Streik - en nødrett

Av Jørgen Høgetveit

Opprøret og streikene er en nødvergerett og hører ikke hjemme i en velordnet rettsstat. Nød kan man knapt si at man har i Norge i dag. Det måtte i tilfelle være små grupper som av forskjellige årsaker ikke har nådd fram i velstandsfordelingen og heller ikke har noen makt til å streike og bli hørt. Men det er noe som våre myndigheter burde kunne gi en rettferdig løsning på hjemlet i norsk lov - lover som vi kan leve med som profeten uttrykker det.

Å streike er også en høyst udemokratisk ordning for den favoriserer de store grupper som med styrke kan plage - ikke bare sin arbeidsgiver - men ikke minst en tredjepart som ikke har noe med konflikten å gjøre. Derfor er det selvsagt også en sikkerhetsventil i den såkalte streikeretten - nemlig at Regjeringen kan innføre "tvungen voldgift" slik at det blir stopp på ødeleggelsene. Man kan jo ikke la folk og nasjonen gå til bunns! Noen regjeringer har på forskjellige midler og måter dessverre også tillatt det i Europas historie.

Udemokratisk er streiken selvsagt også fordi en god del ikke vil eller ønsker å organisere seg og være med i den store hop som ved flertallsvedtak kjører videre kanskje mot det man mener er rett. Flere har endatil innen de streikende for eks. i denne streiken gått mot at man skulle streike for å tvinge "gratispassasjerene" med i organisasjonen. Da er man over i samvittighetstvang - og er en ikke villig til å være med på det - skal man sannelig heller ikke få den økte lønnen de andre tiltvinger seg med rette eller urette.

At "streikeretten" er udemokratisk ser en klart av at om for eks. lærerne streiker jubler barna, streiker operasangerne ler folket, men streiker helsevesenet dør folket. Så denne streike- makten er ikke likelig fordelt i folket, men en udemokratisk uting som skaper store problemer for den jevne mann og kvinne i utøvelsen av deres liv og virke til hjelp og glede for hverandre. Så vidt en vet ordner Sveits seg på helt andre måter og har en utmerket og velfungerende stat.

Endelig er det en makt som de rette politiske instanser kan benytte seg av for evt. å fremme sine mer dunkle formål.

• Man kan for eks. tenke seg at man vil teste ut hvordan man vil kontrollere den jevne varestrømmen til folket, lukke den til eller dirigere den dit man ønsker. I sporet av dette kan igjen samvittighetstvangen ligge.
• Man kan bruke for eks. en slik transportstreik som den en ser nå, til å knekke en rekke småbedrifter alt fra gardsbruk og videre utover til publikum - for så i ettertid å fremme interessene til de store og mektige som utmerket kan overleve en streik ved egen midler. Slik går sentraliseringen og globaliseringen mange steg videre - selv om det kan se motsatt ut. Man burde for øvrig trekke konsekvensen av en slik streik ved at man utformet samfunnet mer og mer i retning til å gjøre seg uavhengig av stor og uheldig transport. Lokal produksjon, foredling og omsetning er svaret!
• Man kan svekke de innenlandske omsetningsorganisasjoner og dermed åpne opp for andre store kjeder fra utlandet - det store utlandet som mange i Norge nå ønsker oss inn i strid med nasjonale interesser. For eks. vil ikke Lidl spørre noen som helst om sin transport og omsetning i Norge for de henter sin ting i utlandet.
• Og slik kunne man fortsette å spekulere og liste opp mulige konsekvenser av div. store og etter hvert sammenflytende streiker som vil skade nasjonen vår som vi heller skulle være med å hjelpe og elske fram - og ikke behandle på denne måten.*