Påsken 2004 nærmer seg og har og vil i betydelig grad domineres av filmen til Mel Gibson "Passion of The Christ." som nå er blitt en større kassasuksess enn "Ringens Herre" som fikk 11 Oskarpriser. Nå er det mange som har sett den: Filmen har begynt å synke inn og gir tanker og etter hvert flere og flere grundige kommentarer. NKA har klippet med seg en del av disse som fanger særlig interesse. Innledningsvis viser vi til arkivet og det store oversiktsintervjuet journalist Svein Willy Sandnes hadde med undertegnede om filmen for noen uker siden. Det gir den prinsipielle bakgrunn og helhetstenkning omkring film og virkemidler. Men så tilbake til kommentarene: (Intervjuet er dessverre sterkt kuttet i Norge I dag)

Dagen 29.3.-04 har en helsides oppslag med headingen: "Blanda kjensler for Gibsons Jesus-film." De har bl.a. uttalelser av Dag Kjær Smemo i Bibelselskapet, generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie og Medier. Videre har vi fanget opp en kommentar av Jan Otto Johansen i Aft. 30.3.-04 som vi tar med pga. opplysningene i relasjon til katolisismen, Utsyn Påskenr. -04, samt en del opplysninger fra teologisk hold som selv har sett filmen.

Vi starter med Dagen: Smemo "spør om det er nødvending med så sterke virkemidler i bruk for å fortelle en ny generasjon om Jesu lidelse. " Han fremholder at man må vite mye om Bibelen for å forstå mye av det som blir sagt i filmen, og "da trenger en ikke å være overtydelig". Han sier: "Men jeg mener det er bedre å lese originalen." Han advarer mot å tro at "filmen er det ultimate evangeliseringsmetode, og " oppfordrer kristne til heller å invitere naboer hjem for å snakke om Jesus."

Geir Magnus Nyborg "har vært i tvil om det er rett å invitere til filmvisning i Familie og Medier sitt navn." Han hadde store forventinger til filmen fordi den ble "tilrådd av Billy Graham. Men etter å ha sett filmen første gang, kjente jeg meg syk og kvalm i seks timer etterpå,-" Det positive han mener å se er "en intens interesse for boka og mannen bak filmen."

"Teologene Smemo og Nyborg gjorde avslutningsvis oppmerksom på at filmen bærer tydelig preg av katolsk teologi." Dette siste er meget interessant og bekrefter tanker en ga uttrykk for i den forannevnte intervju om filmen.

Misjonsbladet Utsyn sier også en del om filmen over to sider i sitt påskenummer. De nevner innledningsvis en rekke bibelsteder fra GT som vitner om at dette skulle skje med Jesus etter profetiene. De påpeker at det særegne ved Jesu korsdød ikke er pinslene - noe mange har opplevd. Så fortsetter de: "Det spesielle var at Jesus ble forlatt av Gud og straffet for all verdens synder. Hva dette innebærer, er det vanskelig å beskrive. Men da Jesus ropte "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" skjedde det noe helt unikt. Da ble Jesus forlatt av Gud på en måte som vi aldri skal oppleve. Vi som tror på at Jesus døde for vår skyld, vil aldri bli glemt av Gud. Heller ikke når vi dør. Da Stefanus ble steinet til døde, kunne han se "Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd." Ap.gj. 7,55. På korset ble Jesus "gjort til synd" sier Paulus i 2. Kor. 5,21." Dette er for så vidt ingen kommentar og vurdering av budskapet i filmen, men en god fremstilling av hva som skjedde ved Jesu død og indirekte kan man da trekke den konklusjonen at filmen ikke får det sentrale i fokus, noe som er korrekt så vidt vi har oppfattet budskapet i filmen.

Jan Otto Johansen skriver i Aft. 30.mars -04 interessante sider ved saken. Han opplyser en del om den katolske kirkes befatning med Gibson og filmen. Han ref. en katolsk talsmann som sier at "filmen er en evangelisk fremstilling av Kristi lidelse og død,-"( Joaquin Navarro-Valls.) Dette ble fulgt opp av de engelsk katolske biskoper som lovpriste filmen som en "positiv og tillitsvekkende gjengivelse av evangeliene." " Dette ble ytterligere fulgt opp ved at paven "ga Mel Gibson sin velsignelse" hvilket kunne oppfattes som en offentlig velsignelse av filmen.

Han siterer The New York Review som taler om "ytterliggående katolske kretser som støtter Mel Gibson,-" og flere andre går ytterligere lengre i sin omtale av kretsene omkring han og som står "høyt i kurs i de mest konservative kretser i Vatikanet."

JOJ skriver at Gibson selv ikke er antisemitt og "han er i tvil om filmen i seg selv kan karakteriseres som antisemittisk. Men den skaper inntrykk som meget lett kan utarte til antsemititisme. Her ser jeg en parallell til de store europeiske pasjonsspill som utløste antisemittiske stemningsbølger. De nyanser filmen måtte ha i sin fremstilling av jødene blir borte. Jeg kan godt forstå jødiske talsmenn som frykter at filmen tegner bilde av jødene som Kristi drapsmenn." (Uth. av red.) En del av JOJs kommentarer for øvrig vitner etter vår mening om noe lite innsikt i de miljøene han omtaler, men han har alltid vært en velorientert jødevenn og i relasjon til den siste informasjonen man har skaffet, er det interessant.

