Snille rovdyr?

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit

Ulver spiser ikke mennesker sies det så overbevisende fra noen forskere og fagfolk i dag.

Men slår vi opp i eldre kirkebøker fra Sverige og Finland, viser de bøkene oss at det gjør allikevel ulven. Dette vet bønder og andre med litt biologisk innsikt.

I LAND nr 30/31 av 27. juli 1984 står det en artikkel av den pensjonerte journalisten Børje Østberg bosatt i Eskilstuna. Han er slektsforsker og undrer seg på hvorfor man tier om den sannheten at ulver faktisk har vært farlige for mennesker og har drept barn og skadet voksne, i både Sverige og Finland.

På side 11 i LAND har vi noen eks. på ulveoffre:

Finland 1881: 28/6 Mynämäki flica 5 år (i død og begravningsbok for nevnte sted (sokn) står rett døds dato og navn, datoen her henviser til når nyheten kom ut i avisen), 29/6 Karjala pojke 4 år, 15/7 Nousiaiset pojke 7 år, 22/7 Karjala pojke 9 år, 6/8 Masku (ej uppgivet), 15/8 Karjala pojke 5 år, 25/8 Henkilahti pojke øver 10 år og det kunne nevnes fire navn til.

I Sverige har vi f.eks opptegnet for Dalarna/Gästrikland følgende: 1820 - 30/12 «Erik, 3 år, son till Karl Ed och Karin Andersdotter i Dragbo, Årsunda. «Ihjälrifwen af wargar.» 1821 - 12/1 «Jan Carlsson, 6 år, i Jämtbo, Garpenberg. «Wåderligen af Wargar sliten och upäten mellan Granngård och husen. I samma kista lagd med morfaderen.» 1821 - 10/2 «Jan Erik, 15 år, son till skomakaren Jan Sundstedt och Anna Greta Bostrøm i Stjärnsund, Husby. «Ihjälrifwen af en warg.» osv.

Den desimeringen av rovdyrbestanden som fant sted i Norge i forrige århundre hadde sin grunn bl.a. i skaden den voldte. En «Oppgave over de fældede rovdyr for hvis ødelæggelser der af amtscommunerne er utbetalt præmier i året 1850» meddelt av can. Juris M.B. Tvethe, viser følgende.

Til sammen i Norge:

Bjørne 246 - Ulve 191 - Gauper 118 - Jerv 39 - Ørne 2.426 - Bjergugle 268 - Hønsehøge 410.

For årene 1846 - 1850 er tallene slik:

Bjørne 1.324 - Ulve 2.123 - Gauper 592.

(Under oppgaven står det oppgitt, for interesserte: Nord-Odal 1995, Tormod Bekken.)

Jeg har ikke sett noe tallmaterialer over menneske skader i Norge fra denne tiden, men det er vel ikke usannsynlig at ulvens gener i Norge ikke skilte seg så mye i fra sine svenske og finske artsfrender.

Finske skolebarn må ha ulvevakt meldte NTB den 19.03.97 i avisen Dagen:

«Helsingfors (NTB): Aggressive ulver er blitt et stadig verre problem i Ilomants og Tuupovara i det Østlige Finland. De to kommunene har den siste tiden måttet ordne egne ulvevakter for skolebarn, som ikke tør gå alene på de smale skogsveiene i området.

Flere gårdsbikkjer har måttet bøte med livet etter at de forsøkte å hindre ulvene i å komme seg inn på bondegårder.»

I Mongolia har man en egen ”skyt en ulv dag” fordi ulven forsyner seg av husdyra, så problemet er globalt.

De oven fornevnte tall og historier taler vel for seg selv. Og det er vel betimelig å undre seg over hva slags naturforståelse vi er i ferd med å fylle oss med? Ideologien er med på å avfolke bygdene hvor det bor folk som har levd i nærkontakt med sitt livsgrunnlag i generasjoner og høstet av naturens mangfold. Det biologiske mangfoldet må vel gjelde for mennesket også? Eller er vi blitt så dyriske i vår tenkning at vi ønsker å ødelegge våre egne bomiljøer, slik at flere må flytte inn til de økologiske (?) byene våre?

Er ikke naturforvaltning bl.a. å jobbe motsatt av en sentralisering? I dag utøves ofte en merkelig form for naturforvaltning som jeg tror de færreste i lengden vil holde til sitt bryst og forbli stolte av. Det er allikevel positivt slik det skjedde på et rovdyrmøte i Østfold medio februar 2004. På møtet stilte fylkesmiljøvernsjefen store spørsmål ved norsk ulveforvaltning, altså sentrale spørsmål fra statenes egen mann. Og stortingskomiteen som var til stede fikk seg en overraskelse av det uvanlige slaget og forhåpentligvis får det innvirkning på rovviltmeldingen som skal til behandling i løpet av våren i Stortinget.

Det må, allikevel, ha skjedd en grunnskade i skolenes og universitetenes pensum litteratur som gjør at vi nå tenker vrangt om mangt? Marxismen hadde (og har) som mål å lage seg et paradis på jord der alle er snille med hverandre, en utopisk tro om man vil. Dette er og de grunnleggende tankene en ser i sosialismen og i andre ateismer. Jeg håper ikke rovdyr-forvaltningen har de samme strømningene innlagt i sine vurderinger, noe det kan synes som siden man tror at ”ulven og lammet skal kunne leve side om side”.

I dag er det meste av rovdyrforvaltningen på kollisjonskurs med Grunnlovens § 2, § 101, § 105 og §110.

I § 2 leser vi at Norges lover er tuftet på Bibelen og der er det ikke et prinsipp at rovdyrene skal råde over menneskene, men at menneskene skal dyrke og vokte jorden og råde over dyrene bl.a. .

§ 101 handler om at: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.»

§ 105 sikrer eiendomsretten og full erstatning om "statens tarv" trenger noe.

I § 110, første ledd, står det: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. Det er vel liten tvil om at det enkelte bønder (og etterhvert andre vil oppleve!) i dag opplever i sin næringsvirksomhet ikke følger opp den Grunnloven vi er så glade i og feirer hver 17. mai.

Man får innskrenkninger i sin mulighet til å drive en sunn næringsvirksomhet basert på sitt naturgrunnlag òg muligheten til å forsvare seg (og sine) og sitt reduseres. Og man ser konturene av en ny, men ikke ukjent, dødskultur stige frem! Det interessante nå er at en motkultur er på vei, i flere norske fylker, og vi må be om at den vokser seg sterk på Grunnlovs grunn!*