60 år siden invasjonen i Nordmandie

 

Av Lars-Arne Høgetveit

 

6. juni 1944 gikk store styrker i land i Normandie på kysten av Frankrike. Invasjonen i Normandie ble de alliertes brohode inn i det okkuperte og nazifiserte fastlands Europa.

Hvordan oppsto den nazistiske ideologi, jo som alle andre forvrengte og menneskedyrkende ideologier – den regnet ikke med Gud og en satanisk ånd ble dens ledesnor – og døden fulgte dens veier for titalls millioner av mennesker!

Kloke(?) hoder sier nå at dette blir den siste store markeringen av D-dagen. Man kan virkelig spørre seg hvor klokt dette er i et Europa der jødehatet igjen blomstrer med næring fra den samme ideologi som satte Europa og verden i brann for ikke mer enn litt over 60 år siden.

 

På denne dagen kan det være vel verdt å henlede oppmerksomheten til ”Sjømennenes Minnehall” i Stavern ved Fredriksvern, Larvik kommune  - et nasjonalt monument med et interessant og lærerikt innhold. Når man stiger opp den ærverdige trappen og inn i monumentet ser man et alter med fire sider. På disse sidene finner man oppskrevet Hermann Wildenveys dikt til sjømennene:

 

 

 

 

 

Diktet forteller oss om hvordan sjømannen hadde det i disse tider ”Ble det ikke siste turen, kom den neste gang.” skriver Wildenvey. Han visste selvsagt ikke hvor mange som fikk sitt navn innskrevet i

Den Evige Bok, men at det i disse tider var mange bønner som gikk opp til Gud ute på verdens havene er hevet over en hver tvil!

 

Tar man turen ned i ”kjelleren” i Minnehallen finner man en kiste med det norske korsmerkede flagg over. Rundt kisten henger det 28 plater med navnene på

5 348 sjømenn i den norske handelsflåte som omkom under 1. og 2. verdenskrig (flere navn har kommet til siden og bevart i egne bøker.). Flere tusen menneske liv gikk tapt fordi mennesket byttet ut

troen på Gud med troen på seg selv.

 

Det står i vers 6 i ”Gud signe vårt dyre fedreland”:

 

Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje trygja.

Så vakta oss, Gud, så me kan bu I heimen med fred og hyggja!

 

Det er ikke historisk fornuftig å glemme Gud og heller ei den verdslige historie fra krigene også Norge har vært involvert i for da begår man historiens feil igjen og igjen.