Den siste informasjonen er innhentet fra teologisk velinformet hold og bekrefter det som de fleste av de foran siterte fremholder, nemlig at "filmen bærer tydelig preg av katolsk teologi".

Til NKA sies det at Mariafiguren i filmen har en sentral og fremtredende rolle. Hun opptrer med ro og verdighet som lite står i forhold til det grusomme som skjer med hennes sønn og som en naturlig mor ville reagere kraftig på.

Dernest fremholdes det at man har fokus på lidelsen - slik som man i den katolske kirke har

Krusifikset - ikke det tomme kors - som peker hen seieren og mot den oppstanden Frelser. Det er typisk - som man ser det i de katolske land - at de store pasjonsspill og feiringene foregår på langfredag, mens de evangeliske feierer den oppstandene Frelser på Påskemorgen. I filmen er det - typisk nok - bare en liten sekvens fra graven og den oppstandene Kristus.

Det nevnes også noen merkelig innslag bl.a. at Maria kommer med håndklær og tørker opp Jesu blod. Har det noe med at blodet ikke må spilles - som kan minne om at ikke noe av nattverdvinen må spilles? Tanken føres også hen på relikvier eller liknende? En mann tørker blodet av Jesu ansikt og håndkledet kan en etterpå se Jesu ansikt. Det etterlater undring i retning av Torinokledet og andre slike underlige fortellinger om Jesu blod og Den hellige gral etc. En kan ikke se at dette omtales i evangeliene.

Dagen 1.april 2004 har nok et oppslag av mange. Dette merker seg ut fordi det er faktaorientert med klare pkt fra en som var "lamslått over kor mykje som var lagt til, kor mykje som var tatt bort og kor mykje som ganske enkelt var forvridd." Det er Ove Heradstveit som skriv.

1. Han gjør oss spesielt oppmerksom på monologen som avviker fra det bibelske materialet.
2. I Getsemanekampen står det "Ein kvinneleg Satan i bakgrunnen medan Jesus bed, og stiller spørsmålet om han verkeleg trur at "ein person kan bere all verdens synd."
3. Han nevner også episoden med Maria og håndklærne "som ikkje er henta frå bibelen. Når Gibsonmøter kritikk for dette svarer han: "men jeg tror ikke at jeg har forrådt noe.
4. "Seinare står Maria og lar Jesu blod regne over seg, når han på korset får eit spyd stukke inn i sida." Han kommenterer det slik. "I desse døma går Maria "mellom" mennesker og Jesu "blod". Mange gonger gjennom filmen blir ho framhevet på ein overraskande måte.
5. "Ho kjemp springande til hjelp, når Jesus mista alle krefter og ligg utslått på Via Dolerosa med korset over seg." Det klippes inn en sene far Jesu barndom hvor mor - Maria hjelper. "Først på dette tidspunkt får Jesus nye "krefter" til å "fullføre lidelsen."
6. Når Judas kysser Jesus får leppene hans sår og skorper, ("som om han skulle ha kyst noko ureint.") Så kommer noen barn til som plager han om disse sårene, "og som endrar seg i andletet og blir som demonar."
7. Røveren som spotter får besøk av en ravn som "høgg inn auga på røvaren." Og Jesu høyre øye blir slått så hardt at han resten av filmen blir enøyd.
8. Endelig siteres skuespilleren som uttalte: Jeg spilte kanskje Jesus, men jeg følte meg som en satan." www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=219586)

Han konkluderer med at med hensyn til Bibelavvik ble det "to nedslående timar. Dømene eg har kome med her, er kun eit lite knippe".

vil - som jeg lovet i innledningsintervjuet - fortsette å prøve å trenge inn i denne begavede og meget konservative katolikks filmproduksjoner - en verden av sterke effekter og klare grunnholdninger som kommer til uttrykk i symbol ladede storfilmer som når millioner påvirkes av. Filmer som griper massene til tårer og dypet av deres sjelsliv, men med hva slags budskap? Hvor ligger fokus? Det er kanskje typisk at katolikkene altså uttaler: "positiv og tillitsvekkende gjengivelse av evangeliene." Man har en sterkere og streker opplevelse av at selve hovedsaken i evangeliet avstreifes - at Jesus gikk inn under Johannesdåpen og hele verdens syndebyrde - at han levde et fullkomment liv som han ofret, frivillig overgav i kampen hvor svetten falt som blodsdråper inntil han gjennom mange pinsler korsfestes og forlates av Gud for at hver den som tror på Han ikke skal forlates. Mens det endegyldige beviset på Jesu seier - oppstandelsen, også avstreifes. I tillegg kommer de andre opplysningene.

Når man så minnes at den som legger til og trekker fra tekst minnes man J.Åp. 22, v. 18-19 om den som legger til eller trekker fra Guds Ord skal få de plager som er "skrevet i denne bok" og Gud skal "ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad,-" da forsterkes ytterligere alvoret. Man minnes Jesu egne Ord om de mange messiaser som ikke er den sanne Messias - og man advares mot å gå derut!

Mesterlig gjort - men en vil anta at den er desto farligere for den som utsetter seg for filmen og ikke makter å avsløre budskapet i detalj og skape distanse til effektene. Selv anbefalte jeg ikke å se den. Og det er tydelig mange som allerede er overkjørt og ikke makter å beholde avstand og vurderingsevne til filmen - men blir sugd inn i dens verden. Og man merket seg at Kåre Kristiansen var av samme mening.