Skuddene i Stavanger

Av Lars-Arne Høgetveit

Det er med sorg Norge har mistet en polititjenestemann, skutt av profesjonelle kriminelle. Våre tanker går til de etterlatte denne påsken.

Allikevel skal og må det spørres, med de forbehold en slik sak på et tidlig tidspunkt nødvendigvis må ha, om dette:

Hvorfor kan det synes som om en uniformert kommandobil i politiet, sendt inn på skarpt oppdrag, ikke er pansret? Er det nok å drepe èn politiansatt og så settes en hel operasjon ut av spill i mange minutter?

Var det så at man hadde konkret kunnskap om at pengetransporten til Norges Bank var et meget sannsynlig rans objekt? Var tipsene såpass gode at man burde stasjonert en skarpskytter i en periode i bebyggelsen over stedet? Det ville vært et billig tiltak?

Hvorfor virker det som om politifolk i nabofylker setter opp veisperringer/kontrollposter timevis etter en slik hendelse og det ikke ser ut til å være aktiv kontroll med fluktruter til sjøs? Er politiet strupt ressursmessig slik at det går ut over trening, handlekraft og selvtillit?

Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, mener at politiet ikke er godt nok forberedt på dagens brutale ran. Han betegner ranet som et kommandoraid med militær presisjon.

Justisminister Odd Einar Dørum og Politidirektør Ingelin Killingren er kanskje de nærmeste til å svare på dette. De går en påskehøytid i møte sammen med sine kjære, noe en politi kone i Stavanger ikke kan gjøre. Isteden må hun forbrede, så langt det går an i en slik situasjon, seg på en begravelse.

Det er også slik at Den Norske Stat ikke lenger skjøtter sin kristne kulturarv som forbygger kriminalitet.

Jan Eriksen omtaler i et oppslag i avisen Norge I Dag (Les oppslaget med Jan Eriksen her) at den internasjonaliseringen Norge nå er på vei inn i - også er med på å øke slik kriminalitet som vi har vært vitne til. Her har det politiske miljøet et overordnet ansvar.