Lysslukkere og mørkemenn i Aftenposten

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no - 16.10.2004

 

I en lett raljerende artikkel i Aft. 16.10.-04 skriver Ingunn Økland en kommentar på ledersiden som heter "I skammekroken." 

 

I ingressen skrives det: "I morgen står kappelan Michal Møgster i skammekroken, sammen med det syn han representerer i homofilisaken. Det forteller mye om religionens stilling i Norge i dag." Først på slutten reiser hun en del fundamentale spørsmål som hun burde gjort et forsøk på å besvare - i stedet for å raljere spalteplassen bort og misbruk plass til en blasfemisk tegning av korset med en prestekjole på oppå Stortinget. Slik behandler man ikke korset, ei heller vår lovgivende forsamling. En annen sak er at tegningen kanskje er betegnende for situasjonen i Norge og Europa hvor korset foraktes og lovgivningen har forlatt ankerfestet i Gr.l. § 2 og den evangelisk-lutherske tro - "ljoset til Noregs fjell." Og nok en annen sak er vel at et slikt bilde knapt hadde blitt tegnet eller trykt i tegner Ulf Aas sin tid i Aft.. Han var for øvrig medlem av det uthengte Misjonsforbundet.

 

Muligens vil Økland og Aft. være kjent med at Guds Ord både i Skriften og for troende flest regnes for LYSET - Gud er lys. Den som da våger å slukke Guds Ords lys ut i Norge - ikke hos Gud - må vel da henføres til lysslukkere. Hvem som da kan karakteriseres som mørkemenn henfallende til skammekroken  - sier seg da selv! Her taler altså Aft. både mot Skriften og historisk kunnskap.

 

At de av Aft. oppnevnte mørkemenn skulle utgjøre en så ubetydelig mengde i Norge - sier kanskje mer om Oslogrytas navlebeskuelse og manglende distriktsorientering. I det opprinnelige Norge motsies påstanden av flere grunner. Bl.a. er nå de store vest-lestadianske menigheter på Nordkalotten på vei ut av Den norske kirke, noe som tydeligvis har gått Oslogryta hus forbi. Hva blir da igjen av DNK på Nordkalotten? I vestlandsavisen Dagen sender "Krinsstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband" (del av kanskje Nord-Europas største misjonsorg.) følgende støtteerklæring til M. Møgster:

"Vi vil difor støtte Michal Møgster og det han står for i kyrkja. - - At den som vil stå på Bibelens ord har fått så tronge kår i kyrkja, er skræmande. - -  To motsette syn kan ikkje einast korkje i kyrkja eller ut fra Bibelen. For Guds folk bøyer seg for Hans ord. Vi vil oppmode alle kristne til frimodig å stå på Bibelens ord. Det er ikkje til hinder for nestkjærleik og omsorg for medmenneske." Snarer tvert imot - kunne en tilføye.

 

Vel, dette er ikke en ny situasjon i Norge for lekfolket, verken i kirke eller samfunn. Vi skal ikke mer en godt hundre år tilbake for å være vel kjent med situasjonen: Hån og spott og direkte forfølgelse fra de "ekstremt tolerante" som lite forstod at liv og bærekraft består av en RETT frihet og orden, ikke frihet utover alle grenser og inn i nye slavekår.

 

Lysene slukkes nå over Europa,

ød`lagt til grunnen - rettferdighets verk.

Sprengt er nå freden - bygget av troen

murer av samhold som gjorde den sterk.

 

Bibelens budskap er plukket i stykker,

innbilsk, hovmodig av menneskemakt,

Barna får stener og døende giften,

borte er brødet og vintreets saft.

 

Vend da tilbake ò arme fortapte,

vend dog tilbake til Fredsfyrstens hus

det som Han skapte - den evige bolig,

full av forsoning og lovsangens brus.