Organisasjonsfrihet, pressefrihet m.fl. i fare

Av Jørgen Høgetveit

Jeg gjør med dette pressen oppmerksom på Harald Stanghelles artikkel "Den intolerante toleranse" i Aftenposten 17.2.2004 på ledersiden. Hans konklusjon er meget riktig og leseverdig og en meget betimelig advarsel for ethvert frihetselskende menneske. Han skriver: "- virker den makt de intolerante tolerante ønsker å utøve overfor et lite trossamfunn, direkte skremmende” - - - "forandrer ikke dette inntrykket, selv om Ap. lederen tok avstand fra sine partifellers ønske om å bruke statens maktmidler i kampen mot Misjonsforbundet. For vi mer enn aner den kompakte majoritets klamme krav om ikke å ha andre holdninger enn den til enhver tid allment aksepterte."

Kort sagt er dette slutten på en lovutvikling som startet i 1978 med Likestillingsloven. Jeg vil så sterkt jeg kan be dere om å la deres bibliotek ordne med foredraget prof. dr. Erling Danbolt holt på Geilomøtet 12. januar 1978. (Ønsker om kopi kan ringes til 379 30 269 eller faks 379 30 157) Foredraget het "Ideologi og lovgivning - Likestillingsloven - Ot.prop. nr. 1/77-78 og hadde helt klare konklusjoner om hva denne loven ville føre til - og som vi nå ser klare resultater av i dag - fra familieliv til foreldrerett, organisasjons- og pressefrihet.

Han omtaler loven som en totalitær fullmaktslov - og man øyner kanskje at den svenske statsråd Rosequist får oppfylt sine ord som mange mer tok som en grovkornet spøk: "Norge den siste Sovjetstat." Vi er på vei dit, om man nå ikke våger å skjønne og kjempe for den rette "frihet og orden" som Grunnloven (Norges firhetsbrev) gir oss.

* * * * *

Prof. Danbolt slår fast (s. 4) av loven skal gjelde alle livsområder og har videre følgende overskrifter:

1. Likestillingsnevnden - et ideologisk styringsorgan

2. Foreningsfriheten avskaffes

3. Foreninger under full offentlig kontroll

4. Nemndens myndighet større enn domstolenes

5. Inngrep i trosfriheten

6. "Indre forhold i trossamfunn" underlagt Nemnden

7. Lovens sikte "Det nye kjønnsrollemønster"

8. Lov og hjemmene

9. Ordet "ekteskap" utgår

10. Likestilling og morsbestemt abort

11. Innskrenkning i organisasjonenes frihet

12. Opphever trosfriheten

13. Mot Grunnlovens § 2

14. Kristne friskoler og barnehaver

15. Eneveldig Nemnd

16. Nemndens uinnskrenkede makt

17. Mot tros- og tankefrihet

18. Bakgrunn: Stat/kirke-utredningen

19. Staten skal styre alt religiøst liv

20. Lovens navn har avsporet debatten

Sammendrag

1. Likestillingsloven er ikke sendt ut til høring til de instanser den i særlig grad angår - mannsforeninger og de landsomfattende kristelige organisasjoner - som derfor ikke har fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn på den, får den lagt frem i proposisjons form.

2. Tittelen: "Lov om likestilling" er misvisende. Det sier ikke klar hva den sikter på. For det er ikke "likestilling" i vanlig forstand, men et nytt syn på "likestilling" som vil bli det eneste tillatte. Det sies direkte i prop.: "Utkastets siktemål er . . . å endre holdningene til det tradisjonelle kjønnsrollemønster". Den gjelder altså en innføring av "det nye kjønnsrollemønster" i motsetning til "nedarvede forestillinger begrunnet i andre tiders forhold." D.v.s. det familiemønster som beror på det kristne syn på hjem og familie ut fra det 4. - 6. bud, slik det har vært bestemmende for norsk kulturliv fra kristendommen ble innført i vårt land, og bekreftet i Grunnloven § 2.

3. Loven er en ideologisk fullmaktslov som gir en komite på 7 medlemmer oppnevnt for 6 år av gangen uinnskrenket myndighet til å gjennomføre loven ut fra den definisjon den til enhver tid gir begrepet "likestilling" dvs "det nye kjønnsrollemønster."

4. De enkelte paragrafer kan tolkes meget forskjellig, hvordan bestemmer Nemnden. Loven gjelder på alle samfunnsområder, men skal ikke håndheves i hjemmet. Den unntar bare "indre anliggender" i trossamfunn, og "rent personlige forhold", men det er bare Nemnden som avgjør hva som er "indre anliggender" eller "rent personlige forhold."

5. Loven opphever foreningsfriheten som vårt folk alltid har ansett som en selvfølge. Foreningen skal ikke bare være "tvekjønnet", alle uten unntagelse, (som Nemnden i enkelte tilfeller kan bevilge). De skal også adlyde Nemndens forordninger ut fra det den bestemmer å anse som likestillingskrav dvs "kjønnsrollekrav".

6. Nemnden avgjør hvordan loven skal tolkes, både nu og senere, "gjennom en gradvis endring av praksis."

7. Nemnden er uavhengig av både Kongen og Stortinget.

8. Nemnden blir en ny styringsinnstans ved siden av Regjering og Storting og vårt vanlige rettsapparat. Den har myndighet til å gripe inn på alle samfunnsområder ut fra sin egen tolkning av loven, uavhengig av vårt parlamentariske system. Den er uavsettelig i sin 6-årige funksjonstid, og ikke underlagt parlamentarisk kontroll.

9. Nemnden kan anmelde overtredelser på grunnlag av loven og den mening den selv legger i den.

10. Den kan "foreta slik gransking og besiktigelse som de finner påkrevet for å utøve sine gjøremål etter loven. Om nødvendig kan det kreves (!) hjelp av politiet." § 14 annen passus.

11. "Nemndas vedtak skal grunngis samtidig som det treffes. Vedtaket kan ikke påklages, men kan bringes inn for domstolene etter vanlige regler for straff "med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler", og "Bot kan idømmes selskap, forening eller stiftelse på hvis vegne overtredelsen er foretatt . . ." første og tredje passus.

12. Det som bekymrer oss mest er den innskrenkning i tros-, samvittighets- og tankefrihet og den diktatoriske myndighet som tilleggs Nemnden. Det er et inngrep i åndsfriheten som rekker langt ut over de kristelige organisasjoners rekker, og som man bare finner i rent totalitære regimer. Og det strider både mot Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen av 1948.*

18.02.2004