Professorer uten innsikt i Grunnlovsrett?

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no

 

I Straffelovens 8de Kapitel § 83 står å lese: ”Den som retsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen Del af Riget bringes under fremmed Herredømme eller indlemmes i anden Stat, eller at nogen Del af Riget løsrives, straffes med Hefte i mindst 8 Aar eller med Fængsel fra 8 Aar indtil 21 år.”

 

Få legmenn og fagfolk er lenger i tvil om at EU er på vei til å bli en ”superstat”. EU har foreløpig, fått sin Grunnlov, som er en naturlig utvikling om man har fulgt med i timen mht EUs idègrunnlag og utvikling.

Men i Norge ser det ut til å være flere professorer som ikke har fått med seg elementær norsk Grunnlovsrett. De tituleres ofte som eksperter i EU-rett og statsrett, og mener Norges Grunnlov må endres før en norsk inntreden i EU.  I artikkelen ”Vil ha EU-revisjon av Grunnloven”, Aftenposten nett 01.06.04 – kan vi lese om fire av disse.

Professor Hans Petter Graver er en av disse. Professor i statsvitenskap, Trond Nordby en annen. Jusprofessor Eivind Smith en tredje og han ”mener det bør foretas endringer, men han understreker at det strengt rettslig sett ikke er nødvendig. - Man kan ha en sovende grunnlov hvis man ønsker det. Men jeg synes det er langt mer ryddig og ærlig å ha en grunnlov som ikke legger et slør over virkeligheten, sier Smith. Han mener det "rettslig sett" vil være tilstrekkelig med en kort henvisningsbestemmelse i Grunnloven om et EU-medlemskap.”

Den fjerde, jusprofessor Jan F. Bernt ”mener det er behov for en generell oppjustering av Grunnloven, og at det vil være et særlig sterkt behov for det hvis Norge blir EU-medlem.”

Man ser her et utrolig utenomsnakk, det vil si man forholder seg til Norges Grunnlov som om den ikke lenger skulle være rettsgyldig – siden den både kan være ”sovende” og at ”det er behov for en generell oppjustering”!

Det er alvorlig om Stortinget skulle finne på å legge vekt på disse syn som her fremkommer om at Norge kan bli EU medlem, men at man da bør endre Grunnloven slik at det blir ”riktig”. Grunnloven setter en effektiv stopper for disse syn, et syn som ikke er av ny dato:

 

Jusprofessorene støter her på flere problemer, og uløselige sådanne, i denne rekkefølge:

  1. Grunnlovens § 1, ”Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.”
  2. Grunnlovens § 2, ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.”

3. Grunnlovens § 110, ” Naar Rigsforsamlingen har antaget denne Constitution, vorder den Rigets Grundlov. Viser Erfaring, at nogen Deel af den bør forandres, skal Forslaget derom fremsettes paa et ordentlig Storthing og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det næste ordentlige Storthing at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted, eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring.” (understrekning av undertegnede, og flere §er kunne vært sitert)

 

Slik vi kjenner EU i dag har den overnasjonale rettsinstanser. Norge kan videre ikke være uavhengig lenger. EU er ikke ”evangelisk-luttersk”. Og ser man Grunnloven under ett, og dermed i sammenheng, vil en norsk EU inntreden ”modsige denne Grundlovs principer,” – slik § 110 ikke tillater. Gjør Stortinget slike vedtak, rammes representantene naturligvis av Grunnlovens § 86 og § 87 som omtaler riksrett. Grunnloven er ingen sovepute, men rett av første rang, og dermed styrende for andre norske lover som måtte komme til!

 

Straffeloven, som sitert innledningsvis, åpner for at domstolene kan idømme inntil 21 års fengsel for rettstridighet på dette området.

 

Kanskje man igjen skulle sette seg ned å studere Den norske Grunnlov og dens historie nå frem til 100 års markeringen i 2005 av ”unionsfriheten”, før man setter ytterligere ild til det Europeiske bål. Vi skjønner at Europa er på vei bort i fra folkestyret og flere av EUs lover har sterke totalitære trekk – dette ønsker vi ikke i Norge!

 

Relatert stoff:

Jusprofessor Graver tar alvorlig feil