontoppidan slik:

”Hvilke plikter har styremaktene? De skal i kjærlighet gjøre det som er best for folket for tid og evighet, forvalte landets midler rett, gi lover etter Guds vilje og sørge for fred og orden ved å hindre eller straffe det onde fremme det gode.” Dette er begrunnet i Romerbrevet 13, 3b-4 ”Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 4 for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.”

 

Løvland var et ”resultat” av haugianerbevegelsen! Løvlands mors morbror var Notto Jørgensen Tvedt. Han var stortingsmann og en viktig kjempe i kampen mot Konventikkelplakaten. Det sies at det var Tvedt som lærte Løvland om politikk.

 

Den dype frihet som finnes i evangeliet om Jesu soningsdød på Golgata for mine og dine synder var drivkrefter for disse som kjempet fram norsk selvstendighet og gjenreisning. De overvant embetsverk og prestestyre.

De tok makten tilbake fra utlandet, bl.a. ved ”panikkloven” vedtatt av Stortinget 7. april 1906, for å hindre at aksjeselskaper skulle kunne erhverve norske vannfall uten konsesjon. I 1906 var 77% av norske vannfall på utenlandske hender og ytterligere salg ut av landet var under oppseiling. (Senere kom industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917, med samme hensikt.)

De gjenreiste Norges kongestol og lot folket styre gjennom frie valg, fordi de var dypt forankret i Grunnlov og Bibel. Løvland selv reiste rundt på Sørlandet og holdt foredrag om Luther – hvilket mange i dag finner merkelig. Men det var ikke merkeligere enn at Løvland hadde skjønt hvilken betydning reformasjonen hadde, også for hans samtid. Var mennesket bundet i synd ødela det nasjonen, men nåden setter fri fra syndens trelleri. Først måtte mennesket bli klar over sin synd, så kom nåden alene og satte fri! Alt dette virket av Guds Ord.

 

Det var med denne ballast Løvland gikk inn i forhandlingene, der også Sveriges Kong Oskar II var representert. Norge deltok med statsminister Michelsen og utenriksminister (fra 7. juni) Løvland, Sverige med statsminister Lundeberg og landshøvding Hammarskjøld. Norge hadde ønsket egne konsulater og Odelstinget vedtok dette 18. mai 1905, deretter vedtatt også i Lagtinget, men svenske kongen nektet sanksjon.

7. juni vedtok, altså 7. juni vedtaket, Norge at kongeunionen med Sverige var opphørt.

28. juli kom kravene fra den svenske Riksforsamlingen om vilkår for å være med på å oppløse unionen. En norsk folkeavstemning om ja eller nei til fortsatt union med Sverige ble holdt i dagene 12. og 13. august 1905: 368 208 stemte for oppløsing av unionen med Sverige – 184 stemte mot.

Mer skjer utover høsten og endelig den 27. november, da Håkon den 7. avlegger ed til forfatningen, kan nordmenn puste lettet ut og starte sine juleforberedelser i fred og frihet – og feire Han som skapte grunnlaget for denne fredsslutning!

 

Forhandlingene i den svenske by Karlstad fra 31. august og utover høsten var så harde at Løvland forteller: ”Det var øieblikker under disse forhandlinger, hvor jeg satt og så på klokken for å merke mig formelig klokkeslett, når bruddet måtte ventes.”

Det var mange kne som bøyde seg i disse tider med oppmarsjering av norske og svenske soldater langs begge ”grenser”. Løvland og Hammarskjøld samtalte også under forhandlingene om at nå satt, militærmødre og militærhustruer rundt i Sverige i Sorg og Graad. Da ble forhandlingene mildere og inderligere . . .

 

I et privat brev datert Langfredag 1905 skriver Løvland fra Sverige til en venn (antagelig HO Faret) i Hornnes i Aust Agder:

”Hva mig angaar, blev min Gjerning et Kald, som jeg ikke kunde motstaa, hvor liden hug jeg hadde til det. --- Det blev derfor en pligt at gaa. Den følelse giver mig Ro og Tryghed i Sindet, uagtet Vanskelighederne, for ikke at sige Farene ligger i alle Sider.” – brevet avsluttes:

”Jeg skal gjøre mitt bedste og saa legger vi Sagen i hans Haand, som styrer Folkenes og Fyrstenes Skjebne. Gud velsigne vort gamle kjære Fædreland og dets Folk.” --- ”saa vi må stole paa Gud, vor Gode Ret og vort arbeide.”

 

Under en festtilstelning etter 1905, da Christian Michelsen skrøt av hva han og Løvland hadde fått til under forhandlingene med svenskene, kom det fra Løvland:

”Eg skal seie deg det eg farr. Det var dei truande sine bøner som redda Norge i 1905 og ikkje vi karane i Karlstad”. Dette ble sagt av den samme mann som i 1914 ved utbruddet av 1. verdenskrig sa: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.”

 

Hvorfor Løvland nærmest er glemt i nåtidens historiske verker kan man undre seg på – når Michelsen og Nansen – som for øvrig reiste seg minnesmerker i institutter og var ateister, ikke er glemt? Svaret er vel kort: han var bondesønn, kristen med røtter ned i Pontoppidan og haugianismen, og han var en antiunionist.

 

Det var under over under det som skjedde både i 1814 – der vi fikk en Grunnlov som var fundamentert på Guds Ord. Likeså det som skjedde i 1905 der ikke et geværskudd ble løsnet mellom broderfolk og likeså at omkring 400 000 tusen tyske soldater trakk seg ut i 1945 uten fullstendig å rasere Norge. Krigen kostet allikevel slit og tap av liv – noe som er svært vanskelig å sette seg inn i for den oppvoksende slekt. Vi tar det som en selvfølge alle de goder vi har!

 

Avslutningsvis:

Kan man tenke seg et rettssamfunn uten GUD? Nei, fordi retten har sitt opphav i synet på mennesket slik det står skrevet i 1. Mosebok 1,27 ”Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.”

Sigurd Opdahl skriver i ”Kampen om menneskerettene”, slik:       - Flatøyarbok forteller et sted om Torgeir Håvarsson. Han kom en dag gående over Kvassfjell. Der møtte han en gjeter. Denne gjeteren hogg han ned. Da han ble spurt hvorfor han gjorde det, innrømmet han at han ikke hadde hatt noe imot mannen. Han kunne bare ikke dy seg, for mannen sto så fint til for hogg.”

Slik var det før Kristendommen fikk råde i Norge. Derfor er det meget viktig å verne om Norges Grunnlov – og da tenker jeg spesielt på Grunnlovens § 2 som ble nevnt innledningsvis: ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.”

Korset som vi finner i de skandinaviske flagg viser oss at blodet det rant en gang for alle og vil berge oss for Himmelen. Det er dypest sett det vi feirer i dag!

Uten Kristi blod vil isteden det menneskelige blod flyte. (x 2) Tenk over det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Jørgen Løvland avsluttet sin tale på Eidsvoll den 17. mai 1914 slik:

”Me takkar fedrene for grunnlovi og, me takkar dei for den tru og lit dei hadde til folket og til framtidi. (…) Deira tru er inkje sviki. Gud hev halde si hand yver Norge i 100 Aar. (…) Me samlar oss i den gamle bøni: Gud signe fedralandet!”

 

Statsminister Winston Churchill avsluttet sin fredstale den 8. mai 1945 slik:

Gud Velsigne Dere!