Verdikamp mot Grunnloven!
Av Jørgen Høgetveit,
i www.kommentar-avisa.no ,
Slik siteres Høybråten i
Norge I Dag nettavisen, og vi er oppriktig glad for at det synes som om man
endelig begynner å få opp øynene for hva som skjer med hele den åndelige
basis og den Grunnlovsarv som er bygd opp på den.
AKF og nå NKA
har hevdet dette i årevis - men blitt henvist til fundamentalistenes og de
paranoides rekker. Vel - det gjør oss ikke særlig vondt på egne vegne, men på
nasjonens og vår felles fremtids vegne, smerter det oss.
Nå er utviklingen kommet så
langt at det kun er en sikker forankring i vårt åndelige fundament, bønnearbeid
og en klar forståelse av vår arv - og Guds klare inngripen som kan redde vår nasjon
fra å gå utfor stupet og inn i en ny natt. Ljoset til
Norges fjell er borte for vi ville ikke
kjempe for det vi hadde kjært, alt det som gjorde livet verdt å leve.
Men kanskje det nå har begynt
å demre et helhetssyn og det kan skje en oppvåkning? Veien dit går helt tilbake
til der en tok feil av veien og så i anger og bot slå inn på den veien Bibelen
viser oss og arven fra fedrene viser oss i Grunnloven som man ikke har klusset
altfor mye med. Det blir en forferdelig "ryddesjau", men det andre
vil bli mye verre.
Det ville glede vårt hjerte
usigelig om man nå ville bestille "Kampen om menneskerettene" av
Sigurd Opdahl som AKF ga ut for flere år siden, samt
det lille heftet "Lovgivning i Norge i nyere tid" av J.H - og begynne å lese seg opp slik at man kunne
bli tankeklar og handlekraftig i kampen. Det og mer til
kan bestilles fra AKF, Pb. 196, 4734 Evje. Tlf.:
Ps.: Bøkene er allerede
avsendt som gratiseksemplar til flere av partiformennene. Nå må mange sørge for
at de blir lest og sprer seg i partiapparatene." Ds.
Statsråd Høybråten sier:
"-Det
pågår et formidabelt angrep på vår kristne kulturarv. Sterke krefter arbeider
for å erklære det norske samfunnet verdinøytralt. De kjemper mot
verdiforankringen i Grunnloven, mot kristen verdiforankring i skole og
barnehage og mot den særstillingen som ekteskapet mellom mann og kvinne har i
lovgivningen. Det hele skal nøytraliseres og bli verdinøytralt og
kjønnsnøytralt, sier partileder Dagfinn Høybråten (KrF).
- De dekker seg bak fine ord
om antidiskriminering og toleranse. Alt skal være like gyldig. Det man i
realiteten gjør er å gå til angrep på en tusenårig kulturarv - røttene til vårt
moderne samfunn, skriver Høybråten i et innlegg.
- Sist ute i rekka er Senter
mot etnisk diskriminering som i følge Vårt Land nå har kommet til den slutning
at den kristne verdiforankringen i barnehagene er diskriminerende. Det er ikke
vanskelig å få øye på store utfordringer i kampen mot etnisk diskriminering i
arbeids- og samfunnsliv. En skulle tro at dette organet hadde mer enn nok å henge
fingrene i. Men at de lar seg bruke i et angrep på verdiforankringen i
barnehagene, er mer enn underlig. Hvis våre nye diskrimineringsorganer skal
bruke tid og krefter på å bekjempe formidling av kulturarv og kristne verdier
til neste generasjon, har vi behov for en ny debatt om deres prioriteringer.
- Vi vil gjerne høste frukter
som nestekjærlighet, godhet, respekt for menneskeliv og menneskeverd, sannhet
og rettferdighet i dette samfunnet. Men et tre bærer ikke frukt, dersom røttene
hogges over. Vi høster ikke gode frukter uten at vi sår de samme verdiene inn i
nye generasjoner. Kulturarven vår er vokst fram gjennom århundrer. Forsømmer vi
å formidle den videre, tar det ikke mange generasjoner før konsekvensene melder
seg. Vi høster som vi sår. I et samfunn der alt er like gyldig, blir fort det
meste likegyldig, skriver Høybråten."
I nettavisen Ikrist fant vi denne biten av Bjarne Kydland
som vi hitsetter fordi den passer godt inn i dette viktige bildet av vår
samtid:
Uvedkommende banker på døren og vil
bestemme vårt lovverk
Verden misunner oss og vil gjøre slutt på vår ”Way of life.”
Norge er det
landet i Europa, ja i verden for den del, som er velsignet med en Grunnlov som
overgår det meste av forefinnende Grunnlover hva gjelder suveren høyreisthet og
høyverdighet, og som gir nøyaktig beskjed om livets realiteter og forteller
enhver nordmann og kvinne hva som tjener landet og folket (les etterslektens vè og vel) på beste måte, i enhver situasjon.
Ikke desto mindre
er nordmenn av i dag i store prosenttall nærmest bevisstløse hva gjelder denne
lovens betydning og høyverdige prinsipper, for folket vårt. Beredvillige
overgir de gjerne vårt mest hellige klenodium, nest etter Bibelen, til anonyme
”kontor-rotter” i Bryssel,
som samtidig arbeider febrilsk med forberedelser for å ta det muslimske Tyrkia
inn i sin favn.
Ikke nok med
dette!
Så tar man årlig inn tusenvis av muhammedanere (les islamister), folk som
dertil også forplanter seg hurtigere enn noe annet folk på jorden. De skal få
bo i landet, for de har det så vondt og vanskelig der de kommer fra. Jo, jo!
Dette siste skal jeg nok gjerne kunne godta og tro på, men .
. .
Men så kommer de hit, og det blir ”sydd puter under armene på dem”. Og hva
skjer så? Jo med klar og tydelig stemme forlanger de for høy og lav, for konge
og prest: Hva nordmennene har av lover og regler det raker oss ikke. Vi skal
kun følge våre egne sharia-lover. Ferdig med den!
Man kan spørre:
Hva er da vitsen med å dra slike folk til lands?
Har ikke vi
verdens beste lover selv? Skal vi nå virkelig dra araber-lover
inn i det norske samfunnet, sammen med tusentalls EU-lover? Hva slags samfunn
blir det? Dere som ikke kjenner egen Grunnlov; Kjenner dere sharialovene?
Finnes det
muslimske autoriteter her til lands som har søkt våre myndigheter om her til
lands å få benytte seg av eget hjemlands lover? Nei! Det finnes ikke! og en slik søknad kommer aldri til å se dagens lys heller.
Tydelig og klart roper moskeens imam: ”Alle muslimer i Norges land Følg kun
deres egne lover! Uansett dere bor her som innvandrere og asylsøkere!
Skal vi nå bytte
ut verdens beste lovverk, med Grunnloven i spissen og erstatte klenodiene med islam- og EU-lover? Skulle nå for eksempel kristne ha
forlangt egne lover, ja, da hadde ikke Gule, Halvorsen og Stoltenberg fått en
eneste god natt. De hadde innkalt Regjering og Storting prompte, om det så var
midt i kirketid på lille julaften.