Verdens korn - vårt daglige brød

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit

Vårt daglige brød vil stort sett si tilgang på korn. Store deler av husdyrholdet hviler også på korn - særlig de hvite kjøttslagene. Kornet kommer fra 5-6 grasarter som hvete, bygg, mais, ris, rug m.fl. Hveten er særlig viktig for dens gode bakeegenskaper. Produksjon av dette er igjen helt avhengig av jordbruksarealer med tilgang på næring og vann og et rimelig godt klima for å gi den nødvendige fotosyntesen, samt en bondestand som kan drive denne naturbruk på en god og fornuftig måte.

Kornet i nedtørket tilstand med en fuktighetsprosent på under 17% kan lagres over lang tid. Det er lett i forhold til verdien av det og kan fraktes rimelig over store avstander. Kornet regnes derfor som "gullstandarden" i den biologiske produksjon som hele verdens befolkning er totalt avhengig av. Derfor ser en prisene på korn rase oppover på verdensbørsene så fort det er snakk om underskudd av betydning for det betalingssterke landene. De andre får sulte eller skaffe seg nødhjelp så lenge det er korn å få tak i da. For å gi Norge en rimelig matvaresikkerhet sørget man for etter krigen å ha for 9 og 12 mnd. forbruk av korn til dyra (kraftfòr) og korn til menneskemat. Dette ble for få år siden kuttet til 3 og 6 mnd - hvilket betydde at kornsiloene var tomme da høsten satte inn i Norge. I 2003 kuttet man alt til kornlagring for matvaresikkerhet på Norges statsbudsjett!

Samtidig har man tømt sukkerlagrene fra 12 mnd. til 1 mnd. og det samme regner med har skjedd med de fleste andre lagre av livsnødvendigheter. Samtidig har man bygd ned forsvaret av landet kraftig - så vår bærekraft og evne til å ta vare på vår befolkning i en evt. krisetid er drastisk redusert. Det burde bygges en kraftig folkeopinion for å få dette på plass igjen. Vi lever ikke i fredelige og forutsigbare tider. Dessuten vil man se at Norges politikk er brutal i forhold til verdens befolkning som ikke har kjøpekraft i forhold til oss når vi melder oss på kjøpers marked. Ved å lese stoffet under - skjønner du den harde konklusjonen.

World Watch Institute følger utviklingen av verdens naturressurser og produksjonen på dem nøye. Og deres leder ved den norske avdeling - Magnar Norderhaug er en flittig bidragsyter til norsk presse - stort sett alltid med kortfattede men meget velinformerte artikler til poenget og hovedsaken.

Den 22.3.04 hadde han igjen en artikkel om kornsituasjonen i verden: ”Nok mat?” I korte trekk informerer han om følgende:

  1. Verdens kornavlinger ble tredoblet fra 631 til 1839 millioner tonn fra 1950 til 2000.
  2. Fra 1960 er verdensbefolkningen økt fra 3,0 til 6,2 milliarder og veksten fortsetter med 70 millioner i året.
  3. De kornproduserende arealer ble fra 1950 til år 2000 redusert fra 0,23 til 0,11 hektar (Gange med 10 gir dekar)
  4. Arealavkastningen har helt til nå økt, men nå minker den bl.a p.g.a. mangel på vann til jordbruksvanning. Grunnvannet synker med 2-3 m. i året. Jeg har selv opplevd at for eks i Mali var grunnvannet sunket til 10 m. under det tidligere nivå.
  5. Jordbruket har utviklet seg gjennom århundrene med rimelig stabilt klima, men ikke nå lenger p.g.a. luftforurensingen.. En rekke land har flommer og tørke og mer ekstrem vær.
  6. Siden 1970 har korneksporten i verden ligget på rundt 200 millioner tonn pr år, men økt forbruk i eksportlandet truer nå med å minke den eksporten. Matvaresikkerheten er truet.
  7. Kornlagrene er nå i ferd med å tømmes og er de minste på 30 år.
  8. Konsekvens: vil du ha mat må du skaffe deg penger.
  9. Kinas økonomi vokser svært raskt og de melder seg etter hvert på det krympende verdensmarked med korn. De ønsker seg en bedre spiseseddel med mer kjøtt som igjen krever korn og de har altså en økende økonomi til å tilfredsstille sine ønsker.
  10. Land uten penger vil i økende grad bli overlatt til sulten.

Så langt Norderhaug og selv tilføyer vi en del tall.

  1. En omstilling av spisevanene i verden - særlig vesten - med mindre bruk av animalske proteiner ville kunne spare kanskje 1/4 part av kornforbruket som nå går i dyremulen og gir bare rundt 25% igjen i kjøtt/melk. Her er en viss reserve om omstillingen er mulig.
  2. Samtidig trappes landbruket ned i land etter land i den vestlige verden. Bl.a. har Norge som målsetting å komme ned fra 65 000 bønder til 20 000 i løpet av få år. Og nå er vi oppe i en avviklingsrate på ca. 4000 til året.
  3. Nordisk Råd ga for en del år siden ut en bok fra tre av nasjonenes Dep. som sa at fram til 2010 ville man ta ut av drift fra 9 - til 45 millioner da dyrka jord alt etter rammebetingelsene. Det vil si 1 til 5 ganger Norges samlede jordbruksareal. Samtidig bygger vi ned store arealer hvert år - helst i de beste klimasoner som kan produsere korn. Norge har ikke reserver igjen av kornjord som kan dyrkes.*