Ringenes herrer og antikrists ånd?

Av Jørgen Høgetveit.

Kulturelt og samfunnsinteressert har jeg vært nesten all min dag, men jeg har ikke brukt tid på Harry Potter og Ringenes Herre, før jeg oppfanget signaler på at dette utvikler seg til en massiv folkepåvirker for ikke å si forfører. Da bør man være obs. og søke å finne ut hva det er. Et raskt søk gjennom internett på en del stikkord som Tolkien, (forfatter av Ringenes Herre), så Harry Potter, Tempelridderne m.m.- førte meg etter hvert videre til Richard Wagner og Nibelungen-ring eller bare Der Ring). En rask sjekk i "Encyclopedica Britanica" - som alltid er meget seriøs - bragte en ytterligere kunnskaper. Et par fyldige hefter om Tyskland - Norge relasjoner fra ca. 1850 til våre dager, bragte en nok et steg videre. Det var hefter jeg skaffet meg i en større utstilling for få år tilbake i Oslo. Meget informative. Plutselig befant en seg inne i en dypt religiøs verden av tanker om Arda (verden), Eru (gud), Middel-Earth Midgard, magi, heltedyrkelse (menneskedyrkelse), kjærlighet og hat, makt over været, og kamp mellom det "onde og gode" og ikke minst makten fra den magiske ring - tema som Tolkien sirkler omkring i sitt forfatterskap. Men ringen - den magiske - er sentral også hos andre som suger fra samme kilder. Og striden er - så langt jeg har loddet det til nå - den stikk motsatt av den vi finner i kristen tro som har helt andre veier til det gode. Dette dreier seg om tanker og åndskrefter som stammer fra dypet av europeisk og nordisk hedenskap - og som med Hitler og nasjonalsosialismen førte verden på kanten av stupet - noen vil si utfor. Ytterligere røtter til dette hedenskap kan en i tillegg søke etter gjennom de store verdensrikene bakover i linjene mot Babel. Det forklarer kanskje noe av den voldsomme kraften det reiste seg med i hjerte av Europa fra 30-årene - hvor det etterhvert overkjørte sann kristendom inntil de angloamerikanske riker reiste seg til kamp for den vestlige sivilisasjon mot ondskapen i hjerte av Europa. Mange kristne oppfattet Hitler - om ikke som selve antikrist - så en forløper for han. Hitler sa selv at han fikk sitt kall som fører i Bayreuth (Wagners senter for det tysk - østerriksk storriket) under operaen "Die Meistersinger von Nùrenberg" - for øvrig byen nazitoppene fikk sin endelige dødsdom i i 1945 dømt for "crime against the humanity".! Bayreuth og Wagners opraer var det åndelig- kulturelle kraftsenter for nazimen fra ca. 1933 og fram til Det Tredje Riket gikk under i 1945. Wagner var en genial tonekunstner som maktet å engasjere de dypeste følelsessjikt i menneskesinnet. Med en musikalsk forførerisk makt klarte han å fremme sitt forferdelige budskap - et budskap som bl.a. var fullt av førkristent hedenskap, heltedyrkelse og antisemittisme. Men ånden og kulturen gikk ikke under - men blomstret etter hvert med fornyet kraft i Bayreuth - ikke minst i vår tid. Min høyst upopulære påstand - er derfor at disse åndskreftene som her ytrer seg i hjerte av Europa i de nevnte kulturfenomen - er med på å forberede den mentale og sjelelige grunnen for en global utblåsing fra avgrunnen - kanskje mektigere enn den Hitler satte i gang - fordi denne synes å være bortimot global. Kanskje vi her øyner starten på kulturen for den endelige atikrist? Setter man dette fenomen inn i den åndelig, kulturelle og politiske tidssammenheng som nå ruller opp på tidens horisont - synes ikke dette å være noen overdrivelse at man her øyner uhyggelige perspektiver. Responsen i folkedypet tyder på det samme.

Bakgrunnen til John Ronald Reul Tolkien - som var født i Sør-Afrika 3. jan. 1892 - er i korte trekk følgende: En ressurssterk gutt som mistet mor fire år gammel og far som 12 åring. Man har inntrykk av at han "flyktet" inn i den forunderlige verden som han fant i "norrøn mytologi (skadinavisk) og han brukte både den norrøne mytologien og Kalevale (finsk helteepos) som "forbilder"". - og etter han kom til England ble han katolikk. De er som bekjent ikke ukjent med å alliere seg med slike krefter. Det kan vel dokumenteres. Han behersket etter hvert gresk, latin, angelsaksisk og noe gammelnorsk som 13 åring. Og man ser jo fort av de forskjellige tema som dukker opp i hans forfatterverden, at forannevnte er hans kilder - og de er ikke ufarlige - det lærer vår historie oss og ikke minst vår nære samtid. Hans uttalte mål var å skape en tilsvarende "mytologi for England" som dem han fant i Europa og Norden, mindre kunne selvsagt ikke gjøre det. Mange av disse hadde klare totalitære trekk med antisemittisk ånd. Han skapte en slik myteverden som er så godt diktet at "den kunne være sann" - en verden for lesere til "å gå inn i - å leve seg inn i og glemme tid og sted" - altså totalidentifisere seg med - og med røtter ned i en verden som er ond og farlig. Fra 1920 arbeidet han iherdig med forskjellige versjoner av denne mytologiske verden, og han hadde og brukte et "inngående kjennskap til mytologi og folkediktning - keltisk, germansk og norrønt" liv. Han var i tillegg en drivende dyktig forfatter og forteller med en suggererende makt. Man sier om hans skrivning at han trodde "at han på sàtt och vis skrev sanning", og det spørs om han ikke også gjorde det. Han trodde det vel ikke direkte, men "hoppades at sagorna på sàtt och vis var ett fòrkroppsligande av en djup sanning", skriver biografen Humphery Carpenter om Tolkien. Endatil i sin lille bok for barn - "The Hobbit" skriver han om hvordan hoben kommer i "besitning av en merkelig ring"!

Bare ved en relativ rask sjekk av den verden som her åpner seg - ser en at dette er noe langt mer enn de norske folkeeventyr - og av reaksjonen skjønner en at de griper mye dypere ned i sinnene - noe altså biografene er oppmerksom på. Første gang er det heller ikke i nyere tid disse kreftene har stukket hodet opp i mediaverdenen. Sist en observerte dem var da det tyske ukemagasinet STERN slo opp Hitlers falske dagbøker - og en sentral rabbiner i England uttalte at om bøkene endatil hadde vært sanne og ikke falske - burde aldri slikt vært brakt ut i folks sinn igjen. Dette er langt mer subtilt og vanskelig å lodde dybdene i - men likevel er det av samme rot. Det er i alle fall mitt syn på fenomenet så langt.

En kort avisartikkel gir selvsagt ikke plass for noe mer, men her er stoff nok for utførlige analyser, - og perspektivene er interessante, vide, mange og lange.*