Luther: da, i historien, nå og i fremtiden?

Intervju av Jørgen Høgetveit ved journalist Svein Villy Sandnes

1. Hva var det som skjedde da Luther kom så sterkt i fokus?
 Hele Europa lå under et forferdelig mørke av katolsk lære og maktbruk. Menneskene - verken deres sjelsliv, menighetsliv eller samfunnsliv fikk oppleve den vidunderlige frihet som den bibelske sannhet skulle bringe dem. Lyset rant i Luthers sjel etter mange, lange og harde sjelekamper inntil han fikk se seg frelst og forløst i Rom 1, 17: Der ble det ved Den Hellige Ånd åpenbart for han at ved evangeliet "åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige ved tro skal han leve". Dermed tentes lyset og utfordret det katolske mørket og slavebånd i menighet og samfunn på punkt etter punkt og munnet bl.a. ut i de berømte teser på kirkedøren. Med basis i ved troen alene, på nåden alene i Ordet alene - reformasjonens formalprinsipp - ble hele det totalitært undertrykkende religiøse system satt under den strengeste tiltale. Kirkehistorikeren Ivar Welle skriver:
«Idet Luther gjorde rettferdiggjørelsen til midtpunktet for hele kristenlivet, omstyrtet han hele middelalderens kirkelære og kirkeliv. Katolisismen bygget på menneskets egne gjerninger. Av sin egen evne skulle mennesket frykte Gud, og så vidt mulig elske Gud.
Rettferdigjørelsens sannhet fikk verdensomspennende følger. Før hadde virkelig tankefrihet, talefrihet, religiøs toleranse, frihet i samfunnet, og all annen frihet vært umulig så langt kirkens myndighet strakte seg. Nå ble det annerledes. Visstnok kom Luther selv ikke synderlig lengre enn til å kreve og leve i den religiøse frihet, men ettersom den fikk virke fulgte alle slags annen frihet etter. Frihet medfører ansvar. Den enkelte kristne kunne ikke lenger overlate sin Herres gjerning til kirken. Den som er prest for Gud, må være prest for sitt eget hus, sin menighet og sitt folk.» (s. 35-36)
På denne grunnvoll er Grunnloven tuftet med alle sine menneskeretter. Nylig las jeg statsminister Jørgen Løvlands tale i 1914 på Eidsvoll for Grunnloven av 1814. Han nevnte ikke Den franske revolusjonen og Paris med et ord, men viste til den kristne arven fra England med «Magna Charta Libertatis».

2. Hvordan har dette utviklet seg i løpet av årene som har gått?
Som en vil forstå var dette et helt fundamentalt oppgjør med alt som ville nekte det vanlige menneske deres åndelige og samfunnsmessige rette frihet og orden. Den beste verden noensinne har sett. I Worms runger Luthers røst igjen med de samme tanker som lød i Jerusalem ca. 1400 år før: Du skal lyde Gud mer enn mennesker! Og den verden som skaptes på dette fundament skildrer Olav Valen-Sendstad slik: "Å komme over i den protestantiske verden fra de to nevnte er å komme til en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal, demokratisk, sosiologisk sett svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme og de frie nådegavers utfoldelse.
I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privat-kapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot ekstrem sosialisme og kollektivisme. Både i Norden, i det vestlige kontinentale Europa, England og USA ser man" - at Europa finner sin egen vei "Velferdsstaten" " i forhold både til kommunismen (Moskva) og fascismen (Rom)." (uth. av red.)
Når man har merket seg og forstått det overfor siterte, bør man lese sakte videre hans sterke advarsel som kom i 1952:
"Så lenge de protestantiske folk kjenner seg bundet til sin historiske arv, tradisjon, kristendom og kultur, kan disse innflytelser og den megen forvirring ikke få nevneverdig betydning. Helt annerledes blir det fra den tid disse folk åndelig og mentalt taper kontakten med sin fortid. Da dukker ikke bare Moskvas og Roms "5te-kolonner" opp i ly av den politiske og religiøse frihet (som de selv er svorne fiender av), men deres ideer og idealer søkes omplantet i vår jord - " både på det politiske og det kirkelige område. Og han fortsetter: "Med den ateistiske materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske" teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende." (uth. av red

3. Hvilken betydning har Luther i dag for det kristne fundament?
Det ligger igjen sterke føringer i lovgivning, tanker og holdninger tross alt. Men etter det som har skjedd med rettferdiggjørelseslæren  i DNK etter avtalen med katolikkene, avtalen om forståelsen av kirken og  bispeembedet m.m., ser en at Norge er på god fart tilbake til ROM i kirke  - og i samfunnssammenheng byråkratiseres vi av sosialismen inn i  nye totalitære styreformer. Olav Valen-Sendstad forstod saken helt prinsipielt i dypet og i de store historiske perspektiv - og han maktet derfor å møte nazimakten ved å formulere "Kirkens Grunn" i 1942 - og hans ord har stor gyldighet for oss i dag. En tilbakevending til dette fundament er vår eneste redning - ellers ødelegges alt trosliv og den kristne nasjonalstat.

4. Hvilken betydning har Luther i dag for samfunnet?
Det har jeg vel allerede svart på. Jeg er redd innflytelsen etter hvert svekkes så kraftig at man ikke lenger blir nådd av det frigjørende Ordets budskap fra sjelens innerste til hele vår samfunnsform og styring. Vi ser hvordan ånds- og samfunnskrefter gjør hva de kan for å rive ned vår frihetsarv og forberede oss for det store europeiske og etter hvert globale babelske fellesskap hvor man ikke lenger tilber den èneste levende og sanne Gud, men enes om et avguderi av verste undertrykkende merke. Kirkepolitikken og KRL-faget er et viktig ledd i dette perspektivet om man skjønner det eller ikke. Man øyner konturene av den endelig antikrist.
Derfor har vi i Akademi for kristen folkeopplysning vært svært opptatt av å møte disse kreftene med god forkynnelse og informasjon. Og i det siste har noen av oss startet denne www.Kommentar-Avisa.no for å yde vår skjerv mot denne uhyggelige utviklingen. En stor opplevelse var det i sommer da vi fikk være med på en tur i "Luthers fotspor" og vi skal gjerne være med å markere de fortsatt i norsk kristen- og samfunnsliv.
La oss aldri glemme at bare der «hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet» og det fikk vi og får vi bare i fra vårt bibelske evangeliske-lutherske fundament.