Relatert stoff:

Ytringsfriheten - Gr.l. §100 - lurt likevel? (29.04.04)

17. mai og Grunnloven, vår store arv (16.05.04)

Ytringsfriheten - en stor bønneoppgave

Av Jørgen Høgetveit

Info:

Den någjeldene § 100 står under sammen med Gr.l. § 2 og den nye tekst til § 100.

Det har skjedd - det en fryktet. FrP har hatt møte med Francis Sejersted, leder for ytringsfrihetskommisjonen - sammen med uttalelser fra sjefen for redaktørforeningen har det vært utslagsgivende for Frp. sier Carl I Hagen til Aftenposten. De ville egentlig ha en enda mer liberal § 100 som Ap.

- men nå samler de seg til subsidiær stemmegivning for regjeringens framlegg, når de ikke får gjennom sitt eget.

Dette viser ikke bare Aps sanne sjel, men dessverre også Frp ideologiske basis. Når man kan rive ned denne diamanten i Grunnloven § 100 - og slette både blasfemi, sedelighet - sentrale begreper for å regulere den rette frihet og orden i samfunnet - da vet vi hvor de står og hva vi kan vente oss fra det hold for fremtiden. Deres forhold til alkohol og porno i deres ungdomsparti for en tid siden sier mer enn nok.

Nå ønskes slettet Gud som basis for retten (blasfemi "ringakt for Religionen"), som rettens kilde, og menneskets "Sædlighet" sløyfes altså og til dels enkeltmenneskets verdighet. Se for øvrig våre artikler i www.kommentar-Avisa.no arkiv. Les under teksten i vår gamle Grunnlov både § 2 og § 100. NY § 100 står under der igjen, og dere kan ved selvsyn se hva som skjer.

At Gud og religion er fjernet er kanskje nok en tilpasning til EU og deres Konvent som har utelatt alt om religion antakelig for å ha en grunnlov som kan tilpasse seg det meste - unntatt den rett som har guddommelig opphav og er absolutt.

Det vil være et forferdelig tap for vårt folk om vi taper denne gamle frihetsrett og den orden den ga oss. Den friheten som denne § nå byr er slavekår under en nærmest grenseløs frihet som samstaver vel med den absolutte liberalitet som nå skal herske snart på alle livets områder og som minner mer om "jungelens lov" en om Guddommelig menneskerett som tar vare på det siviliserte samfunn vi kjenner og som bygger på en tusenårig historie av kristenrett.

Derfor er dette en stor bønneoppgave at lovendringen ikke oppnår det nødvendige 2/3 flertall,

men blir nedstemt. Avstemningen foregår torsdag 30. september.

Grunnlov av 1814:

§ 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.

§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

Ny grunnlovsparagraf, forslag

(Gjengitt i Aftenposten 24.09.2004)

Slik blir den nye §100 i Grunnloven, etter stortingsbehandlingen neste uke:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, med mindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det for-svarlig holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Fohaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke be-nyttes, med mindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imot skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Censur af Brev og anden privat Korrespondance kan kun sættes i Værk i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Fomandlingerne i Retsmøder og folkevalgte organer. Det kan i Lov fast-sættes Begrænsninger i denne Ret utfra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.